Thorvald Meyers gate: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Oslo, Thorvald Meyers gate-5.jpg|Thorvald Meyers gate sett nordover fra [[Sannergata]].|Roy Olsen|2019}}

'''[[Thorvald Meyers gate]]''' på [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] i bydel [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]] i [[Oslo]]  går fra [[Biermanns gate]] til [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]], og er oppkalt etter grosserer [[Thorvald Meyer]] (1818–1909). Etter at Meyer i 1861 hadde kjøpt den nordlige delen av Grünerløkka av [[Hans Fredrik Grüner]], ble området nøye planlagt, og han bekostet samtidig opparbeiding av ei stor gate som gikk gjennom området. Gata fikk først navnet ''Gaden af 25. april 1861'', men fikk navn etter Thorvald Meyer allerede i 1864.

Gata har, i likhet med parallellgata [[Markveien (Oslo)|Markveien]], laveste husnummer lengst fra sentrum, og er på den måten ulik nesten alle andre gater i byen. Thorvald Meyers gate er sammen med Markveien Grünerløkkas viktigste forretningsgate og har et bredt utvalg av butikker, kafeer og restauranter. Tre parker er anlagt ved gata: [[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]], [[Olaf Ryes plass]] og [[Schous plass]]. Den første trikkelinja var hestesporveien som kom 18. mars 1878 og gikk gjennom gata fra Nybrua til sporveiens stall i nr. 49. Året etter ble linja forlenget til [[Beierbrua]]. I nr. 49 var det vognhall, smie og stall for 50 hester. Stallen ble nedlagt i 1899, men huser i 2010 Sekkecentralen som har restaurert deler av anlegget. I 2010 går trikkelinjene 11, 12 og 13 gjennom store deler av Thorvald Meyers gate.

|1

|Bygning for [[Foss Spinderi]] 1856 til 1880, 1881 til 1926/1927 [[Den Norske Hesteskosømfabrik]], senere annen virksomhet til bygningen ble revet i 1960-åra til fordel for dagens [[OBOS]]-høyblokk.ref nr. 5.

|

|[[Fossheim borettslag]] ([[OBOS]]), ark. [[Erik Eikrann]]. 159 leiligheter.

|

|[[Paulus kirke]], sognekirke for området. Ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Freda i 2006.

|Freda i 2006. Nybygg som står blant eldre gårder. Tidligere bygård revet i 1990-åra for å bygge eldreboliger, noe som ikke ble realisert. I bakre bakgård til tidligere gård lå et lompebakeri, og i framre bakgård en enkel garasje.  

|Oppr. [[Grünerløkka brannstasjon]] og [[Grünerløkka politistasjon|politistasjon]]. Nå [[Grünerløkka eldresenter]]. Ark. [[Jakob Wilhelm Nordan]].

|Freda i 2006.

|omkr. 1870–1900

|[[Edvard Munch]] flyttet fra Pilestredet i Kristiania sentrum til den da relativt nyetablerte bydelen Grünerløkka og Thorvald Meyers gate 48 i 1875

|Oppr. stall, vognhall og verksted for [[Grünerløkklinjen]] (hestesporvogn), ark. [[Henrik Thrap-Meyer]]. Senere [[Sekkecentralen (Oslo)|Sekkecentralen]]. Restaurert i 1990-åra.

|Ved folketellingen i 1885 er [[Bertha Ræstad]], senere skuespiller og broren [[Arnold Ræstad]] (1878-1945), utenriksminister 1921-22, oppført på denne adressen.

|Bygning med fire basarboder, ark. [[Paul Kristensen (arkitekt)|Paul Kristensen]]. Tidl. kullager på den store indre gårdsplassen.

|83 A ligger ut mot gata. Det er to bakbygninger, nr. 83 B og 88 C.