Tinnosbanen: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Historikk: struktur
(→‎Historikk: struktur)
Linje 8: Linje 8:
Det var planer om en jernbane mellom Notodden og Tinnoset via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte å prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men  17. juli 1907 fikk [[Rjukanbanen]] og Tinnosbanen konsesjon i [[Stortinget]] for å frakte kunstgjødsel fra Norsk Hydros anlegg på Rjukan til Notodden for videre transport på lektere til kysten.  
Det var planer om en jernbane mellom Notodden og Tinnoset via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte å prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men  17. juli 1907 fikk [[Rjukanbanen]] og Tinnosbanen konsesjon i [[Stortinget]] for å frakte kunstgjødsel fra Norsk Hydros anlegg på Rjukan til Notodden for videre transport på lektere til kysten.  


Banen var ferdig og ble tatt i bruk for Norsk Hydros transporter allerede 18. februar 1908, men ble offisielt åpnet først 9. august 1909. Den ble elektrisifisert i 1911, som Norges første elektriske [[Normalsporet jernbane|normalsporede jernbanelinje]].
Denne transportkjeden var opprinnelig:
 
Fram til 1. juli 1920 var banen en privat jernbane for Hydro som dekket selskapet transportbehov mellom Rjukan og havnen på [[Menstad]]. Vanlig trafikk ble igangsatt i 1917 og i 1920 ble banen overtatt av [[NSB]] og ble offisielt en del av Bratsbergbanen.
 
Siste passasjertog gikk til Tinnoset 31. desember 1990, og siste godstog i rjukantrafikken gikk 4. juli 1991, som også var siste dag med anløp av Storegut i ordinær trafikk.
 
[[Tinnegrend stoppested|Tinnegrend]] stasjonsbygning brant ned til grunnen 1. juli 2012. To menn, eieren og en medhjelper, ble dømt til fengselsstraff for forsøk på forsikringssvindel.
 
Banen har ni bruer. De lengste er brua over Hjuksa (164 m), Storemo bru (67,65 m) og Gaupespranget bru (54 m).  Strekningen har ni tunneler. Disse er Hjukse II (100 m), Skogen (116 m), Gjestrud (51 m), Notodden søndre (155 m), Notodden nordre (235 m), Kirkedalen (248 m), Grønvollfoss S (47 m), Grønvollfoss N (194 m) og Kleivdal (23 m).
 
Transportkjeden var opprinnelig:
* [[Rjukanbanen]] fra [[Rjukan stasjon]] til [[Mæl stasjon]], 16 km
* [[Rjukanbanen]] fra [[Rjukan stasjon]] til [[Mæl stasjon]], 16 km
* Jernbanefergene over [[Tinnsjø]] fra Mæl til Tinnoset, 30 km
* Jernbanefergene over [[Tinnsjø]] fra Mæl til Tinnoset, 30 km
* Tinnosbanen fra Tinnoset til Notodden, 34 km
* Tinnosbanen fra Tinnoset til Notodden, 34 km
* [[Telemarkskanalen]] fra Notodden til Skien, 54 km med lektere
* [[Telemarkskanalen]] fra Notodden til Skien, 54 km med lektere
=== Åpning ===
Banen var ferdig og ble tatt i bruk for Norsk Hydros transporter allerede 18. februar 1908, men ble offisielt åpnet først 9. august 1909. Den ble elektrisifisert i 1911, som Norges første elektriske [[Normalsporet jernbane|normalsporede jernbanelinje]].
Banen har ni bruer. De lengste er brua over Hjuksa (164 m), Storemo bru (67,65 m) og Gaupespranget bru (54 m).  Strekningen har ni tunneler. Disse er Hjukse II (100 m), Skogen (116 m), Gjestrud (51 m), Notodden søndre (155 m), Notodden nordre (235 m), Kirkedalen (248 m), Grønvollfoss S (47 m), Grønvollfoss N (194 m) og Kleivdal (23 m).
=== Bratsbergbanen ===
Fram til 1. juli 1920 var banen en privat jernbane for Hydro som dekket selskapet transportbehov mellom Rjukan og havnen på [[Menstad]]. Vanlig trafikk ble igangsatt i 1917 og i 1920 ble banen overtatt av [[NSB]] og ble offisielt en del av Bratsbergbanen.


I 1917 ble [[Bratsbergbanen]] åpnet mellom [[Borgestad stasjon]] og Notodden, og erstattet lektertrafikken mellom [[Skien]] og Notodden. Notodden stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.
I 1917 ble [[Bratsbergbanen]] åpnet mellom [[Borgestad stasjon]] og Notodden, og erstattet lektertrafikken mellom [[Skien]] og Notodden. Notodden stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.
Linje 28: Linje 26:
Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (banemerke T.P.B.), hvor staten eide 55 % og Norsk Hydro 45 %. Dette selskapet eksisterte fram til 1. juli 1955, da hele strekningen ble en ren statsbane. Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt. Det ble kjørt tømmertog fra [[Gransherad stasjon|Gransherad]] fra 18. februar 1992 og fram mot våren/sommeren 1993.
Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (banemerke T.P.B.), hvor staten eide 55 % og Norsk Hydro 45 %. Dette selskapet eksisterte fram til 1. juli 1955, da hele strekningen ble en ren statsbane. Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt. Det ble kjørt tømmertog fra [[Gransherad stasjon|Gransherad]] fra 18. februar 1992 og fram mot våren/sommeren 1993.


=== Nedleggelse ===
Siste passasjertog gikk til Tinnoset 31. desember 1990, og siste godstog i rjukantrafikken gikk 4. juli 1991, som også var siste dag med anløp av Storegut i ordinær trafikk.
[[Tinnegrend stoppested|Tinnegrend]] stasjonsbygning brant ned til grunnen 1. juli 2012. To menn, eieren og en medhjelper, ble dømt til fengselsstraff for forsøk på forsikringssvindel.
=== Verdensarv ===
Jenbaneverket har begynt å oppgradere Tinnosbanen mellom Tinnoset og Notodden slik at linjen skal bli kjørbar. Banen er en del av [[verdensarven]] innenfor [[Rjukan-Notodden industriarv]].
Jenbaneverket har begynt å oppgradere Tinnosbanen mellom Tinnoset og Notodden slik at linjen skal bli kjørbar. Banen er en del av [[verdensarven]] innenfor [[Rjukan-Notodden industriarv]].


Skribenter
95 484

redigeringer