Tofta (Harstad)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 13. sep. 2014 kl. 11:22 av Gunnar Reppen (samtale | bidrag) (Ny artikkel)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre{thumb høyre|bildenavn.jpg|Bildetekst kommer her. |Ukjent fotograf.}} Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre{thumb høyre|bildenavn.jpg|Bildetekst kommer her. |Ukjent fotograf.}} Tofta er en bynær bygd i Harstad. Navnet er antagelig avledet av ordet tuft eller tufter. Det var på Tofta de første tuftene i Kjellusbygda kom.

I praksis ser man gjerne på Tofta, Høgforsen og Kjellhus (Kilhus) som ei bygd, og fellesbetegnelsen blant folk flest er oftest Kjellhusbygda (eller Kilhusbygda). I Trondenes Bygdebok av Trygve Lysaker, står det at Bergseng (Tofta og Høgforsen) ble ryddet i tidlig middelalder (12.-13. århundre). Før den tid var området antagelig en del av Berg. Etter Svartedauen (1349) ble gården liggende øde som de andre innenlandsgårdene i distriktet og ble brukt som beite- og utslåttemark fra prestegården på Trondenes, Berg og Sama.Så seint som omkring 1720 flyttet den første leilendingen til Bergseng etter ødegårdstiden. (Ellers er det en vanlig oppfatning at bare de to nederste gårdene som nå tilhører Tofta - det som Henrik Pedersen kjøpte fra Viken og som han senere delte på de to yngste sønnene sine, tvillingene Klaus Peder Henriksen og Ole Andreas Henriksen - har tilhørt Viken. En del av det som nå kalles for "bydelen" Bergseng har også tilhørt Viken (Mustaparta-eiendommen).

Også i praksis har folk på Tofta, Høgforsen og Kjellhus følt seg som ei bygd. Felleskapstanken har gitt seg utslag i flere vellykkede prosjekter. Den mest iøynefallende er oppslutningen om Kilhus Samvirkelag, som i ca 70 år var bygdas egen allsidige landhandel. Man hadde Kilhus skytterlag med egen skytterbane, ungdomslag, feavlslag (felles oksehold), fotballag og fremfor alt en aktiv sanitetsforening for bygdas kvinner. Etableringen av Kilhus grendehus på Åsegarden var også et fellesprosjekt for Tofta, Høgforsen og Kjellhus.

Det som i dag heter Bergseng, kaller bygdeboka Berg, da området fra gammelt tilhørte gårdene på Berg. Det er sagt at det var Trondenes Kraftverk som først begynte å bruke navnet Bergseng i nyere tid da man prosjekterte strømnettet for det nye boligområdet, som i 1945 bare hadde fem bolighus.


Tofta regner vi i dag starter ved grensegjerdet til Bergseng skole. Toftabakken er den gamle bygdeveien som går gjennom Tofta og Høgforsen. Dette var i sin tid hovedveien inntil ny vei ble lagt utenom bebyggelsen i slutten av 1920-årene. Da ble det også bygd ny bru over Bergselva (Bergsbrua) som erstatning for den gamle fra 1805 som lå ca. 100 meter lenger opp langs elva. Bru over elva var viktig, da beboerne i Kjellhusbygda fra gammelt av var avhengige av fiske. Og deres båtplasser var i Samasjøen.

Tofta gravlund

Tidlig på 1900-tallet anla Trondenes kommune Tofta Gravlund etter at det ble plassmangel på kirkegården ved Trondenes kirke. Da det også ble plassmangel på Tofta, anla Harstad kommune egen gravlund på Samamoa. Da også ble for liten, utvidet man kirkegården på Trondenes, der det også ble bygd et krematorium på 1960-tallet Tofta Gravlund ble samtidig erklært fredet.

Etter beslutning i Harstad kommunestyre 25. november 2010 ble det utarbeidet reguleringsplan for et nytt område på Tofta til utvidelse av de to gravlundene i området. Denne ble opparbeidet i 2014 og ligger nært opp til de to eldre gravlundene. Tofta nye gravlund er ment å bli gravsted for sentrumsområdene i Harstad. Den omfatter et areal på totalt 38 dekar og vil gi 2500 nye gravplasser, og den vil bli knyttet sammen med Harstad gravlund med bru over Bergselva.

Kirketukt på Tofta

  • Bygdeboka forteller at Johannes var kranglevoren og ble stevnet til tings for flere saker. Blant annet for æreskjelling fordi han hadde beskyldt presten, Hans Falster, for å lyve i kirka, og ble dømt for det. Også hans kone måtte bøte på tinget og svare for "kirkeforsømmelser". Det hjalp ikke å skylde på at hun hadde mange barn og ingen tjenestehjelp.
  • Bygdeboka har også en historie om den første oppsitteren på Tofta, Mads Mikkelsen, etter at bygda hadde ligget øde i flere hundre år. Han var forlovet med Kirsten Halvorsdtr. Hun skulle ha barn, og de hadde ikke rukket å gifte seg før han døde i 1734. For denne "usømmeligheten" ble hun innstevnet for sommertinget på Røkenes og dømt til å betale bot eller stå i gapestokk to prekensøndager på Trondenes.

Les mer om Tofta

Kilder

  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok.
  • Research: Gunnar Reppen og Gunhild Hanssen

[[Kategori:Bygder]