Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 184
redigeringer
Togulykka ved Knipstugu 1. mai 1940 (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. feb. 2021 kl. 13:46
, 4. feb. 2021ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Togulykka ved Knipstugu 1. mai 1940|Natt til 1. mai 1940]] inntraff ei stygg togulykke ved garden [[Knipstugu (Lesja gnr. 31|Knipstugu]] på [[Lesjaverk]]. Dette var under den usystematiske tilbaketrekkinga av [[Felttoget_i_Norge_1940|engelske og norske styrker som hadde forsvart Austlandet]] sidan det tyske angrepet starta 9. april. | [[Togulykka ved Knipstugu 1. mai 1940|Natt til 1. mai 1940]] inntraff ei stygg togulykke ved garden [[Knipstugu (Lesja gnr. 31|Knipstugu]] på [[Lesjaverk]]. Dette var under den usystematiske tilbaketrekkinga av [[Felttoget_i_Norge_1940|engelske og norske styrker som hadde forsvart Austlandet]] sidan det tyske angrepet starta 9. april. | ||
Jernbanen var sentral i denne operasjonen, men tyske luftangrep førte ofte til linjebrot som stoppa trafikken. Dei siste kampane mellom allierte og tyske styrkar gjekk føre seg på [[Dovre]] om ettermiddagen 30. april. Da klarte dei engelske å stoppe tyskarane lege nok til at avdelingane kunne trekke seg over [[Dombås]] og vidare vestover. Eit tog med to lokomotiv stod i dekning i den nordre [[Dombåstunnelen|Dombåstunnelen]] med stortparten av dei siste engelske avdelingane som skulle evakuerast. Det venta på at eit linjebrot ved [[Lesjaskog stasjon]] skulle bli reparert. Det skjedde i 17.00-tida, og toget gjekk frå Dombås i 23.00-tida. Det stoppa på [[Lesja stasjon]] for å ta på ca. 350 norske soldatar, dei fleste tilhøyrande [[Gudbrandsdalens øvingsavdeling]]. | Jernbanen var sentral i denne operasjonen, men tyske luftangrep førte ofte til linjebrot som stoppa trafikken. Dei siste kampane mellom allierte og tyske styrkar gjekk føre seg på [[Dovre]] om ettermiddagen 30. april. Da klarte dei engelske å stoppe tyskarane lege nok til at avdelingane kunne trekke seg over [[Dombås]] og vidare vestover. Eit stort tog med to lokomotiv stod i dekning i den nordre [[Dombåstunnelen|Dombåstunnelen]] med stortparten av dei siste engelske avdelingane som skulle evakuerast. Det venta på at eit linjebrot ved [[Lesjaskog stasjon]] skulle bli reparert. Det skjedde i 17.00-tida, og toget gjekk frå Dombås i 23.00-tida. Det stoppa på [[Lesja stasjon]] for å ta på ca. 350 norske soldatar, dei fleste tilhøyrande [[Gudbrandsdalens øvingsavdeling]]. | ||
I god tid før toget gjekk vart lina sikra ved at jernbanens folk køyrde foran med dressin. Men denne dagen, 30. april heldt tyskarane fram med den intense bombinga for å få øydelagt kommunikasjonane utover kvelden, og ei stor bombe trefte jernbanen om lag 200 meter aust for Knipstugu i tida mellom dressinen hadde passer og toget kom. Ingen var derfor merksam på øydelegginga av jernbanelina og kunne varsle toget, som gjekk rett i bombekrateret kl. 01.15 natt til 1. mai. Båe lokomtiva og det forreste vogna velta, det braut ut brann og 7 briter og 4 nordmenn omkom. | I god tid før toget gjekk vart lina sikra ved at jernbanens folk køyrde foran med dressin. Men denne dagen, 30. april heldt tyskarane fram med den intense bombinga for å få øydelagt kommunikasjonane utover kvelden, og ei stor bombe på 250 kg trefte jernbanen om lag 200 meter aust for Knipstugu i tida mellom dressinen hadde passer og toget kom. Ingen var derfor merksam på øydelegginga av jernbanelina og kunne varsle toget, som gjekk rett i bombekrateret kl. 01.15 natt til 1. mai. Båe lokomtiva og det forreste vogna velta, det braut ut brann og 7 briter og 4 nordmenn omkom. | ||
{{sitat|Sume av dei engelske soldatane var så forbrent at armar, bein og hugu var borte. Det var att litt av kleda i armholene så ein såg om det var norske eller engelske militærklede. Likeså var [[Sverre Brenden (1919-1940)|Sverre Brenden]] forbrendt, og det var berre ved obduksjonen dei fann ut det var han. To mann sat fast bak på lokomotivet og måtte skytast.<ref>Amundgård 1993 side 48.</ref>}} | {{sitat|Sume av dei engelske soldatane var så forbrent at armar, bein og hugu var borte. Det var att litt av kleda i armholene så ein såg om det var norske eller engelske militærklede. Likeså var [[Sverre Brenden (1919-1940)|Sverre Brenden]] forbrendt, og det var berre ved obduksjonen dei fann ut det var han. To mann sat fast bak på lokomotivet og måtte skytast.<ref>Amundgård 1993 side 48.</ref>}} | ||