Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
korr.
Ingen redigeringsforklaring |
(korr.) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tollef Kilde.jpg|Tollef Kilde|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Tollef Kilde.jpg|Tollef Kilde|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Kilde gård Åmot.jpg|Slektsgården Kilde|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | {{thumb|Kilde gård Åmot.jpg|Slektsgården Kilde|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | ||
'''[[Tollef Kilde]]''', også kjent som ''Tollef Hansen Kilde'', (født 17. juli 1853 i [[Åmot kommune]], død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av [[Glomma]] og bygging av jernbane mellom [[Rena (tettsted)|Rena]] og [[Trysil]], samt som initiativtaker til [[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]]. | <onlyinclude>'''[[Tollef Kilde]]''', også kjent som ''Tollef Hansen Kilde'', (født 17. juli 1853 i [[Åmot kommune]], død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av [[Glomma]] og bygging av jernbane mellom [[Rena (tettsted)|Rena]] og [[Trysil]], samt som initiativtaker til [[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]]. | ||
</onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Tollef Kilde var av en gammel østerdalsslekt og var sønn av skogeier Hans Tollefsen Kilde (1822–1882) og Oline Haagensdatter Grini (1827–1871). Han gikk på folkeskolen på [[Rena (tettsted)|Rena]], og deretter på [[Sagatun folkehøgskole]] i [[Hamar]] før han utdannet seg som agronom ved [[Landbrukshøgskolen på Ås|Den høiere landbruksskole på Ås]] og som forstmann ved forstakademiet i Tharandt i [[Tyskland]]. | Tollef Kilde var av en gammel østerdalsslekt og var sønn av skogeier Hans Tollefsen Kilde (1822–1882) og Oline Haagensdatter Grini (1827–1871). Han gikk på folkeskolen på [[Rena (tettsted)|Rena]], og deretter på [[Sagatun folkehøgskole]] i [[Hamar]] før han utdannet seg som agronom ved [[Landbrukshøgskolen på Ås|Den høiere landbruksskole på Ås]] og som forstmann ved forstakademiet i Tharandt i [[Tyskland]]. | ||
I 1878 overtok han driften av slektsgården [[Kilde (Åmot)|Kilde]] og han kalt seg for bonde og skogbruker hele livet. De økonomiske nedgangstidene | I 1878 overtok han driften av slektsgården [[Kilde (Åmot)|Kilde]] og han kalt seg for bonde og skogbruker hele livet. De økonomiske nedgangstidene på 1920-tallet førte til at han i 1927 måtte gi opp slektsgården Kilde. Den ble for øvrig tatt tilbake på odel av hans sønnesønn i 1938. | ||
== Lokal næringsutvikling == | == Lokal næringsutvikling == | ||
<onlyinclude> | |||
Kilde var en framsynt mann med mange store planer for utvikling av næringsliv og kommunikasjoner i [[Østerdalen]], og han var en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer. Særlig tok han utgangspunkt i hjembygda Rena, og sørget blant annet for at stedet fikk en regueringsplan, langt tidligere enn hva som var vanlig for tilsvarende steder. | Kilde var en framsynt mann med mange store planer for utvikling av næringsliv og kommunikasjoner i [[Østerdalen]], og han var en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer. Særlig tok han utgangspunkt i hjembygda Rena, og sørget blant annet for at stedet fikk en regueringsplan, langt tidligere enn hva som var vanlig for tilsvarende steder. | ||
Kilde arbeidet aktivt for utvikling av skoletilbudet og aksepterte ikke at man på landsbygda skulle ha et dårligere skoletilbud enn i byene. Dette førte blant annet til at Rena allerede i 1905 fikk en stor moderne [[Folkeskole|folke]]- og [[middelskole]], arkitekt var [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Denne bygningen ble senere en del av anlegget til [[Høgskolen i | Kilde arbeidet aktivt for utvikling av skoletilbudet og aksepterte ikke at man på landsbygda skulle ha et dårligere skoletilbud enn i byene. Dette førte blant annet til at Rena allerede i 1905 fikk en stor moderne [[Folkeskole|folke]]- og [[middelskole]], arkitekt var [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Denne bygningen ble senere en del av anlegget til [[Høgskolen i Innlandet]], avdeling Rena. | ||
Han så at Rena trengte elektifisering og en stor og stabil krafttilførsel og det skulle kunne utvikles industri på stedet, og presset igjennom utbyggingen av [[Osfaldet kraftverk]] i årene 1911 til 1914. | Han så at Rena trengte elektifisering og en stor og stabil krafttilførsel og det skulle kunne utvikles industri på stedet, og presset igjennom utbyggingen av [[Osfaldet kraftverk]] i årene 1911 til 1914.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg|Rena med [[Rena kartongfabrikk|den nye kartongfabrikken]] ved [[Glomma]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}} | {{thumb|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg|Rena med [[Rena kartongfabrikk|den nye kartongfabrikken]] ved [[Glomma]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}} | ||
{{Utdypende artikkel|Rena kartongfabrikk}} | {{Utdypende artikkel|Rena kartongfabrikk}} | ||
| Linje 39: | Linje 40: | ||
* [https://nbl.snl.no/Tollef_Kilde Tollef Kilde] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Tollef_Kilde Tollef Kilde] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* [https://www.nrk.no/ho/visjonaeren-tollef-kilde-1.12534894 Ville ha dampbåt og casino på Glomma], nrk.no 4. september 2015 | * [https://www.nrk.no/ho/visjonaeren-tollef-kilde-1.12534894 Ville ha dampbåt og casino på Glomma], nrk.no 4. september 2015 | ||
* {{hbr1-1|pf01037066000973|Tollef Kilde}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Kilde, Tollef}} | {{DEFAULTSORT:Kilde, Tollef}} | ||
| Linje 56: | Linje 58: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1947]] | [[Kategori:Dødsfall i 1947]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{ | {{F1}} | ||