Administratorer, Skribenter
44 887
redigeringer
m
→Tolderoddens beboer- og bygningshistorie
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Mye tyder på at bygningen er en bygningshistorisk forløper for Herregården. Undersøkelser av tømmeret har vist at noen bjelkelagsstokker ble felt vinteren 1667-68. I 1664-65 skal Ida Lange ha avgitt en bekvem plass til bygging av tollbod i en bukt av Larviksfjorden. Tollregnskapene fra 1670/71 forteller at tollboden ble så kostbar at staten overlot eiendomsretten til tolleren mot delfinansiering. Den gang tilhørte tolleren byens øvre sosiale skikt og drev gjerne egen handel. Rundt 1670 var tidene gode for handel og fortjeneste. I de påfølgende tiårene ble kårene trangere og tollernes status ble omdefinert gjennom enevoldsmaktens reformer. Sammenblandingen av privat kjøpmannskap og statlige embeter vek langsomt plassen for en mer moderne oppfatning av embetsverkets uavhengighet. Tollerodden har sett hele denne historiske utviklingen. | Mye tyder på at bygningen er en bygningshistorisk forløper for Herregården. Undersøkelser av tømmeret har vist at noen bjelkelagsstokker ble felt vinteren 1667-68. I 1664-65 skal Ida Lange ha avgitt en bekvem plass til bygging av tollbod i en bukt av Larviksfjorden. Tollregnskapene fra 1670/71 forteller at tollboden ble så kostbar at staten overlot eiendomsretten til tolleren mot delfinansiering. Den gang tilhørte tolleren byens øvre sosiale skikt og drev gjerne egen handel. Rundt 1670 var tidene gode for handel og fortjeneste. I de påfølgende tiårene ble kårene trangere og tollernes status ble omdefinert gjennom enevoldsmaktens reformer. Sammenblandingen av privat kjøpmannskap og statlige embeter vek langsomt plassen for en mer moderne oppfatning av embetsverkets uavhengighet. Tollerodden har sett hele denne historiske utviklingen. | ||
Iver Lauritzen Lym var toller i 1669. Fra 1673 til 1685 Johannes de Rohde. Fra 1686 til 1789 var Tollerodden eid av fire tollere på rad: Torben Grønvold, Arnt Kierulf, Claus Hartvig Bisgaard og Carl Fredrik Gether. Toller Arnt Kierulf var en fargerik personlighet som i 1730-årene ble arrestert for underslag av tollkassen | Iver Lauritzen Lym var toller i 1669. Fra 1673 til 1685 Johannes de Rohde. Fra 1686 til 1789 var Tollerodden eid av fire tollere på rad: Torben Grønvold, Arnt Kierulf, Claus Hartvig Bisgaard og Carl Fredrik Gether. Toller Arnt Kierulf var en fargerik personlighet som i 1730-årene ble arrestert for underslag av tollkassen. Bygningen var tollernes bolig og samtidig byens tollbod, en enestående kontinuitet og eierrekke og funksjon. Huset var på 1700-tallet i to fulle etasjer med høyt helvalmet tak og to lave sidefløyer omkring et gårdsrom på baksiden. En inngjerdet hage var tilknyttet gårdsrommet. | ||
Huset hadde gjennomgående midtgang og er antakelig Norges eldste gjenværende midtgangsbygning. Anleggets form var svært moderne i 1600-årenene og ble kalt ”italiensk stil”. I 1670-årene dukker de første midtgangsplanene opp i norske byer som Christiania, Trondhjem – og Larvik. bare få år tidligere fullførte den franske arkitekten Leveau lystslottet Vaux le Vicomte som ofte regnes som det historiske utgangspunktet for utviklingen av den symmetriske midtgangsplanen. Larvik hadde den gangen en nær forbindelse til tidens strømninger i mer sentrale strøk av Europa. | Huset hadde gjennomgående midtgang og er antakelig Norges eldste gjenværende midtgangsbygning. Anleggets form var svært moderne i 1600-årenene og ble kalt ”italiensk stil”. I 1670-årene dukker de første midtgangsplanene opp i norske byer som Christiania, Trondhjem – og Larvik. bare få år tidligere fullførte den franske arkitekten Leveau lystslottet Vaux le Vicomte som ofte regnes som det historiske utgangspunktet for utviklingen av den symmetriske midtgangsplanen. Larvik hadde den gangen en nær forbindelse til tidens strømninger i mer sentrale strøk av Europa. | ||