Tolslåtten (Klæbu): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kildebehov)
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Trenger kilde}}
'''[[Tolslåtten (Klæbu)|Tolslåtten]]''' i [[Klæbu]] i [[Trondheim kommune]] er ei tidligere [[slåttemark]]. Ordet tol er klæbudialekt for torden. På dette stedet ble tre sauer slått i hjel av lynet en gang i tiden, derav navnet. Slåttemarka ligger like sør for myra Klauvsjøåsmyra, oppå [[Målsjøåsen]]. Her er det svart og moldrik jord som gir frodig grasproduksjon i løpet av sommeren. Graset ble slått med ljå av folka på Målsjøåsen og lagt i stakk. Siden ble det hentet på vinterføre med slede og hest, og brukt som vinterfôr. I skjøte for plassen Målsjøåsen står fortsatt denne rettigheten nevnt.
'''[[Tolslåtten (Klæbu)|Tolslåtten]]''' i [[Klæbu]] i [[Trondheim kommune]] er ei tidligere slåttemark. Ordet tol er klæbudialekt for torden. På dette stedet ble tre sauer slått i hjel av lynet en gang i tiden, derav navnet. Slåttemarka ligger like sør for myra Klauvsjøåsmyra, oppå [[Målsjøåsen]]. Her er det svart og moldrik jord som gir frodig grasproduksjon i løpet av sommeren. Graset ble slått med ljå av folka på Målsjøåsen og lagt i stakk. Siden ble det hentet på vinterføre med slede og hest, og brukt som vinterfôr. I skjøte for plassen Målsjøåsen står fortsatt denne rettigheten nevnt.  
 
== Kilder og litteratur ==
 
*Opplysninger fra Astrid Grendstad (2013).


[[Kategori:Klæbu]]
[[Kategori:Klæbu]]

Nåværende revisjon fra 12. jul. 2021 kl. 13:31

Tolslåtten i Klæbu i Trondheim kommune er ei tidligere slåttemark. Ordet tol er klæbudialekt for torden. På dette stedet ble tre sauer slått i hjel av lynet en gang i tiden, derav navnet. Slåttemarka ligger like sør for myra Klauvsjøåsmyra, oppå Målsjøåsen. Her er det svart og moldrik jord som gir frodig grasproduksjon i løpet av sommeren. Graset ble slått med ljå av folka på Målsjøåsen og lagt i stakk. Siden ble det hentet på vinterføre med slede og hest, og brukt som vinterfôr. I skjøte for plassen Målsjøåsen står fortsatt denne rettigheten nevnt.

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Astrid Grendstad (2013).