Tolslåtten (Klæbu): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Tolslåtten (Klæbu)|Tolslåtten]]''' i [[Klæbu]] er ei tidligere slåttemark. Ordet tol er klæbudialekt for torden. På dette stedet ble tre sauer slått i hjel av lynet en gang i tiden, derav navnet. Slåttemarka ligger like sør for myra Klauvsjøåsmyra, oppå [[Målsjøåsen]]. Her er det svart og moldrik jord som gir frodig grasproduksjon i løpet av sommeren. Graset ble slått med ljå av folka på Målsjøåsen og lagt i stakk. Siden ble det hentet på vinterføre med slede og hest, og brukt som vinterfôr. I skjøte for plassen Målsjøåsen står fortsatt denne rettigheten nevnt. | '''[[Tolslåtten (Klæbu)|Tolslåtten]]''' i [[Klæbu]] i [[Trondheim kommune]] er ei tidligere [[slåttemark]]. Ordet tol er klæbudialekt for torden. På dette stedet ble tre sauer slått i hjel av lynet en gang i tiden, derav navnet. Slåttemarka ligger like sør for myra Klauvsjøåsmyra, oppå [[Målsjøåsen]]. Her er det svart og moldrik jord som gir frodig grasproduksjon i løpet av sommeren. Graset ble slått med ljå av folka på Målsjøåsen og lagt i stakk. Siden ble det hentet på vinterføre med slede og hest, og brukt som vinterfôr. I skjøte for plassen Målsjøåsen står fortsatt denne rettigheten nevnt. | ||
[[Kategori:Klæbu kommune]] | == Kilder og litteratur == | ||
*Opplysninger fra Astrid Grendstad (2013). | |||
[[Kategori:Klæbu]] | |||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | |||
[[Kategori:Slåttonn]] | [[Kategori:Slåttonn]] | ||
[[Kategori:Kulturminner]] | [[Kategori:Kulturminner]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 12. jul. 2021 kl. 13:31
Tolslåtten i Klæbu i Trondheim kommune er ei tidligere slåttemark. Ordet tol er klæbudialekt for torden. På dette stedet ble tre sauer slått i hjel av lynet en gang i tiden, derav navnet. Slåttemarka ligger like sør for myra Klauvsjøåsmyra, oppå Målsjøåsen. Her er det svart og moldrik jord som gir frodig grasproduksjon i løpet av sommeren. Graset ble slått med ljå av folka på Målsjøåsen og lagt i stakk. Siden ble det hentet på vinterføre med slede og hest, og brukt som vinterfôr. I skjøte for plassen Målsjøåsen står fortsatt denne rettigheten nevnt.
Kilder og litteratur
- Opplysninger fra Astrid Grendstad (2013).