lokalhistoriewiki.no

Toppen med Toppbakken (Stange gnr. 313/1): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Toppen med Toppbakken (Stange gnr. 313/1) (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. apr. 2024 kl. 13:36

4 860 byte lagt til ,  27 april
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 13: Linje 13:
}}
}}


'''[[Toppen med Toppbakken (Stange gnr. 313/1)|Toppen med Toppbakken]]''' var en gård i [[Romedal sokn|Romedal]] i [[Stange kommune|Stange]] i [[Innlandet fylke|Innlandet]] (Hedmark), beliggende i Fredsvold grunnkrets.
'''[[Toppen med Toppbakken (Stange gnr. 313/1)|Toppen med Toppbakken]]''' var en gård i [[Romedal sokn|Romedal]] i [[Stange kommune|Stange]] i [[Innlandet fylke|Innlandet]] (Hedmark), beliggende i Fredsvold grunnkrets. Gården gikk ofte på handel, sannsynligvis fordi husene etter major Dop (1760-årene) var for store i forhold til jord- og skogbruksareal. Gården lå midt i bygda, med klokkeren som nærmeste nabo. En tid på 1800-tallet var Toppen et oppholdssted for fattigfolk, i regi av fattigkassen.  


==Eiere og brukere==
==Eiere og brukere==
Følgende er etter Romedalboka bind 3<ref>Morthoff, Bjarne. ''Romedalboka''. Utg. Bygdebokkomitéen for Romedal. no#. 1979. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015050548058}}.</ref>:
Følgende er etter Romedalboka bind 3<ref>Morthoff, Bjarne. ''Romedalboka''. Utg. Bygdebokkomitéen for Romedal. no#. 1979. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015050548058}}.</ref>:
Gården Toppen skal tidligere ha vært en ødegård med skyld på 5 lpd. tunge.<ref>Matrikkelen 1787</ref>


'''Brynhild Arnesdatter''' var eier av gården Toppen i perioden rundt 1490 til 1500. Hun var i ekteskap med Ulf Eirikson Segla, som kom fra Løten. Den første registrerte omtalen av gården Toppen dateres til 1496, og denne informasjonen er hentet fra Diplomatarium Norvegicum, bind VII, side 504, som dokumenterer en handel der gården var involvert. I denne transaksjonen delte søstrene Ragnhild og Brynhild Arnesdøtre landeiendom mellom seg. Avtalen fant sted på stedet Segla i Løten. Ved dette skiftet mottok Brynhild Arnesdatter eiendommen Toppen i området Voldsfjerdingsen i Romedal og et skogområde kjent som «Skogegierdeth i Topnestaene» i Hovsfjerdingsen, Løten. Søsteren Ragnhild ble tildelt en eiendom kalt «Lawstad på Fauskar» i Løten. Dagens kunnskap gir ingen klarhet i beliggenheten til denne sistnevnte gården; men basert på antagelser av professor Kolsrud, kan det dreie seg om en forlatt eller lite brukt gård under Segla.
'''Brynhild Arnesdatter''' var eier av gården Toppen i perioden rundt 1490 til 1500. Hun var i ekteskap med Ulf Eirikson Segla, som kom fra Løten. Den første registrerte omtalen av gården Toppen dateres til 1496, og denne informasjonen er hentet fra Diplomatarium Norvegicum, bind VII, side 504, som dokumenterer en handel der gården var involvert. I denne transaksjonen delte søstrene Ragnhild og Brynhild Arnesdøtre landeiendom mellom seg. Avtalen fant sted på stedet Segla i Løten. Ved dette skiftet mottok Brynhild Arnesdatter eiendommen Toppen i området Voldsfjerdingsen i Romedal og et skogområde kjent som «Skogegierdeth i Topnestaene» i Hovsfjerdingsen, Løten. Søsteren Ragnhild ble tildelt en eiendom kalt «Lawstad på Fauskar» i Løten. Dagens kunnskap gir ingen klarhet i beliggenheten til denne sistnevnte gården; men basert på antagelser av professor Kolsrud, kan det dreie seg om en forlatt eller lite brukt gård under Segla.
Linje 65: Linje 67:
'''Nils Larssen Gantzer''' var fra Lillevold. Han brukte Toppen 1743 — 1749. Etter 1747 flyttet han til Lillevold. Han fikk bygsel på klokkergarden Lillevold, og han solgte da Toppen til Ole Olsen fra Østskjerve ved tgl. skjøte av 28. mars 1749 for 260 rdl.
'''Nils Larssen Gantzer''' var fra Lillevold. Han brukte Toppen 1743 — 1749. Etter 1747 flyttet han til Lillevold. Han fikk bygsel på klokkergarden Lillevold, og han solgte da Toppen til Ole Olsen fra Østskjerve ved tgl. skjøte av 28. mars 1749 for 260 rdl.


'''Ole Olsen Østskjerve'''. Han brukte Toppen 1749 — 1743, tidligere hadde han brukt Østskjerve og Herset. Opphav ukjent, g. m. Marie Andersdtr. Hun var datter til Anders Nilssen Skalmeieblåser på Melby og kone Maren Andersdtr. Se bd. II side 249. Ingen barn nevnt.
'''Ole Olsen Østskjerve'''. Han brukte Toppen 1749 — 1753, tidligere hadde han brukt Østskjerve og Herset. Opphav ukjent, g. m. Marie Andersdtr. Hun var datter til Anders Nilssen Skalmeieblåser på Melby og kone Maren Andersdtr. Se bd. II side 249. Ingen barn nevnt.


Noe av det første den nye eieren gjorde var å forlange offentlig besiktigelse på Toppen. Denne ble holdt 9. juni 1752. Nils Larssen Gantzer møtte fram, og det gjorde også Johan Hanssen Holen fra Løten, han var sønn til den tidligere eieren, Hans Pedersen. Johan sa at det var han som hadde sterktest odelstittel til Toppen. Han protesterte mot at det skulle bygges nye hus der, da han med det første ville fremme odelstevning på Toppen. Men han godtok likevel vanlig vedlikehold.
Det ble offentlig besiktigelse på Toppen 9. juni 1752. Nils Larssen Gantzer møtte fram, og det gjorde også Johan Hanssen Holen fra Løten, han var sønn til den tidligere eieren, Hans Pedersen. Johan sa at det var han som hadde sterkest odelstittel til Toppen. Han protesterte mot at det skulle bygges nye hus der, da han med det første ville fremme odelstevning på Toppen. Men han godtok likevel vanlig vedlikehold. Ole Olsen svarte til dette at det nok trengtes store reparasjoner, aller helst nye hus. Han ville like godt at Johan Hansens protest og har forlangte at forretningen skulle gå sin gang. Dette ble da også tatt til følge. Det viste seg etter som forretningen skred fram at de forskjellige husa var i svært dårlig stand. Det er i forretningen oppreknet løve, stall, stabbur, to stuebygninger, to bur, bastu, fjøs, kalvhus og vedskålen nogenlunde bra, de andre husene var svært dårlige. Skigarden omkring eiendommen var også svært dårlig. Det var også en husmannsplass og ei seter, her var husa også svært dårlige. Noen samlet takst på husa har en ikke funnet. Johan Hanssen kom heller ikke til å ta igjen Toppen på odel noen gang.


Ole Olsen svarte til dette at det nok trengtes store reparasjoner, aller helst nye hus. Han ville like godt at Johan Hansens protest og har forlangte at forretningen skulle gå sin gang. Dette ble da også tatt til følge.
På tinget på Sande 16. desember 1752 ble Peder Christoffersen Tingstad dømt til å betale 6 rdl. i bot til Ole Olsen Toppen, fordi at han hadde gjort Ole skade en gang de var sammen i Godhavn.


Det viste seg etter som forretningen skred fram at de forskjellige husa var i svært dårlig stand. Det er i forretningen oppreknet løve, stall, stabbur, to stuebygninger, to bur, bastu, fjøs, kalvhus og vedskålen nogenlunde bra, de andre husene var svært dårlige. Skigarden omkring eiendommen var også svært dårlig. Det var også en husmannsplass og ei seter, her var husa også svært dårlige. Noen samlet takst på husa har en ikke funnet. Johan Hanssen kom heller ikke til å ta igjen Toppen på odel noen gang.
Ole Olsen ble ikke på Toppen så lenge. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 2. april 1753 for 200 rdl. til Anders Hanssen.  


På tinget på Sande 16. desember 1752 ble Peder Christoffersen Tingstad dømt til å betale 6 rdl. i bot til Ole Olsen Toppen, fordi at han hadde gjort Ole skade en gang de var sammen i Godhavn.
'''Anders Hanssen''' fra Tøsti brukte Toppen 1753 — 1764. F. ca. 1720, g. m. Eli Jørgensdtr. Anders hadde tidligere brukt halve Stor-Tøsti.
 
I fogderegnskapet av 1763-64 nevnes Anders Hansen og Eli Jørgensdatter som husfolk. Trolig nevnes også en sønn der:
 
# Jørgen Andersen
 
Anders Hanssen beholdt heller ikke Toppen så lenge. Han solgte bruket videre ved tgl. skjøte av 14. april 1764 for 310 rdl. til major Hans Wilhelm Dop. Anders og kona, Eli Jørgensdtr. fikk føderåd av major Dop, og de fikk fra 1764 lov til å bo i og bruke plassen Løvlien som ennå ikke var fraskilt, det skjedde i 1797.
 
'''Hans Wilhelm Dop (1710-1775)''' , opprinnelig fra Fosen på Nordmøre, var major og en fremtredende skikkelse i sin tid. Han kjøpte eiendommen Toppen i 1764 og bodde der til sin død i 1775. Hans Wilhelm var sønn av sorenskriver Cornelius Claussen Parelius og hans hustru Antonette Willumsdtatter Dop.


Ole Olsen ble ikke på Toppen så svært lenge. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 2. april 1753 for 200 rdl. til Anders Hanssen.  
Major Dop giftet seg to ganger i løpet av sitt liv. Hans første ekteskap var med Anne Margrethe Petersdatter Grüner (1720-1759 el. 1761<!-- Geni: 18. desember 1759
Romedalboka: 18. desembert 1761 -->), datter av Romedalspresten Peter Christian Jenssen Grüner og Mette Isachsdatter Cold. De fikk barna:


'''Anders Hanssen''' fra Tøsti brukte Toppen 1753 — 1764. F. ca. 1720, g. m. Eli Jørgensdtr. Anders hadde tidligere brukt halve Stor-Tøsti. Ingen barn nevnt. Anders Hanssen beholdt heller ikke Toppen så lenge. Han solgte bruket videre ved tgl. skjøte av 14. april 1764 for 310 rdl. til major Hans Wilhelm Dop. Anders og kona, Eli Jørgensdtr. fikk føderåd av major Dop, og de fikk fra 1764 lov til å bo i og bruke plassen Løvlien som ennå ikke var fraskilt, det skjedde i 1797.
# Peter Cornelius Hansen Dop (1745-?)
# Antonette Hansdatter Dop (1748-?)
# Mette Marie Hansdatter Dop (1751-1791), til Elverum.
# Maren Hansdatter Dop (1753-?)
# Isach Hansen Dop (1754-1827), til Tønsberg.
# Hilleborg Hansdatter Dop (1755-1837)
# Johanne Margrethe Hansdatter Dop (1756-1847)
# Anne Sophie Hansdatter Dop (1759-?)


'''Hans Wilhelm Dop (1710-1775)''' fra Fosen på Nordmøre var major. Han eide Toppen fra 1764 til sin død. Han var sønn til sorenskriver Cornelius Clausen Parelius og frue, N. N. Willumsdtr. Dop. Major Dop var gift to ganger. 1) m. Anne Margerthe Grüner, f.år ukjent, d. 18/12 1761. Hun var datter til Romedalspresten Peter Christian Jenssen Grüner og Mette Isachsdtr. Major Dop g. 2) m. Anne Christine Rossing, f. i Danmark 1721, d. 28/1 1795. Hun var enke etter Truls Olsen, Fredrikstad. Major Dop var litt av en spekulant. Han åtte forskjellige garder rundt om, bl. a. Hørsand og Haraset. Se der i bd. II side 49 om barneflokken. Den 8. juni 1765 var retten samlet til besiktigelsesforretning på Toppen, forlangt av major Dop. Lensmann Sande med seks lagrettemenn var tilstede, likeså den forrige eieren, Anders Hanssen. Her ble det av to vitner opplyst at major Dop hadde bygd ny stuebygning, ennå ikke helt ferdig, og at han hadde revet ned en gammel bygning. De øvrige husene på garden var gamle og for det meste i dårlig stand. Noen var så defekte at de ble taksert bare som ved. Alle husa ble under ett taksert til 36 rdl. og 1 ort.
Majoren giftet seg på nytt med danske Anne Christine Nilsdatter Rosing (1716 eller 1721-1795). De fikk ingen barn sammen, men hun hadde barn fra et tidligere ekteskap.<!-- Geni: født 29. november 1716 i Fladstrand, Hjørring Danmark
Romedalboka: f. 1721 i Danmark --> i 1765. Hun var enke etter Truls Olsen i Fredrikstad, de hadde giftet seg i 1746<ref>''Forlovede og viede i Idd 1720-1770''. Utg. Idd og Enningdalen historielag. no#. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011061609058}}.</ref>.<!-- Romedalboka: Truls Olsen fra Fredrikstad var hennes tidligere ektemann
Geni: Thomas Johannes Hansen Vosgraff (1697 dk-1740 Halden) var hennes tidligere ektemann -->.


Eiendommen Toppen hadde gått mye på handel og hadde av den grunn blitt vanstelt, særlig da hva husene vedkom. Men major Dop fikk ordnet opp atskillig. Han ble også på Toppen resten av sitt liv, han døde der i 1775. Han var enkemann da han kjøpte Toppen, men han giftet seg opp igjen med Anne Christine Rossing fra Danmark. Hun var da enke etter Truls Olsen, Fredrikstad. Hun var mye yngre enn sin mann og overlevde ham med nesten 20 år. Og hun fortsatte med å bruke Toppen helt fram til 1790. Da solgte hun bruket ved tgl. skjøte av 11. mai for 199 rdl. og føderåd til dattera, Elisabeth Rossing.
Da major Dop overtok Toppen, var eiendommen i dårlig forfatning, mye på grunn av vanskjøtsel fra de mange eierne gjennom årene. Den 8. juni 1765 ble det avholdt en rettslig besiktigelse av eiendommen, ledet av lensmann Sande og seks lagrettemenn. Forrige eier, Anders Hanssen, var til stede. Under forretningen ble det rapportert at Dop hadde bygget en ny stuebygning, ikke helt ferdigstilt, og revet en gammel bygning. De øvrige bygningene var gamle og stort sett i dårlig stand. Samlet ble de taksert til 36 riksdaler og 1 ort.


Matrikkelen 1787: Toppen, ødegard av skyld 5 lpd. tunge. Oppsitteren, enkefru Anne Christine Rossing Dop eide og brukte garden. Anne Christine Rossing sto som eier av Toppen fra mannens død og fram til 1790. Da overlot hun bruket til sin datter fra første ekteskap:
Toppen ble tatt godt vare på av Dop, som klarte å forbedre forholdene betydelig. Etter hans død i 1775, fortsatte konen hans, Anne Christine Rossing, å eie og bruke gården. Hun sto som eier av Toppen frem til 1790, da hun solgte eiendommen til sin datter, Elisabeth Rossing, fra sitt første ekteskap. Salget skjedde gjennom et tinglyst skjøte den 11. mai 1790 for 199 riksdaler og innebar også et føderåd til henne. Anne Christine Rossing overlevde sin mann med 20 år og fortsatte å bo på Toppen.


'''Elisabeth Rossing''' (1754-1814) var født i Fredrikstad. Hun åtte da Toppen fra 1790 til 1807. Elisabeth var ugift og barnløs. Skattkommisjonen 1802 kaller Toppen for selveiergods i ødegaardsklassen av 3¾ lpd. skyld. Bruket er taksert til 225 rdl. Jomfru Rossing åtte garden. Ole Johansen Hoel var bygselmann. Matrikkelkommisjonen 1818 — 19 gir også opp skylda i Toppen til 3¾ lpd. tunge. Sammenligningstall 6. Eier og bruker Jens Jenssen. Løpe- og matr. nr. 101 — 12.
'''Elisabeth Rossing'''<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058237001636|Elisabeth Rossing}}</ref> (1754-1814) var født i Fredrikstad. Hun eide Toppen gård fra 1790 til 1807. Elisabeth var ugift og barnløs. Skattkommisjonen i 1802 klassifiserte Toppen som et selveiergods i ødegaardsklassen med en skyld på 3¾ lpd. Bruket ble taksert til 225 riksdaler. Jomfru Rossing var eier av gården, mens Ole Johansen Hoel var bygselmann.


Elisabeth, som var ugift, solgte bruket 14. april 1805 til Ole Johansen Løvlien for 1000 rdl. Men Ole greide ikke å betale, han avsto derfor bruket. Elisabeth solgte det derfor til Ole Christoffersen Skytteren. Men Ole døde før skjøtet ble skrevet og Elisabeth ga derfor skjøte til Oles enke, Else Jørgensdtr. Skjøtet er tgl. på Hubred i Vang 24. november 1807, kjøpesum 1300 rdl. Brukere i tida der Elisabet eide var bl.a:
Elisabeth, som var ugift, solgte gården den 14. april 1805 til Ole Johansen Løvlien for 1000 riksdaler. Men Ole greide ikke å betale og måtte derfor avstå bruket. Elisabeth solgte da gården til Ole Christoffersen Skytteren. Men Ole døde før skjøtet ble tinglyst, og Elisabeth ga derfor skjøte til Oles enke, Else Jørgensdatter. Skjøtet er datert 24. november 1807 i Hubred i Vang, og kjøpesummen var 1300 riksdaler.  


Brukere i tiden da Elisabeth eide gården var blant annet:
* Ole Johansen Hoel. Han bodde i Toppen noen år, og var trolig bruker for Elisabeth Rossing og Else Jørgensdtr. Ole var fra Hoel i Vang, g. m. Marie
* Ole Johansen Hoel. Han bodde i Toppen noen år, og var trolig bruker for Elisabeth Rossing og Else Jørgensdtr. Ole var fra Hoel i Vang, g. m. Marie


'''Else Jørgensdtr. Skytteren''', enke etter Ole Christoffersen Skytteren. Åtte Toppen 1807 — 1811. F. og d. år ukjent. Hennes mann var f. 1755, begr. 22/6 1807. Han var sønn til Christoffer Christoffersen Skytteren og kone Gurli Johndstr. Mågård. Else Jørgensdtr. beholdt bruket fram til 1811. Da solgte hun jordeiendommen av skyld 3 lpd. for 1900 rdl. til sin bror, Lars Jørgensen. En skogteig av skyld ¾ lpd. solgte hun for 500 rdl. til Nils Christoffersen Gaustad. Begge skjøtene er datert 27. august 1811, tgl. oktober månedsting samme år.
'''Ole Christoffersen'''<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000001743786|Ole Christophersen}}</ref> (ca. 1755-1807) fra Skytteren kjøpte gården, men døde rett før skjøtet ble tinglyst i 1807. Han var sønn av Christoffer Christoffersen Skytteren og hans kone Gurli Johansdatter Mågård. Ole var gift 1804 i Romedal med pigen Elsa Jørensdatter, begge bosatt på Skytteren (Schiøtteren). Else var tjenestefolk på Skytteren i 1801, trolig søster av Anne Jørgensdatter (f. ca. 1785) som også var det. Barn:
 
# Christopher Olsen (1805-), konfirmert 1820 bosatt i Struperudstuen.
# Birthe Olsdatter (1806-), konfirmert 1823 bosatt på Øvre Hval - og mor (enke) på Harildstad.


'''Lars Jørgensen'''. Åtte og brukte Toppen 1811 — 1812. Kona het Kristine Gudmundsdtr. Opphav og årstall ukjent. Barn vi kjenner:
Ole døde på Toppen.


# Jørgen, f. 4/1 1812.
'''Else Jørgensdatter'''<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058237001166|Else Jørgensdatter}}</ref> (1783-1856), enken etter Ole Christoffersen, eide og bodde på Toppen fram til 1811.  


Allerede neste år, den 11. april 1812, solgte Lars bruket videre til Syver Mikkelsen Høksnes fra Vang. Prisen nå var 3000 rdl.  
Else Jørgensdatter beholdt bruket fram til 1811. Da solgte hun jordeiendommen, som hadde en skyld på 3 lpd, for 1900 rdl til sin bror, Lars Jørgensen. En skogteig med en skyld på ¾ lpd solgte hun for 500 rdl til Nils Christoffersen Gaustad. Begge skjøtene er datert 27. august 1811 og tinglyses i oktober månedsting samme år.


'''Syver Michelsen Høksnes fra Vang'''. Han åtte og brukte Toppen 1812 — 1814. Senere kjøpte han Storedgarden i Løten. Dpt. 22/2 1784, d. 1867, g. m. Elen Richardsdtr. dpt. 15/7 1777. Syver var sønn til Michel Syversen Blårud, Stange, og kone Anne Olsdtr. Elen var datter til Richard Mathias Brüneck og Berthe Eriksdtr. Spangenstuen, Løten. Barn:
Else døde som legdslem på Skjøtteren i 1856, 73 år gammel.
 
'''Lars Jørgensen'''<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000001743976|Lars Jørgensen}}</ref> av ukjent opphav eide og bodde på Toppen fra 1811 til 1812. Han var gift med Kristine Gudmundsdatter<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000001743977|Kristine Gudmundsdatter}}</ref>. Opphavet hennes og årstall for fødsel og død er ukjent. De fikk ett barn som vi kjenner til:
 
# Jørgen Larsen, født 4. januar 1812.
 
Allerede neste år, den 11. april 1812, solgte Lars bruket videre til Syver Mikkelsen Høksnes fra Vang for 3000 rdl.
 
'''Syver Michelsen Høksnes fra Vang'''. Han eide og brukte Toppen 1812 — 1814. Senere kjøpte han Storedgarden i Løten. Dpt. 22/2 1784, d. 1867, g. m. Elen Richardsdtr. dpt. 15/7 1777. Syver var sønn til Michel Syversen Blårud, Stange, og kone Anne Olsdtr. Elen var datter til Richard Mathias Brüneck og Berthe Eriksdtr. Spangenstuen, Løten. Barn:


# Mari, f. 1/10 1806, g. m. Amund Pedersen Støen, Elverum.
# Mari, f. 1/10 1806, g. m. Amund Pedersen Støen, Elverum.
Linje 111: Linje 143:
'''Ole Halvorsen Oustad'''. Åtte Toppen 1814 — 1815. Fra 1816 åtte og brukte Ole Dal vestre. Se bruker nr. 11 der. Og Ole Oustad i sin tur solgte videre ved tgl. skjøte av 14. april 1815 til Jens Jenssen Tostienegen for 1000 spd. Og nå var det slutt på handlinga for flere år framover.  
'''Ole Halvorsen Oustad'''. Åtte Toppen 1814 — 1815. Fra 1816 åtte og brukte Ole Dal vestre. Se bruker nr. 11 der. Og Ole Oustad i sin tur solgte videre ved tgl. skjøte av 14. april 1815 til Jens Jenssen Tostienegen for 1000 spd. Og nå var det slutt på handlinga for flere år framover.  


'''Jens Jenssen Tøstienegen'''. Åtte og brukte Toppen 1815 — 1834. Kona het Oliv Johansdtr. og de er nevnt med et barn, dattera
'''Jens Jenssen''' (ca. 1769-) eide og brukte Toppen 1815 — 1834. Kona het Oliv Johansdatter (1770-). ved vielsen i Vang i 1795 var han tambur og bosatt Stor Ingeberg, mens hun var pike og bosatt på Blæstad. I 1801 var de bønder på Stor Ingeberg i Vang. Barn:
 
# Jens Jensen (1796-), født på Stor Ingeberg og død før 1801.
# Anne Jensdatter (1797-), født på Stor Ingeberg i Vang. Hun fikk sønnen Johannes (1817-1817) utenfor ekteskap med Hans Simensen Blystad fra Vang, men barnet døde etter noen måneder.
# Jens Jensen (1800-), født på Stor Ingeberg. Døde før 1808.
# Berthe Jensdatter (1803-), født på Stor Ingeberg. Konf. 1816, da på Toppen. Gift 1816 med Christian Hendrichsen (1798-) på Tofastrud. Se Skarpnord el. Woldseie og Damløkken. I 1875 bodde hun på Toppen under Lilleskaaraas.
# Johan Jenssen (1806-), født på Nedre Svenkerud i Vang. Konf. 1821, da på Toppen. Flyttet til Kristiania i 1826.
# Jens Jensen (1808-), født på Slemsrud i Vang.
# Olia "Oliv" Jensdatter (1813-), født på Tøstiengen i Romedal. Konf. 1826, da på Toppen. Døde av nervefeber på Toppen i 1832, bare 20 år gammel.


    1. Olia, f. 31/1 1813.
Matrikkelkommisjonen 1818-19 angir skylden for Toppen til 3¾ lpd. Sammenligningstall: 6. Eier og bruker: Jens Jenssen. Løpenummer og matrikkelnummer: 101-12.


Jens Jenssen beholdt Toppen i ca. 19 år. Den 29. mars 1834 ble Toppen frambudt på auksjon. Jacob Halvorsen Tofastrud fikk tilsagnet for 200 spd. og tgl. skjøte på bruket av 1. oktober samme år.
Jens Jenssen beholdt Toppen i ca. 19 år. Den 29. mars 1834 ble Toppen frambudt på auksjon. Jacob Halvorsen Tofastrud fikk tilsagnet for 200 spd. og tgl. skjøte på bruket av 1. oktober samme år.


'''Jacob Halvorsen Tofastrud'''. Åtte Toppen i 1834 og fra 1847 til 1856. Dpt. 8/7 1792 i Stange, d. 3/12 1862 i Talholen. G. 1) m. Siri Andersdtr. Tofastrud øvre, g. 2) m. Lisbeth Johnsdtr. Hage. Jacob Halvorsen åtte Tofastrud nedre 1826 — 1848 og er utførlig omtalt der. Jacob Halvorsen holdt igjen et stykke av Toppen, Bakken eller Toppbakken, av skyld 1 ort og 3 skilling. Bruket Toppen som da hadde ei skyld av 1 daler, 4 ort og 20 skilling, solgte han samme år han kjøpte det, videre til Hans Olsen for 200 spd. Det skjøte er også tgl. 1. oktober 1834.
Martinus Krogsgaard er nevnt som bosatt på Toppen i 1817. Da
 
'''Jacob Halvorsen''' (1792-1862) fra Tofastrud eide Toppen i 1834 og fra 1847 til 1856. Jacob giftet seg først med Siri Andersdatter fra Tofastrud øvre, og senere med Lisbeth Johnsdatter fra Hage. Jacob var også eier av Tofastrud nedre fra 1826 til 1848 og er utførlig beskrevet i forbindelse med dette gårdsbruket. Han beholdt en del av Toppen, også kjent som Bakken eller Toppbakken, med en skyld på 1 ort og 3 skilling. Gården Toppen, som hadde en skyld på 1 daler, 4 ort og 20 skilling, ble solgt av Jacob det samme året han kjøpte den, til Hans Olsen for 200 spesidaler. Kjøpet ble tinglyst den 1. oktober 1834.
 
'''Hans Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000011543499|Hans Olsen}}</ref> het brukeren i Toppen 1834 — 1837. Kanskje var han sønn av Ole Hansen Irstad. Hans Olsen beholdt Toppen i omlag tre år. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 16. desember 1837 for 550 spd. til Romedals Arbeidsanstalt.  


'''Hans Olsen''' het brukeren i Toppen 1834 — 1837. Kanskje var han sønn av Ole Hansen Irstad. Hans Olsen beholdt Toppen i omlag tre år. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 16. desember 1837 for 550 spd. til Romedals Arbeidsanstalt.  
'''Romedal Arbeidsanstalt''' var eier av gården Toppen fra 1837 til 1843. I artikkelen "Romedal Arbeidsanstalt - hva var det?" i Gammalt frå Stange og Romedal 1991<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. xx#. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102281016_001}}.</ref> kan vi lese mer om denne arbeidsanstalten. På denne anstalten oppholdt det seg foreldreløse barn og gamle som ble satt i arbeid, et initativ fra fattigvesenet i bygda. Styret (direksjonen) var gårdbrukere i bygda, sognepresten, sorenskriver Leganger og lensmann Hals. De som var der arbeidet for trygd. Eldre innbyggere har fortalt at det var mange kvinner der som holdt på med spinning og strikking. Som betaling fikk de korn.  


'''Romedal Arbeidsanstalt''' var eier av Toppen 1837 — 1843. En er ikke helt klar over hva dette egentlig var, om det var privat eller om det sorterte under noe tilsyn. Gamle folk kan fortelle at det var mye kvinner der, og at de spant og strikket. Kanskje det kunne være som et kvinnefengsel. Direksjonen besto i hvert fall av presten og en del bønder i bygda.
Ole Toppen fikk 10 skilling pr. døgn for å underholde de som oppholdt seg på anstalten. Han betalte selv 28 spesidaler pr. år i leie for eiendommen.


* Ole Hanssen Irstad. brukte Toppen i 1830-50-åra. F. 1785, d. i Toppen 22/2 1875, g. m. Marthe Olsdtr. Hoff, f. 1788 d. 25/7 1849 på Benningstad i Løten. Ole var sønn til Hans Hanssen Irstad og hans andre kone, Kari Olsdtr. Marthe var datter til lensmann Ole Olsen Hoff på Melby og kone, Mari Larsdtr. Se bd. II side 211 og 250. Barn en kjenner:
* Ole Hanssen Irstad. brukte Toppen i 1830-50-åra. F. 1785, d. i Toppen 22/2 1875, g. m. Marthe Olsdtr. Hoff, f. 1788 d. 25/7 1849 på Benningstad i Løten. Ole var sønn til Hans Hanssen Irstad og hans andre kone, Kari Olsdtr. Marthe var datter til lensmann Ole Olsen Hoff på Melby og kone, Mari Larsdtr. Se bd. II side 211 og 250. Barn en kjenner:


#  Mari, f. 10/11 1810, g. m. Engebret Pedersen Østskjerve. Se Toppeneie.
#  Mari Olsdatter (1810-), gift med Engebret Pedersen fra Østskjerve. Se Toppeneie.
#  Hans, f. 12/1 1813, g. m. Johanne Larsdtr. Nordbryn. Trolig identisk med bruker nr. 32.
#  Hans Olsen (1813-), gift med Johanne Larsdatter fra Nordbryn. Trolig identisk med bruker nr. 32.
#  Karen, f. 16/8 1815, d. 1818.
#  Karen Olsdatter (1815-1818)
#  Ole, f. 24/4 1822, g. m. Siri Nilsdtr. Hågenrudeie.
#  Ole Olsen (1822-), gift med Siri Nilsdatter fra Hågenrudeie.


       Ole hadde tidligere brukt Irstad, Melby og Røne vestre.
       Ole hadde tidligere brukt Irstad, Melby og Røne vestre.
Linje 134: Linje 178:
Matrikkelen 1838: Toppen av gammel skyld 2⅔ lpd. tunge eller 1 daler, 4 ort og 1 skilling. Eier og bruker Ole Hanssen. Det var frasolgt et bruk, Toppbakken av ⅜ lpd. tunge, eller 2 ort og 6 skilling. Eier og bruker Jacob Halvorsen. Samlet skyld av hele Toppen, 2 daler, 1 ort og 7 skilling.
Matrikkelen 1838: Toppen av gammel skyld 2⅔ lpd. tunge eller 1 daler, 4 ort og 1 skilling. Eier og bruker Ole Hanssen. Det var frasolgt et bruk, Toppbakken av ⅜ lpd. tunge, eller 2 ort og 6 skilling. Eier og bruker Jacob Halvorsen. Samlet skyld av hele Toppen, 2 daler, 1 ort og 7 skilling.


Dette eierforholdet varte ved fram til 1843. Da solgte direksjonen i Arbeidsanstalten bruket ved tgl. skjøte av 1. mai til sorenskriver Leganger-
Eierforholdet varte frem til 1843, da direksjonen solgte bruket gjennom et tinglyst skjøte den 1. mai til sorenskriver Leganger.


Henrik Leganger. Sorenskriver. Og han solgte det ved tgl. skjøte for 700 spd av 5. februar 1847 tilbake til Jacob Halvorsen Tofastrud, som ved tgl. skjøte av 14. april 1856 solgte det for 1000 spd. til Peder Jenssen Røne. Det ble gitt øderåd til Lisbeth Johnsdtr., hans andre kone.
'''Henrik Leganger''', som var sorenskriver, solgte eiendommen gjennom et tinglyst skjøte for 700 spesidaler den 5. februar 1847 tilbake til Jacob Halvorsen Tofastrud. Jacob solgte videre eiendommen for 1000 spesidaler til Peder Jenssen Røne gjennom et tinglyst skjøte datert 14. april 1856. Det ble også gitt føderåd til Lisbeth Johnsdatter, hans andre kone.


'''Peder Jenssen Røne'''. Brukte Toppen 1856 — 1869. F. 29/9 1828, g. m. Helene Bondesdtr. Skårås, f. 12/6/1834. Peder var sønn til Jens Olsen Røne vestre og kone Marthe Hansdtr. Helene var datter til Bonde Pedersen Skårås store og Kirsti Hansdtr. Barn en kjenner:
'''Peder Jenssen''' (1828-) fra Røne. Brukte Toppen 1856 — 1869. F. 29/9 1828, g. m. Helene Bondesdatter (1834-) fra Skårås. Peder var sønn til Jens Olsen Røne vestre og kone Marthe Hansdtr. Helene var datter til Bonde Pedersen Skårås store og Kirsti Hansdatter. Peder nevnes som maler både i 1853 og i 1865. Barn en kjenner:


# Bernt, f. 18/10 1853.
# Bernt Pedersen (1853-)
# Jacob, f. 5/10 1856.
# Jacob Pedersen (1856-)
# Karoline, f. 12/10 1860.
# Karoline Pedersdatter (1860-)
# Pauline, f. 4/12 1865.
# Pauline Pedersdatter (1865-)


Det kan nevnes at Peder Jenssen ved tgl. kontrakt av 10. april 1858 solgte føderåd til Finn Anderssen Rasen. Og til dags dato blir en åker i Toppen kalt for «Finnåskæren.»
Det kan nevnes at Peder Jenssen ved tgl. kontrakt av 10. april 1858 solgte føderåd til Finn Anderssen Rasen. Og til dags dato blir en åker i Toppen kalt for «Finnåskæren.»
Linje 163: Linje 207:
'''Ole Eriksen Pålsberg''' bodde også i Toppen ei tid. F. 1808, g. m. Lisbeth Andersdtr., f. 1804. Disse hadde tidligere brukt Paulsberg, se bd. I side 496.
'''Ole Eriksen Pålsberg''' bodde også i Toppen ei tid. F. 1808, g. m. Lisbeth Andersdtr., f. 1804. Disse hadde tidligere brukt Paulsberg, se bd. I side 496.


'''Even Olsen''' bodde i Toppen i 1880 åra. F. 19/12 1840, g. m. Anne Hansdtr. Husestuen, f. 14/4 1854. Even var sønn til Ole Anderssen under Stor-Re og kone Mari Eriksdtr. Se bd. I side 590. Anne var datter til Hans Trondsen Husestuen og kone Anne Marie Gunderstdr. Se bd. II side 494. Barn en kjenner:
'''Even Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde|pk00000001662039|Even Olsen}}</ref> (1840-1883) fra et Horneeie bodde i Toppen i 1880-åra. Han var gift med Anne Hansdatter (1854-) fra Husestuen. Even var sønn til Ole Anderssen under Stor-Re og kone Mari Eriksdtr. Se bd. I side 590. Anne var datter til Hans Trondsen Husestuen og kone Anne Marie Gundersdatter. Se bd. II side 494. Barn en kjenner:


# Marianne, f. 11/10 1878.
# Marianne Evensdatter (1878-), legdslem hos besteforeldrene i Husestuen i 1891 - deretter fattiglem til sin død.
# Anna Mathilde, f. 4/7 1880.
# Anna Mathilde Evensdatter (1880-), konfirmert i 1894 da bosatt som legdslem hos besteforeldrene i Husestuen.
# Ole, f. 20/12 1882.
# Ole Evensen (1882-), legdslem hos besteforeldrene i Husestuen.
Even Olsen døde på Toppen i 1883.


Senere har Toppen hørt til under Lillevold. Husene i Toppen er borte for lenge siden, men det var stor hovedbygning der. Det heter at halvparten av den ble brukt til å sette opp føderådsbygningen i Lillevold med. Dette ble gjort av lensmann Pedersen, det skulle være føderådsbygning for Eli Larsdtr. Lillevold.
Senere har Toppen hørt til under [[Lille Voll (Stange gnr. 314/1)|Lille Voll (Lillevold)]]. Husene i Toppen er borte for lenge siden, men det var stor hovedbygning der. Det heter at halvparten av den ble brukt til å sette opp føderådsbygningen i Lillevold med. Dette ble gjort av lensmann Pedersen, det skulle være føderådsbygning for Eli Larsdatter Lillevold.


Matrikkelen 1903 har de samme tre bruksnumrene og med samme skyld i Toppen som i 1888:  
Matrikkelen 1903 har de samme tre bruksnumrene og med samme skyld i Toppen som i 1888:  
Linje 176: Linje 221:
* Br.nr. 2 Toppbakken, eier og bruker Ole Karlsen Egeberg.  
* Br.nr. 2 Toppbakken, eier og bruker Ole Karlsen Egeberg.  
* Br.nr. 3 Toppengene, eier og bruker Romedal Arbeiderforening.
* Br.nr. 3 Toppengene, eier og bruker Romedal Arbeiderforening.
I dag eksisterer altså ikke bnr. 1 Toppen.
== Tjenere, husmenn og andre beboere ==
* I fogderegnskapet 1764 nevnes noen fattige som ikke kunne betale skatt. Dette var Hans Knudsen, Marthe Olsdatter og Berthe Nielsdatter. Trolig var dette tjenestefolk, ev. husmannsfolk.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/rk10051110111376 Fogderegnskap for Toppen 1764]</ref>
* I årene 1785-1806 nevnes en Niels Johansen på Toppen som fadder, og i 1801 får vi vite at Niels Johansen (1753-) er Elisabeth Rossings ugifte tjenestedreng.


==Kilder==
==Kilder==
Randi Elisabeth Hagen (Randihagen)
Skribenter
3 315

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/2362152...2362226»