Toppen med Toppbakken (Stange gnr. 313/1)

Toppen med Toppbakken
Først nevnt:	1496 (DN)
Sted:	Fredsvold grunnkrets
Sokn:	Romedal
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Stange
Gnr.:	313
Bnr:	1
Areal:	0 daa
Type:	Gård

Toppen med Toppbakken var en gård i Romedal i Stange i Innlandet (Hedmark), beliggende i Fredsvold grunnkrets. Gården gikk ofte på handel, sannsynligvis fordi husene etter major Dop (1760-årene) var for store i forhold til jord- og skogbruksareal. Gården lå midt i bygda, med klokkeren som nærmeste nabo. En tid på 1800-tallet var Toppen et oppholdssted for fattigfolk, i regi av fattigkassen.

Eiere og brukere

Følgende er etter Romedalboka bind 3:

Gården Toppen skal tidligere ha vært en ødegård med skyld på 5 lpd. tunge.

Brynhild Arnesdatter var eier av gården Toppen i perioden rundt 1490 til 1500. Hun var i ekteskap med Ulf Eirikson Segla, som kom fra Løten. Den første registrerte omtalen av gården Toppen dateres til 1496, og denne informasjonen er hentet fra Diplomatarium Norvegicum, bind VII, side 504, som dokumenterer en handel der gården var involvert. I denne transaksjonen delte søstrene Ragnhild og Brynhild Arnesdøtre landeiendom mellom seg. Avtalen fant sted på stedet Segla i Løten. Ved dette skiftet mottok Brynhild Arnesdatter eiendommen Toppen i området Voldsfjerdingsen i Romedal og et skogområde kjent som «Skogegierdeth i Topnestaene» i Hovsfjerdingsen, Løten. Søsteren Ragnhild ble tildelt en eiendom kalt «Lawstad på Fauskar» i Løten. Dagens kunnskap gir ingen klarhet i beliggenheten til denne sistnevnte gården; men basert på antagelser av professor Kolsrud, kan det dreie seg om en forlatt eller lite brukt gård under Segla.

Mons Trulsson var eieren av gården Toppen fra og med 1514. To historisk betydningsfulle pergamentbrev relatert til gården Toppen har blitt arkivert ved Riksarkivet, donert av kaptein Gerhard Munthe fra arkivet på Kroken. Det eldste av disse brevene, dateres tilbake til 1514 fra Romedal, men uten en nøyaktig dato. Dokumentet er autentisert med to segl og bekrefter at Ulf Eirikson Segla, som var gift med Brynhild Arnesdatter, solgte gården Toppen til "beskedelig mann" (betyr respektable?) Mons Trulsson. Overdragelsen ble overvåket og attestert av Gulbrand Tholvson Bryni som vitne. Mons Trulsson hadde trolig datteren Berthe, som ble neste bruker.

1. Berthe Montsdatter Brandsdorf, se neste bruker

Berthe Monstdatter Brandsdorf, antatt å være datter av Mons nevnt tidligere, var eier av gården Toppen i 1599.

Torstein Torbjørnsen ble eier en gang etter 1599. Han var Berthes nevø. Fra et dokument lest på Hammer den 10. november 1599 fremgår det at Berthe Monstdatter Brandsdorf overførte en andel av Toppen i Romedal, som utgjorde en fjerding, samt en del av Hestuvollen i Løten, tilsvarende en halv hud, til hennes nevø Torstein Torbjørnsen. Som betaling for disse landpartene skulle Torstein overlevere et forgyltet kjede prydet med et kors, veiende 24 Kølnske lodd, i tillegg til to gamle daler. Betalingen ble bekreftet ved gjennomlesningen av dokumentet. Følgende brukere var registrert i hans tid som eier.

• Jacob Toppen var bruker (forpakter?) av gården Toppen i årene 1612 til 1613. I løpet av denne perioden oppfylte han også sin skatteplikt ved å betale krigsskatten for årene 1612 til 1613.

Hans Wincke eide Toppen fra ca. 1615, men han bodde ikke der. Følgende brukere (forpaktere) var registrert i hans tid.

• Staffan Toppen stod registrert som bruker av gården Toppen i 1616. I løpet av sin forvaltning av gården, betalte han en skatt kjent som ledingsskatt til kronen, som beløp seg til syv album i visssøre hvert tredje år. Hans Winche hadde bygselen i denne perioden.
• Jens Toppen er dokumentert i årene 1625 til 1626. I denne tiden ble han pålagt en bot på 61½ daler og 11 skilling for et knivstikkingsepisode hvor han skadet Anders Sæther.
• Jan og Amund Toppen ble begge registrert som «forarmede», altså fattige, i 1630.
• Erik Toppen er nevnt som bruker 1631 — 1636.
• Laurits Toppen var bruker 1636—1645.

Christen Stephensen Bang, prest i Romedal 1621—1655, eide Toppen fra ca. 1640. Bang eide mange eiendommer i Romedal, se Romedal Prestegard.

Torkel Olsen eide Toppen fra 1669. I 1669 var trelasthandler Torkell Olsen blitt eier av Toppen etter Bang. Han var gift med Maren Bangs brordatter/pleiedatter. I Torkels tid er disse brukerne registrert:

• Ole "Oluf" Mikkelsen (ca. 1614-e. 1685) brukte Toppen 1645—1677. Hadde datteren Kjersti (1640-) som var gift med neste bruker. Skattematrikkelen 1647 setter Toppen i ødegaardsklassen og skyldsetter den til 1 fjerdings. Olle Toppen betalte 1½ daler i skatt. Året 1665 var uår og mange som reiste til Christiania for å betale tiende med korn, ble avvist da kornet var frostskadet. Slik gikk det også med Ole Mikkelsen. Ole Mikkelsen hadde likevel greidd seg bra i uårene rundt 1660. Han er flere ganger også nevnt lagrettemann. Matrikkelen 1668 skyldsetter også Toppen til 1 fjerdings eller ½ skpd. byggmjøl. Oluf sådde da 3 tønner korn. Han hadde 6 storfe og 1 hest. Han betalte 2 daler i skatt, 1 tønne og 3 setning i tiende, 2 skilling i visøre og 1 mark i Hammerspenger. Både åker og eng var svært skrinn, garden hadde sameieskog i gamle Busvoldsetra. I 1677 ble Ole Mikkelsen stevnet for resterende landskyld, 5½ rdl. Ole innrømmet at han ikke hadde betalt på tre år, og at han nå hadde latt en annen bruke garden. Det ble etter dette avsagt dom for at Oles avling og øvrige eiendeler skulle beslaglegges til han hadde betalt. Ole er funnet nevnt 19. desember 1684 da han møtte som lagrettemann.
• Ole Olsen (ca. 1639-) fra Herset brukte Toppen fra 1678. Gift med Kjersti Olsdatter fra Toppen. Ole var sønn til Ole Pedersen Herset. Se bd. II side 335. Ingen barn nevnt.

Morten Nilssen på Hverven Store i Stange eide Toppen 1680-åra. Se Stange-boka bd. I side 171.

Hans Pedersen (ca. 1652-1741) fra Skårås brukte Toppen 1687—1741 og var den siste tiden. Fødselsåret er muligens feil, for det er lite trolig at han var bruker frem til han var 89 år gammel. Hans var sønn til Peder Olsen fra Skårås øvre og bror til Knut Pedersen på Foss. Den første kona var Johanne Arnesdatter (-1701), som visstnok skal ha skaffet penger til å etterhvert kjøpe Toppen. De hadde barna:

1. Anne Hansdatter (1678-) g.m. Arne Eriksen på Rotlien. Se Rotlien i Stangeboka bind 2 s. 741.

Johanne døde tidlig og det var skifte etter henne i 1701. Bonde-lensmannen Peder Olsen Stenberg og hans vurderingsmann var der. Farbror Knut Pedersen Foss representerte datteren Anne. Av løsøret kan nevnes en del glassmesteredskap taksert til 4 rdl. Ellers kom løsøret på 93 rdl. 2 ort og 2 skilling. Garden Toppen, 1 fjerdings med bygsel, ble taksert til 40 rdl. Brutto formue ble 133 rdl. 2 ort og 2 skilling. Med fradrag av diverse gjeldsposter ble nettoformuen 74 rdl. 3 ort og 18 skilling, som ble delt likt mellom far og datter.

Hans Toppen giftet seg igjen i 1705 med ei Kirsti Andersdtr. De fikk et barn i 1706 og i barsølet gikk det så vidt hardt for seg med ukvemsord og slagsmål at flere ble bøtelagt. Ved siden av gardsbruket drev Hans Toppen også som glassmester. Barn:

1. Johan Hanssen (ca. 1714-) gift med Randi Olsdatter fra Holm, Løten.
2. Hans Hanssen, se neste bruker.
3. Marthe Hansdatter (ca. 1705-) g.m. Jørgen Fåråsstuen.

Matrikkeltaksten i 1723 har også Toppen i ødegaardsklassen og skyldsetter den til 5 lpd. med forslag om 1 lpd. forhøyelse, noe som ikke ble tatt til følge. Det heter ellers om bruket at det ligger i soliia og har dårlig, torriglent sandjord. Eieren Hans Pedersen hadde 1 hest, 5 storfe, 4 sauer og 4 geiter. Han sådde 1 fjerdings rug, 1 skpd. bygg, 2 skpd. og 2 fjerdings havre og 1 fjerdings erter. Det hørte en husmannsplass under garden, og her ble det sådd 1 skjeppje havre.

Hans Hanssen Toppen. Hans Hanssen kjøpte bruket fra sin far 7. oktober 1741. Han solgte bruket 7. februar 1743 til klokkeren Nils Larssen Gantzer for 250 rdl.. Hans Hanssen brukte senere Skårås nedre. Gift med Mari Syversdatter fra Tofastrud.

Nils Larssen Gantzer var fra Lillevold. Han brukte Toppen 1743 — 1749. Etter 1747 flyttet han til Lillevold. Han fikk bygsel på klokkergarden Lillevold, og han solgte da Toppen til Ole Olsen fra Østskjerve ved tgl. skjøte av 28. mars 1749 for 260 rdl.

Ole Olsen Østskjerve. Han brukte Toppen 1749 — 1753, tidligere hadde han brukt Østskjerve og Herset. Opphav ukjent, g. m. Marie Andersdtr. Hun var datter til Anders Nilssen Skalmeieblåser på Melby og kone Maren Andersdtr. Se bd. II side 249. Ingen barn nevnt.

Det ble offentlig besiktigelse på Toppen 9. juni 1752. Nils Larssen Gantzer møtte fram, og det gjorde også Johan Hanssen Holen fra Løten, han var sønn til den tidligere eieren, Hans Pedersen. Johan sa at det var han som hadde sterkest odelstittel til Toppen. Han protesterte mot at det skulle bygges nye hus der, da han med det første ville fremme odelstevning på Toppen. Men han godtok likevel vanlig vedlikehold. Ole Olsen svarte til dette at det nok trengtes store reparasjoner, aller helst nye hus. Han ville like godt at Johan Hansens protest og har forlangte at forretningen skulle gå sin gang. Dette ble da også tatt til følge. Det viste seg etter som forretningen skred fram at de forskjellige husa var i svært dårlig stand. Det er i forretningen oppreknet løve, stall, stabbur, to stuebygninger, to bur, bastu, fjøs, kalvhus og vedskålen nogenlunde bra, de andre husene var svært dårlige. Skigarden omkring eiendommen var også svært dårlig. Det var også en husmannsplass og ei seter, her var husa også svært dårlige. Noen samlet takst på husa har en ikke funnet. Johan Hanssen kom heller ikke til å ta igjen Toppen på odel noen gang.

På tinget på Sande 16. desember 1752 ble Peder Christoffersen Tingstad dømt til å betale 6 rdl. i bot til Ole Olsen Toppen, fordi at han hadde gjort Ole skade en gang de var sammen i Godhavn.

Ole Olsen ble ikke på Toppen så lenge. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 2. april 1753 for 200 rdl. til Anders Hanssen.

Anders Hanssen fra Tøsti brukte Toppen 1753 — 1764. F. ca. 1720, g. m. Eli Jørgensdtr. Anders hadde tidligere brukt halve Stor-Tøsti.

I fogderegnskapet av 1763-64 nevnes Anders Hansen og Eli Jørgensdatter som husfolk. Trolig nevnes også en sønn der:

1. Jørgen Andersen

Anders Hanssen beholdt heller ikke Toppen så lenge. Han solgte bruket videre ved tgl. skjøte av 14. april 1764 for 310 rdl. til major Hans Wilhelm Dop. Anders og kona, Eli Jørgensdtr. fikk føderåd av major Dop, og de fikk fra 1764 lov til å bo i og bruke plassen Løvlien som ennå ikke var fraskilt, det skjedde i 1797.

Hans Wilhelm Dop (1710-1775) , opprinnelig fra Fosen på Nordmøre, var major og en fremtredende skikkelse i sin tid. Han kjøpte eiendommen Toppen i 1764 og bodde der til sin død i 1775. Hans Wilhelm var sønn av sorenskriver Cornelius Claussen Parelius og hans hustru Antonette Willumsdtatter Dop.

Major Dop giftet seg to ganger i løpet av sitt liv. Hans første ekteskap var med Anne Margrethe Petersdatter Grüner (1720-1759 el. 1761), datter av Romedalspresten Peter Christian Jenssen Grüner og Mette Isachsdatter Cold. De fikk barna:

1. Peter Cornelius Hansen Dop (1745-?)
2. Antonette Hansdatter Dop (1748-?)
3. Mette Marie Hansdatter Dop (1751-1791), til Elverum.
4. Maren Hansdatter Dop (1753-?)
5. Isach Hansen Dop (1754-1827), til Tønsberg.
6. Hilleborg Hansdatter Dop (1755-1837)
7. Johanne Margrethe Hansdatter Dop (1756-1847)
8. Anne Sophie Hansdatter Dop (1759-?)

Majoren giftet seg på nytt med danske Anne Christine Nilsdatter Rosing (1716 eller 1721-1795). De fikk ingen barn sammen, men hun hadde barn fra et tidligere ekteskap. i 1765. Hun var enke etter Truls Olsen i Fredrikstad, de hadde giftet seg i 1746..

Da major Dop overtok Toppen, var eiendommen i dårlig forfatning, mye på grunn av vanskjøtsel fra de mange eierne gjennom årene. Den 8. juni 1765 ble det avholdt en rettslig besiktigelse av eiendommen, ledet av lensmann Sande og seks lagrettemenn. Forrige eier, Anders Hanssen, var til stede. Under forretningen ble det rapportert at Dop hadde bygget en ny stuebygning, ikke helt ferdigstilt, og revet en gammel bygning. De øvrige bygningene var gamle og stort sett i dårlig stand. Samlet ble de taksert til 36 riksdaler og 1 ort.

Toppen ble tatt godt vare på av Dop, som klarte å forbedre forholdene betydelig. Etter hans død i 1775, fortsatte konen hans, Anne Christine Rossing, å eie og bruke gården. Hun sto som eier av Toppen frem til 1790, da hun solgte eiendommen til sin datter, Elisabeth Rossing, fra sitt første ekteskap. Salget skjedde gjennom et tinglyst skjøte den 11. mai 1790 for 199 riksdaler og innebar også et føderåd til henne. Anne Christine Rossing overlevde sin mann med 20 år og fortsatte å bo på Toppen.

Elisabeth Rossing (1754-1814) var født i Fredrikstad. Hun eide Toppen gård fra 1790 til 1807. Elisabeth var ugift og barnløs. Skattkommisjonen i 1802 klassifiserte Toppen som et selveiergods i ødegaardsklassen med en skyld på 3¾ lpd. Bruket ble taksert til 225 riksdaler. Jomfru Rossing var eier av gården, mens Ole Johansen Hoel var bygselmann.

Elisabeth, som var ugift, solgte gården den 14. april 1805 til Ole Johansen Løvlien for 1000 riksdaler. Men Ole greide ikke å betale og måtte derfor avstå bruket. Elisabeth solgte da gården til Ole Christoffersen Skytteren. Men Ole døde før skjøtet ble tinglyst, og Elisabeth ga derfor skjøte til Oles enke, Else Jørgensdatter. Skjøtet er datert 24. november 1807 i Hubred i Vang, og kjøpesummen var 1300 riksdaler.

Brukere i tiden da Elisabeth eide gården var blant annet:

• Ole Johansen Hoel. Han bodde i Toppen noen år, og var trolig bruker for Elisabeth Rossing og Else Jørgensdtr. Ole var fra Hoel i Vang, g. m. Marie

Ole Christoffersen (ca. 1755-1807) fra Skytteren kjøpte gården, men døde rett før skjøtet ble tinglyst i 1807. Han var sønn av Christoffer Christoffersen Skytteren og hans kone Gurli Johansdatter Mågård. Ole var gift 1804 i Romedal med pigen Elsa Jørensdatter, begge bosatt på Skytteren (Schiøtteren). Else var tjenestefolk på Skytteren i 1801, trolig søster av Anne Jørgensdatter (f. ca. 1785) som også var det. Barn:

1. Christopher Olsen (1805-), konfirmert 1820 bosatt i Struperudstuen.
2. Birthe Olsdatter (1806-), konfirmert 1823 bosatt på Øvre Hval - og mor (enke) på Harildstad.

Ole døde på Toppen.

Else Jørgensdatter (1783-1856), enken etter Ole Christoffersen, eide og bodde på Toppen fram til 1811.

Else Jørgensdatter beholdt bruket fram til 1811. Da solgte hun jordeiendommen, som hadde en skyld på 3 lpd, for 1900 rdl til sin bror, Lars Jørgensen. En skogteig med en skyld på ¾ lpd solgte hun for 500 rdl til Nils Christoffersen Gaustad. Begge skjøtene er datert 27. august 1811 og tinglyses i oktober månedsting samme år.

Else døde som legdslem på Skjøtteren i 1856, 73 år gammel.

Lars Jørgensen av ukjent opphav eide og bodde på Toppen fra 1811 til 1812. Han var gift med Kristine Gudmundsdatter. Opphavet hennes og årstall for fødsel og død er ukjent. De fikk ett barn som vi kjenner til:

1. Jørgen Larsen, født 4. januar 1812.

Allerede neste år, den 11. april 1812, solgte Lars bruket videre til Syver Mikkelsen Høksnes fra Vang for 3000 rdl.

Syver Michelsen Høksnes fra Vang. Han eide og brukte Toppen 1812 — 1814. Senere kjøpte han Storedgarden i Løten. Dpt. 22/2 1784, d. 1867, g. m. Elen Richardsdtr. dpt. 15/7 1777. Syver var sønn til Michel Syversen Blårud, Stange, og kone Anne Olsdtr. Elen var datter til Richard Mathias Brüneck og Berthe Eriksdtr. Spangenstuen, Løten. Barn:

1. Mari, f. 1/10 1806, g. m. Amund Pedersen Støen, Elverum.
2. Anders, f. 4/1 1808.
3. Jens, f. 11/2 1810, g. m. Oleane Andersdtr. Finstad lille vestre, Løten. Bonde på Høksnes, Løten.
4. Christian, f. 25/9 1812 i Toppen, begr. 26/2 1813.
5. Berthe, f. 24/2 1814 i Toppen, g. m. John Amundsen Mo, Elverum.

Syver solgte bruket to år senere, 14. april 1814 til Ole Halvorsen Oustad. Prisen nå var 500 rbd. N.V.

Ole Halvorsen Oustad. Åtte Toppen 1814 — 1815. Fra 1816 åtte og brukte Ole Dal vestre. Se bruker nr. 11 der. Og Ole Oustad i sin tur solgte videre ved tgl. skjøte av 14. april 1815 til Jens Jenssen Tostienegen for 1000 spd. Og nå var det slutt på handlinga for flere år framover.

Jens Jenssen (ca. 1769-) eide og brukte Toppen 1815 — 1834. Kona het Oliv Johansdatter (1770-). ved vielsen i Vang i 1795 var han tambur og bosatt Stor Ingeberg, mens hun var pike og bosatt på Blæstad. I 1801 var de bønder på Stor Ingeberg i Vang. Barn:

1. Jens Jensen (1796-), født på Stor Ingeberg og død før 1801.
2. Anne Jensdatter (1797-), født på Stor Ingeberg i Vang. Hun fikk sønnen Johannes (1817-1817) utenfor ekteskap med Hans Simensen Blystad fra Vang, men barnet døde etter noen måneder.
3. Jens Jensen (1800-), født på Stor Ingeberg. Døde før 1808.
4. Berthe Jensdatter (1803-), født på Stor Ingeberg. Konf. 1816, da på Toppen. Gift 1816 med Christian Hendrichsen (1798-) på Tofastrud. Se Skarpnord el. Woldseie og Damløkken. I 1875 bodde hun på Toppen under Lilleskaaraas.
5. Johan Jenssen (1806-), født på Nedre Svenkerud i Vang. Konf. 1821, da på Toppen. Flyttet til Kristiania i 1826.
6. Jens Jensen (1808-), født på Slemsrud i Vang.
7. Olia "Oliv" Jensdatter (1813-), født på Tøstiengen i Romedal. Konf. 1826, da på Toppen. Døde av nervefeber på Toppen i 1832, bare 20 år gammel.

Matrikkelkommisjonen 1818-19 angir skylden for Toppen til 3¾ lpd. Sammenligningstall: 6. Eier og bruker: Jens Jenssen. Løpenummer og matrikkelnummer: 101-12.

Jens Jenssen beholdt Toppen i ca. 19 år. Den 29. mars 1834 ble Toppen frambudt på auksjon. Jacob Halvorsen Tofastrud fikk tilsagnet for 200 spd. og tgl. skjøte på bruket av 1. oktober samme år.

Martinus Krogsgaard er nevnt som bosatt på Toppen i 1817. Da

Jacob Halvorsen (1792-1862) fra Tofastrud eide Toppen i 1834 og fra 1847 til 1856. Jacob giftet seg først med Siri Andersdatter fra Tofastrud øvre, og senere med Lisbeth Johnsdatter fra Hage. Jacob var også eier av Tofastrud nedre fra 1826 til 1848 og er utførlig beskrevet i forbindelse med dette gårdsbruket. Han beholdt en del av Toppen, også kjent som Bakken eller Toppbakken, med en skyld på 1 ort og 3 skilling. Gården Toppen, som hadde en skyld på 1 daler, 4 ort og 20 skilling, ble solgt av Jacob det samme året han kjøpte den, til Hans Olsen for 200 spesidaler. Kjøpet ble tinglyst den 1. oktober 1834.

Hans Olsen het brukeren i Toppen 1834 — 1837. Kanskje var han sønn av Ole Hansen Irstad. Hans Olsen beholdt Toppen i omlag tre år. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 16. desember 1837 for 550 spd. til Romedals Arbeidsanstalt.

Romedal Arbeidsanstalt var eier av gården Toppen fra 1837 til 1843. I artikkelen "Romedal Arbeidsanstalt - hva var det?" i Gammalt frå Stange og Romedal 1991 kan vi lese mer om denne arbeidsanstalten. På denne anstalten oppholdt det seg foreldreløse barn og gamle som ble satt i arbeid, et initativ fra fattigvesenet i bygda. Styret (direksjonen) var gårdbrukere i bygda, sognepresten, sorenskriver Leganger og lensmann Hals. De som var der arbeidet for trygd. Eldre innbyggere har fortalt at det var mange kvinner der som holdt på med spinning og strikking. Som betaling fikk de korn.

Ole Toppen fikk 10 skilling pr. døgn for å underholde de som oppholdt seg på anstalten. Han betalte selv 28 spesidaler pr. år i leie for eiendommen.

• Ole Hanssen Irstad. brukte Toppen i 1830-50-åra. F. 1785, d. i Toppen 22/2 1875, g. m. Marthe Olsdtr. Hoff, f. 1788 d. 25/7 1849 på Benningstad i Løten. Ole var sønn til Hans Hanssen Irstad og hans andre kone, Kari Olsdtr. Marthe var datter til lensmann Ole Olsen Hoff på Melby og kone, Mari Larsdtr. Se bd. II side 211 og 250. Barn en kjenner:

1.  Mari Olsdatter (1810-), gift med Engebret Pedersen fra Østskjerve. Se Toppeneie.
2.  Hans Olsen (1813-), gift med Johanne Larsdatter fra Nordbryn. Trolig identisk med bruker nr. 32.
3.  Karen Olsdatter (1815-1818)
4.  Ole Olsen (1822-), gift med Siri Nilsdatter fra Hågenrudeie.

       Ole hadde tidligere brukt Irstad, Melby og Røne vestre.

Matrikkelen 1838: Toppen av gammel skyld 2⅔ lpd. tunge eller 1 daler, 4 ort og 1 skilling. Eier og bruker Ole Hanssen. Det var frasolgt et bruk, Toppbakken av ⅜ lpd. tunge, eller 2 ort og 6 skilling. Eier og bruker Jacob Halvorsen. Samlet skyld av hele Toppen, 2 daler, 1 ort og 7 skilling.

Eierforholdet varte frem til 1843, da direksjonen solgte bruket gjennom et tinglyst skjøte den 1. mai til sorenskriver Leganger.

Henrik Leganger, som var sorenskriver, solgte eiendommen gjennom et tinglyst skjøte for 700 spesidaler den 5. februar 1847 tilbake til Jacob Halvorsen Tofastrud. Jacob solgte videre eiendommen for 1000 spesidaler til Peder Jenssen Røne gjennom et tinglyst skjøte datert 14. april 1856. Det ble også gitt føderåd til Lisbeth Johnsdatter, hans andre kone.

Peder Jenssen (1828-) fra Røne. Brukte Toppen 1856 — 1869. F. 29/9 1828, g. m. Helene Bondesdatter (1834-) fra Skårås. Peder var sønn til Jens Olsen Røne vestre og kone Marthe Hansdtr. Helene var datter til Bonde Pedersen Skårås store og Kirsti Hansdatter. Peder nevnes som maler både i 1853 og i 1865. Barn en kjenner:

1. Bernt Pedersen (1853-)
2. Jacob Pedersen (1856-)
3. Karoline Pedersdatter (1860-)
4. Pauline Pedersdatter (1865-)

Det kan nevnes at Peder Jenssen ved tgl. kontrakt av 10. april 1858 solgte føderåd til Finn Anderssen Rasen. Og til dags dato blir en åker i Toppen kalt for «Finnåskæren.»

Matrikkelen 1865: Toppen og Toppbakken, l. nr. 101 a og b, av skyld 1 daler, 4 ort og 20 skilling. Arealet er oppgitt til 33 da. åker, 37 da. eng, 50 da. havn og skog og 50 da. Brynåsskog. ⅛ av åkerverdien var fratruk-ket fra frost. Eier og bruker Peder Jenssen. L. nr. 101 c Toppbakken av skyld 1 ort og 3 skilling. Areal 4 da, åker, 6 da. eng, 18 da. simpel jord. ⅛ av åkerverdien var fratrukket for frost. Eier og bruker Ole Pedersen. L. nr. 101 d, Toppen av skyld 8 skilling. Areal 5 da. åker, 6 da. eng 1/16 av åkerverdien var fratrukket for frost. Eier og bruker Mons Hanssen. Samlet skyld av Toppen 2 daler, 1 ort og 7 skilling.

Peder beholdt bruket fram til 1869. Da ble det på nytt frambudt på auksjon, og solgt ved tgl. skjøte av 7. mai 1869 for 1050 spd. til Nicolai Hals på Presthuse.

Nicolai Hans på Presthuse. Han beholdt bruket fram til 1882, da solgte han det ved tgl. skjøte av 5. august for 5200 kroner til lensmann Martinus Pedersen på Lillevold.

Martinus Pedersen på Lillevold. Han var lensmann og kjøpte gården i 1882.

Matrikkelen 1888 har ved siden av den gamle pengeskylda i daler, ort og skilling også jenvfort den nye i mark og øre. Ved skylden av matr. og løpenr. er også de nye gards- og bruksnumrene innført:

• Gardsnr. 103. Br.nr. 1. Toppen med Toppbakken av skyld 1 daler, 4 ort og 20 skilling eller 4 mark og 2 øre. Eier og bruker lensmann Martinus Pedersen.
• Br. nr. 2 Toppbakken av skyld 1 ort og 3 skilling eller 43 øre. Eier og bruker Ole Pedersen.
• Br. nr. 3 Toppen av skyld 8 skilling eller 44 øre. Eier og bruker Mons Hanssen.

Ole Eriksen Pålsberg bodde også i Toppen ei tid. F. 1808, g. m. Lisbeth Andersdtr., f. 1804. Disse hadde tidligere brukt Paulsberg, se bd. I side 496.

Even Olsen (1840-1883) fra et Horneeie bodde i Toppen i 1880-åra. Han var gift med Anne Hansdatter (1854-) fra Husestuen. Even var sønn til Ole Anderssen under Stor-Re og kone Mari Eriksdtr. Se bd. I side 590. Anne var datter til Hans Trondsen Husestuen og kone Anne Marie Gundersdatter. Se bd. II side 494. Barn en kjenner:

1. Marianne Evensdatter (1878-), legdslem hos besteforeldrene i Husestuen i 1891 - deretter fattiglem til sin død.
2. Anna Mathilde Evensdatter (1880-), konfirmert i 1894 da bosatt som legdslem hos besteforeldrene i Husestuen.
3. Ole Evensen (1882-), legdslem hos besteforeldrene i Husestuen.

Even Olsen døde på Toppen i 1883.

Senere har Toppen hørt til under Lille Voll (Lillevold). Husene i Toppen er borte for lenge siden, men det var stor hovedbygning der. Det heter at halvparten av den ble brukt til å sette opp føderådsbygningen i Lillevold med. Dette ble gjort av lensmann Pedersen, det skulle være føderådsbygning for Eli Larsdatter Lillevold.

Matrikkelen 1903 har de samme tre bruksnumrene og med samme skyld i Toppen som i 1888:

• Br.nr. 1 Toppen med Toppbakken, eier og bruker Ideus Anton Jenssen.
• Br.nr. 2 Toppbakken, eier og bruker Ole Karlsen Egeberg.
• Br.nr. 3 Toppengene, eier og bruker Romedal Arbeiderforening.

I dag eksisterer altså ikke bnr. 1 Toppen.

Tjenere, husmenn og andre beboere

• I fogderegnskapet 1764 nevnes noen fattige som ikke kunne betale skatt. Dette var Hans Knudsen, Marthe Olsdatter og Berthe Nielsdatter. Trolig var dette tjenestefolk, ev. husmannsfolk.
• I årene 1785-1806 nevnes en Niels Johansen på Toppen som fadder, og i 1801 får vi vite at Niels Johansen (1753-) er Elisabeth Rossings ugifte tjenestedreng.