Lille Voll (Stange gnr. 314/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lille Voll
Alt. navn: Voldum (1627), Vaale (1628), Lillevold (1629), Lillewold (1669)
Sted: Fredsvold grunnkrets
Sokn: Romedal
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Stange
Gnr.: 314
Bnr: 1
Areal: 349 daa
Type: Gård

Lille Voll er en gård i Romedal i Stange i Innlandet (Hedmark). Gården ligger i Fredsvold grunnkrets[1]. Helt fra 1612 til 1842 var Lillevold gården der klokkeren i Romedal kirke bodde.

Om gårdsnavnet og gamle gårdsnummer, se matrikkelgården Lillevold.

Eiere og brukere

Fritt etter Romedalboka bind 3, samt folketellingene i perioden:

Lillevold tilhørte Romedal prestebol og skylda var fra gammelt av 3 skinn.

Jacob Lillevold betalte 1/2 ort i odelsskatt og kvegtiende i 1612-13 av kirkens gods Lillevold av 3 skinn skyld. Jacob er den eldste klokkeren man kjenner fra Romedal.

Anders Olsen Klokker avløste trolig Jacob. Han ble nevnt i 1628 og flere ganger utover. I 1630 var han sammen med fem andre menn og ga erklæring om femten navngitte ødegårdsmenn. Det ble sagt at de var i armod og ikke hadde noe å betale landsskatten med. Det er mulig at dette er samme Anders som nevnes i perioden 1666-1681.

Bent Klokker er nevnt i 1638-39. Han bøtte 1/2 ort til Romedal kirke.

Hågen Nilsen Huse var oppsitteren på Lillewold i 1668-69 og Romedal kirke hadde bygselretten. Hågen var klokker, muligens fra 1680-1709[2]. Han skal ha vært mye beruset og på kant med loven. Han skal ha vært svogeren til Anders Klokker. I matrikkelen 1668-69 nevnes "Lillewold som Klocheren paaboer", med skyld 3 skinn eller 3 1/2 lpd. rugmel. Hågen hadde 2 mark og 16 skilling i skyld. Han sådde 1 tønne korn og hadde 2 storfe. Engen var liten og dårlig, bruket var svært dårlig og skrint og "intet kan forbedris". Tienden av gården var ei kvart tønne korn. Kona til Hågen Klokker var Else Christensdatter, de giftet seg ca. 1668. Ifølge Romedalboka skal de ha vært på Lillevold i årene 1668-1673, men fikk da bygsel på Granberg av presten Cold og brukte den gården i tre år. Etter det skal de ha brukt Skårås i Vallset.

  1. Jens Hågensen. Brukte en del av Skjerve 1674-1705.
  2. Johannes Hågensen. Brukte en del av Skjerve.
  3. Sofie Hågensdatter (-1717) g.m. Knut Johansen fra Irstad (-1717).
  4. Anne Hågensdatter g.m. Syver Hansen fra Vollum.
  5. Christense Hågensdatter g.m. Lars Christensen Gantzer. Se neste bruker.

Lars Christensen Gantzer fikk bygsel på Lillevold av stiftskriver Antoni Bolsen i 1709. Han hadde tidligere vært bruker på Finstad store i Løten. Lars var oppsitter ved matrikkelen i 1723, og Romedal kirke stod som eier. Lillevold er da ført opp under rydningsplasser. Skylda var 3 skinn, men det kom et forslag om 1 skinns forhøyelse som ikke ble tatt til følge. Lars var også klokker, muligens fra 1709-1747[2]. Lillevold ble beskrevet som en liten og tungbrukt gård som lå i baklia, med sand og tørrlendt jord. Det hørte skog til brensel og gjerdesfang til gården, samt seter med måtelig navn. Lars hadde en hest, fire storfe og fire sauer. Han sådde én fjerding rug, fire fjerding bygg og to tønner og 4 fjerding havre. Høyavlinga var sju lass. Lars fikk to barn vi kjenner til med kona Magnhild.

  1. Lars Larsen Gantzer (1674-)
  2. Margrethe Larsen Gantzer g.m. Hågen Paulsen, vognmann i Christiania.

Han fikk disse barna med kona Christensen:

  1. Jens Larsen Gantzer (-1747), nevnt med sønnen Jens (7 i 1747).
  2. Nils Larsen Gantzer (-1794), se neste bruker.
  3. Magnhild Larsdatter Gantzer (1699-)
  4. Bergitte Larsdatter Gantzer g.m. Ole Mogensen på Bøverstad.
  5. Johanne Larsdatter Gantzer g.m. Nils Dyresen i Mågårdstuen.
  6. Ellen Larsdatter Gantzer g.m. Hans Andersen Bye og bosatt i Christiania.
  7. Sofie Larsdatter Gantzer g.m. Jon Olsen Nordbryn og bosatt i Christiania.
  8. Marie Larsdatter Gantzer g.m. Engebret Hansen Lillevoldstuen.

Nils Larsen Gantzer var bruker i 1787. I matrikkelen føres Lillevold opp under rydningsplasser, med tre skinn i skykld og Romedal kirke som eier. Nils skal ha vært klokker fra 1749-1780[2], sannsynligvis sluttet han tidligere siden sønnen er klokker i 1777. Med kona Siri Pedersdatter Furuset (ca. 1717-1742) fikk han barna:

  1. Lars Nilsen Gantzer (1742-)

Med kona Ingeborg Johannesdatter fra Foss fikk han barna:

  1. Siri Nilsdatter Gantzer (ca. 1743-)
  2. Johannes Nilsen Gantzer (ca. 1748-), skoleholder i Vallset g.m. Malene Jensdatter Sæter.
  3. Berthe Nilsdatter Gantzer (ca. 1750-) g.m. Ole Bratvoldseie.
  4. Jens Nilsen Gantzer (f. ca. 1754-). Skoleholder i Romedal g.m. Ingeborg Olsdatter Galbum.
  5. Nils Nilsen Gantzer (f. ca. 1760-). Oppholdt seg i tysk Holsten.
  6. Kristine Nilsdatter Gantzer (f. ca. 1764-)

Lars Nielsen Gantzer[3] (1742-1812) var bruker på gården Lille Voll i 1801. Han var klokker i Romedal kirke fra før 1777 og til han døde i 1812[2]. Han ble gift i 1777 med Mette Erichsdatter (1747-). I 1802 ble Lillevold fortsatt kalt for rydningsplass og skylda var redusert til 2 1/2 lpd. tunge. Gården ble taksert til 150 riksdaler. Romedal kirke var eier. Han var gift med sin. kusine Mette Eriksdatter Furuset (ca. 1740).

  1. Nils Larsen Gantzer (ca. 1782-1841). Overjeger, fenrik og kaptein. Gift med Pauline Marie Barnholt fra Fløgstad i Frogner. Bosatt ved Skien.

Lars Olsen Lindby (ca. 1781-1814) ble klokker i Romedal etter Lars Nilsen. Han bodde også i Lillevold og brukte trolig eiendommen.

Børre Jenssen var bruker ifølge matrikkelkommisjonen 1818-1819, og gården er kalt kirkens gods og klokkerbolig. Skylda var 2 1/2 lpd. tunge. Sammenligningstallet var seks. Løpe- og matrikkelnummer var 100-3. Børre var klokker fra ca. 1814-1837[2].

  1. Karen Børresdatter (1813-) gift med Hans Hermansen.
  2. Johannes Børresen (1816-1833)
  3. Hans Børresen (1818-). Glassmester i Hamar. G.m. Marie Christiansdatter fra Bratvold.
  4. Peder Børresen (1823-). Regnskapsfører. Bodde i Frydenlund av Gaustad søndre.

Amund Torgersen var bruker i matrikkelen 1838, og Romedal kirke var eieren. Ny skyld var da 3 daler og 2 skilling. Nytt matrikkelnummer ble 76. Amund var klokker fra 1837-1854[2].

Fra 1842 tok Røhne vestre over som klokkergård.

Nils Olsen og Anders Olsen var eiere og brukere av gården Vold lille og Mågårdstuen i 1865. Samlet skyld var 3 daler, 2 ort og 2 skilling. Arealet var 42 dekar åker, 45 dekar eng, 20 dekar dyrkbar jord, 200 dekar beite, 50 dekar Brynsåsskog og 85 dekar Kolomoskog. 1/14 av åkerverdien var fratrukket for frost. Løpenumrene var 100a og 96a.

Martinus Pedersen var eier og bruker ifølge matrikkelen 1888. Vold lille med Mågårdstuen hadde skyld 3 daler, 1 ort og 13 skilling - eller 5 mark og 39 øre.

Ideus Anton Jensen var eier og bruker ifølge matrikkelen 1903.

Ole Johansen Maagaard.

Hans Tønsaker

Aksel Martinsen Hagen

Magnus A. Hagen

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Tjenestefolk og andre beboere på gården

  • Anne Gulbrandsdatter (1781-) bodde på gården som tjenestepike i 1801.

Husmannsplasser og fraskilte bruk

Kilder

  1. ↑ Norgeskart
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Bretten, Arne. Romedal kirke 1887-1987. Utg. [Kirken]. no. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Lars Nielsen Gantzer i Historisk befolkningsregister
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lille_Voll_(Stange_gnr._314/1)&oldid=2358261»