Torggata (Sandefjord)

Sideversjon per 25. nov. 2020 kl. 00:24 av Rool (samtale | bidrag) (Lagt til tekst.)

Torggata i Sandefjord sentrum går vestover fra Jernbanealleen ved Torget til krysset med Prinsens gate og Holmbrua.

Torggata sett vestover fra Jernbanealleen.
Foto: Roy Olsen (2019).
Torggata sett vestover fra Kirkegata. Hotell Kong Carl til høyre.
Foto: Roy Olsen (2017).
Parti fra Torggata.
Foto: Roy Olsen (2019).

Gata er 272 m lang og har navn etter Torget. Med unntak for moderne næringsbygg i endene, består Torggatas bebyggelse stort sett av eldre toetasjers trehus, mange med forretningslokaler i første etasje.

På bykart fra 1900 er gata kalt Bugaardsgaden. Dette ble endret i 1901 til Torvgaden. I 1918 fikk østre del av gata, mellom Torget og Skolegata, brosteinsbelegning. Det ble vedtatt i et bystyremøte 25. oktober 1917. På møtet ble det også ivret for å fortsette leggingen videre vestover, for å løse søleproblemene, men det ble nedstemt.

Eiendommer

Nr. Bilde Om eiendommen
1 Gnr. 172/193.
2
 
Foto: Lardex (1945)
Her lå tidligere Kjøttkontrollens hus, oppført 1893, ark: Haldor Larsen Børve, revet 1960.
4
 
Foto: Pål Giørtz (2020)
Gnr. 165/209.

Bygård i to etasjer, oppført i 1911 for konsul og skipsreder Johan Bryde, ark. Haldor Larsen Børve, ny-Louis-seize-stil påvirket av jugendstil. Første etasje er siden kraftig forandret.

6 Gnr. 165/210.
8
 
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 165/228.

Opprinnelig en toetasjers trebygning i sveitserstil fra ca. 1881. Bygget ble tillatt revet, og det er oppført et nytt bygg i samme stil som resten av husrekka med utgangspunkt i gamle fotografier.

9
 
Foto: Roy Olsen (2019)
Gnr. 165/201.

Hotell Kong Carl. Hovedbygningen ble ført opp i såkalt «sorenskriverstil» rundt 1690. Eier i 1739 var Ole Simensen Caludan. Johan Carl Gabrielsen kjøpte bygningen i 1840 årene og startet herberge.

10
 
Foto: Roy Olsen (2017)
Gnr. 165/229.

Bygningen er regulert til spesialområde bevaring og i etterkant satt i stand.

12
 
Foto: Roy Olsen (2019)
Gnr. 165/230, «Paustgården».

1. etasje oppført ca. 1790. Fra 1800 tilhørte huset skipper Ole Thommesen Paust. Her ble det holdt borgersamlinger fra 1820-årene og de første formannskapsmøtene fra 1837. Bygningen er regulert til spesialområde bevaring. Den er restaurert og det er tillatt tilbygg og balkonger på baksiden.

14
 
Foto: Roy Olsen (2019)
Gnr. 165/231.

Oppført for Mathias Larsen Sørum en gang mellom 1884 og 1899.

15 Gnr. 165/19.

«Dürbeck-gården» der rørlegger Hans Goller hadde forretningen, ble revet i februar 1987.

16
 
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 165/232.
18
 
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 165/233.

Bolighus med forretningslokaler i 1. etasje oppført i sveitserstil ca. 1865. 1. etasje ble ombygd i 1959, og de gamle treveggene ble erstattet med støpt konstruksjon og pusset fasade. Vinduene ble skiftet og fasaden kledd med eternitt i 1960. Bygningen er også påbygget sørover. Regulert til spesialområde bevaring i 2007. Restaurert og tilbakeført til opprinnelig stil i 2010.

20 Gnr. 165/222.
22
 
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 165/236.

Tidligere «Hvite Bånd», sjømannshjem.
1. etasje oppført ca. 1700. 2. etasje påbygget av Jeremias Andersen Reinert ca. 1800. Har vært brukt til kro, smie og tobakksfabrikk. Sjømannshjem for foreningen Hvite Bånd. Dette er et av de eldste husene i Torggata og er regulert til spesialområde bevaring.

26/28 Gnr. 165/200.

Inngår i boligkomplekset Søebergkvartalet (Søebergtorget) som sto ferdig i 1983.

Kilder

  • Kartverket, norgeskart.no
  • Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008, s. 374–375.
  • Sandefjord lokalhistoriske senter: Minner fra nær fortid.
  • Sandefjord kommune: Bevaringsplakat Sandefjord sentrum. Revidert august 2012. (PDF)


Koordinater: 59.13039° N 10.22461° Ø