Torkel Torjesen Hammersmark: Forskjell mellom sideversjoner

Torkel fikk tidlig et kall fra Gud, og han reiste på husmøter og prekte på bedehus. Det var i forbindelse med et husmøte på gården Midt-Røinestad ved Kvinesdal at han møtte sin blivende kone. I 1910 giftet han seg med Inger Marie Stålesdatter Røinestad, som var 13 år yngre enn ham. Torkel både sang og spilte fiolin i sitt virke som lekpredikant.

Torkel og Inger, som hun kalte seg, bodde først på familiegården på Hammersmark, så i tre år på en gård på Møskeland i Lyngdal og til slutt på småbruket de fikk kjøpt av Torkels svoger, Bernt Skregelid, på Søyland utenfor Flekkefjord.  

I 1912, da Torkel var 36 år gammel, fikk han et kall fra Det Vestlandske Indremisjonsforbund til å bli omreisende lekmannspredikant for dem. Det holdt han på med til 1940. Han var såkalt emissær, som betyr utsending på fransk, altså misjonær, i sitt eget land. Fra oktober til mai hvert år var han på reisefot. Torkel prekte langs kysten, fra Kvinesdal i Agder til Rogaland, Bergen, Sunnmøre og Ålesund. Han skal ha bidratt til flere vekkelser. De syv månedene han var borte fra familien, tjente han 385 kroner i måneden etter dagens kroneverdi (2021). Det var nok til å holde liv i familien. Torkel holdt husmøter og virket på arbeidsplasser og i bedehus. Han fikk kost og losji hos sine åndsfrender (brødre) og reiste fra sted til sted med sykkel eller rutebil. I sommerhalvåret drev han småbruket på Søyland, sammen med kona, Inger, som var hjemme og tok seg av barna og dyrene på gården.  

Pietismen og lekmannsbevegelsen, inspirert av Hans Nielsen Hauge, har hatt stor innflytelse i Norge. Hans Nielsen Hauge fikk gjennomslag for at ikke bare prester, men også vanlige folk kunne få reise seg i forsamlinger og si noe om Jesus. Pietistene var opptatt av å følge regler og av å leve et nøkternt liv. Den Vestlandske Indremisjonsforening var en konservativ, lavkirkelig kristendom med vekkelser og bedehus. Barna ble strengt oppdratt.

Torkel var svært nevenyttig og laget blant annet tresko til de syv barna. Han satte sin ære i å skjære til treskoene, slik at de skulle passe til de små barneføttene. Torkel lagde også ski til dem.  

På Søyland spiste de mye fisk, blant annet sild, sei, makrell og lyr.

I folketellingen av 1910 omtales Torkel som «hjemvendt norsk-amerikaner». Forutsetningen for å bli kalt det, var at man hadde tilbrakt minst to år i USA. Torkel tilbrakte tre år i Amerika.