Torkel Torjesen Hammersmark

Torkel var i sin ungdom sauegjeter og gårdsarbeider i Amerika, fra 1893 til 1896. I folketellingen for 1910 ble han omtalt som "hjemvendt norsk-amerikaner". Det ble man kalt hvis man hadde oppholdt seg i Amerika i minst to år. Visittkortbilde. Fotograf: Johan Tobiassen Lohne. Flekkefjord, 1910.

Torkels mor, Borgny Mikkelsdatter Espetveit og hennes bror, Asbjørn Mikkelsen Espetveit. Bildet er tatt like før han skulle emigrere til Amerika. Visittkortbilde. Fotograf: Ole Hangaard. Flekkefjord, 1870.

Torkels foreldre, Torje og Borgny (kalt Baarni) Hammersmark. Bildet er tatt på Hammersmark i 1915. Fotograf: Tønnes Sandstøl. Gjengitt med tillatelse fra Stavanger byarkiv.

Torkels eldste søster, Alette, med sin mann, Torje Hammersmark, og deres ti barn. Bakerst til venstre Alettes foreldre, Torje og Borgny Hammersmark. Torje og Alette fikk tolv barn. Et av barna ble døpt Benedikte. Hun døde i krybbedød. Så ble en ny datter oppkalt etter henne. Det siste barnet til Alette og Torje ble født i 1917, altså ett år etter at dette bildet ble tatt. Hun het Alida Theresia, (1917 - 2009). Barna er fra venstre: Sofie, Anna, Benedikte, Genna, Alma Ellionora (1914 - 1973), Selmer, Sigurd, Tor (1915 - 1936), Mikal og Trygve. Den nesteldste sønnen, Mikal, emigrerte til Amerika. Bildet er tatt på Hammersmark i 1916. Fotograf Tønnes Sandstøl. Gjengitt med tillatelse fra Stavanger byarkiv.

Inger og Torkel gifter seg. Visittkortbilde. Fotograf Johan Tobiassen Lohne. Flekkefjord, 1910.

Torkel med barna Tom til venstre og Sverre til høyre. Inger med sønnen Bjarne. Torkels foreldre, Torje og Borgny. Helt til høyre Torkels søster, Gudrun. Bildet er tatt utenfor bruket Der heima, på gården Hammersmark ved Tonstad i Agder i 1915. Fotograf: Tønnes Sandstøl. Gjengitt med tillatelse fra Stavanger byarkiv.

Torkel Hammersmarks familie. Fra venstre: Torje Torkelsen Hammersmark (1844 - 1939) og hans kone Borgny Hammersmark. Bak bordet deres datter, Gudrun Hammersmark (senere gift med Bernt Skregelid i Flekkefjord), videre deres sønn, Torkel Hammersmark, og hans barn, Tom og Sverre. Bildet er tatt på Hammersmark i 1915. Fotograf: Tønnes Sandstøl. Gjengitt med tillatelse fra Stavanger byarkiv.

Torkel og Inger utenfor et bedehus, muligens i Lyngdal. Barna Tom og Sverre, sitter oppi vogna. Damen på toppen er Marie Hangaard, fotograf Ole Hangaards kone. Fotograf: Ole Hangaard. 1916.

Torkel holder fiolinen slik at han kan synge samtidig med at han spiller. Musikk, i form av sang, fiolin-, fløyte- og gitarspill, var en viktig måte å bringe frem det kristne budskap på i Det Vestlandske Indremisjonsforbund. Visittkortbilde. Fotograf: Johan Tobiassen Lohne. Flekkefjord,1905.

Torkel spiller fiolin sammen med familien Hangaard. Fotograf Ole Hangaard og sønnen spiller tverrfløyte, og kona Marie og ett av barna fyller ut bildet. Fotograf: Muligens fotograf Ole Hangaards eldste sønn, som han drev sin fotovirksomhet sammen med. Bildet er kolorert. Flekkefjord, 1912.

Torkel i bakre rekke, med sønnen Erling på armen, Inger med sønnen Sigvart på armen. Foran står sønnene Tom, Sverre og Bjarne. Helt til høyre i bakerste rekke står Torkels mor, Borgny Mikkelsdatter Espetveit, gift Hammersmark. Den lyshårede kvinnen med de to barna er Grethe Mathiassen Øye, som var gift med Ingers nevø, Reidar Johannesen Åmodt. Fotograf: Ukjent. Søyland ved Flekkefjord, 1921.

Torkel med Bibelen, ca. 44 år gammel. Visittkortbilde. Bildet er et kolorert utsnitt. Fotograf: Ole Hangaard. Flekkefjord, 1920.

Inger og Torkel med fem av barna. Fra venstre: Sigvart og Erling. Til høyre: Bjarne. Foran: Ingolf og datteren Benny. Sønnene Tom og Sverre bor i Chicago på dette tidspunkt. Fotograf: Ukjent. Gården på Søyland, 1935.

Torkel Hammersmark midt i livet. Fotograf: Ukjent.

Inger og Torkel har fått besøk av Tale Kristina Kyllingstad, datter til Ståle Kyllingstad, som Inger var som en reservemor for. Bildet er kolorert. Søyland, sommeren 1955. Fotograf: Ståle Kyllingstad. Gjengitt med tillatelse fra Tale Kristina Hansteen, født Kyllingstad.

Torkel Torjesen Hammersmark (født 13. desember 1876, død 14. januar 1960) var gårdbruker og lekpredikant i Agder.

Han ble født på bruket Der heima, på gården Hammersmark ved Tonstad i Agder. Tonstad ligger nær grensen til Rogaland. Torkel døde på gården Søyland ved Flekkefjord, den 14.1.1960. Han var sønn av gårdbruker Torje Hammersmark, født 6.3.1844, død 2.12.1939 og hustru Borgny (også uttalt og skrevet Baarni) Mikkelsdatter Espetveit, født 16. 4. 1851, død 22.3. 1941. Hammersmark hadde vært én gård siden 1630. På den tiden da Torkel ble født, i 1876, besto gården av tre bruk: Der oppe, Der heima og Der nere. På Hammersmark hadde fornavnene Torkel og Torje blitt brukt skiftevis i tretten generasjoner.

Foreldrene til Torkel, Torje og Borgny, fikk åtte barn, fire gutter og fire jenter. I desember 1895 ble familien hardt rammet av en epidemi, sannsynligvis difteri. I løpet av en uke mistet de tre barn, på henholdsvis tre og et halvt, syv og tolv år. Difteri var en sykdom som rammet barns åndedrettsorganer. Sønnen Mikkel overlevde sykdommen, men døde av en hjertefeil da han var 22 år. Det kan ha vært en følgesykdom av difteri, opplyses det fra legehold. De tre barna som fikk normal livslengde, var Torkel og søstrene hans, Gudrun og Alette.

Torkel og søsknene

• Alette, født 25.1.1874, død 11.1. 1958, 83 år gammel.

• Torkel, født 13.12.1876, død 14.1.1960, 83 år gammel.

• Mikkel, født 26.1.1880, hadde en hjertefeil og døde av hjertesvikt, 22 år gammel.

• Sigbjørn, født 26.3.1883, døde av en infeksjonssykdom, kanskje difteri, 14.12.1895.

• Siri, født 9.4.1886, døde i krybbedød, 28.5.1887.

• Siri, født 12.4.1888, døde av en infeksjonssykdom, 14.12.1895.

• Tønnes Bertin, født 20.6.1891, døde av en infeksjonssykdom, 11.12.1895.

• Gudrun, født 14.6.1895, død 20. mai 1974, 78 år gammel.

Torkel møter Inger

Torkel fikk tidlig et kall fra Gud, og han reiste på husmøter og prekte på bedehus. Det var i forbindelse med et husmøte på gården Midt-Røinestad ved Kvinesdal at han møtte sin blivende kone. I 1910 giftet han seg med Inger Marie Stålesdatter Røinestad, som var 13 år yngre enn ham. Torkel både sang og spilte fiolin i sitt virke som lekpredikant. «Eg sang henne til meg», skal Torkel ha sagt om sin kone.

Torkel og Inger, som hun kalte seg, bodde først på familiegården på Hammersmark, så i tre år på en gård på Møskeland i Lyngdal og til slutt på småbruket de fikk kjøpt av Torkels svoger, Bernt Skregelid, på Søyland utenfor Flekkefjord.

Lekmannspredikant

I 1912, da Torkel var 36 år gammel, fikk han et kall fra Det Vestlandske Indremisjonsforbund til å bli omreisende lekmannspredikant for dem. Det holdt han på med til 1940. Han var såkalt emissær, som betyr utsending på fransk, altså misjonær, i sitt eget land. Fra oktober til mai hvert år var han på reisefot. Torkel prekte langs kysten, fra Kvinesdal i Agder til Rogaland, Bergen, Sunnmøre og Ålesund. Han skal ha bidratt til flere vekkelser. De syv månedene han var borte fra familien, tjente han 385 kroner i måneden etter dagens kroneverdi (2021). Det var nok til å holde liv i familien. Torkel holdt husmøter og virket på arbeidsplasser og i bedehus. Han fikk kost og losji hos sine åndsfrender (brødre) og reiste fra sted til sted med sykkel eller rutebil. I sommerhalvåret drev han småbruket på Søyland, sammen med kona, Inger, som var hjemme og tok seg av barna og dyrene på gården.

Pietismen

Pietismen og lekmannsbevegelsen, inspirert av Hans Nielsen Hauge, har hatt stor innflytelse i Norge. Hans Nielsen Hauge fikk gjennomslag for at ikke bare prester, men også vanlige folk kunne få reise seg i forsamlinger og si noe om Jesus. Pietistene var opptatt av å følge regler og av å leve et nøkternt liv. Den Vestlandske Indremisjonsforening var en konservativ, lavkirkelig kristendom med vekkelser og bedehus. Barna ble strengt oppdratt.

Livet på gården

Torkel var svært nevenyttig og laget blant annet tresko til de syv barna. Han satte sin ære i å skjære til treskoene, slik at de skulle passe til de små barneføttene. Torkel lagde også ski til dem.

Livet på Søyland i første halvdel av 1900-tallet lignet på det som beskrives i sangen «Anne Knutsdotter». Familien Hammersmark hadde ingen hest. Den ville ha spist opp alt det de hadde på gården. Men de hadde som regel to kyr. På det meste hadde de fire kyr. Melken som de fikk fra kyrene, solgte de til private i stedet for til meieriet, for da fikk de bedre betalt. De hadde også en 10-12 høner, som ga kjøtt og egg. Skallet på eggene var så tynt at Inger ga hønene skjellsand, for at de skulle få nok kalk til å kunne danne normale eggeskall.

Familien hadde som oftest en gris som ble slaktet til jul. Den ene halvparten solgte de, den andre halvparten saltet de og hadde til mat selv. Da fikk de blant annet spekeskinke. Av blodet lagde de blodpannekaker med mel og smør. Pannekakene var helt brune. De fleste barna syntes at blodpannekakene smakte veldig godt.

Om høsten syklet Torkel til slakteriet i Flekkefjord. Der kunne han få kjøpt så mange ferske sauehoder han ville. De kostet en krone stykket. Sauehodene tredde han inn på sykkelstyret, før han trillet sykkelen opp bakken til gården Søyland. Barna kjempet om å få sauetunga, som var noe av det beste de visste.

En skinnfellmaker kom og sydde sengetøy til de som trengte det. En skredder pleide å bo hos dem i fjorten dager om vinteren og sydde klær til kvinnene. Kaffe, sukker og salt måtte de kjøpe i butikken.

De dyrket korn og tresket det i en treskemaskin. Deretter malte de kornet på møllestenen de hadde på gården. Familien brygget også sitt eget øl. Til gården kom det bakstekoner, som reiste rundt på gårdene og bakte brød og flatbrød for folk. Sina Gursli var navnet på en av dem. Hun kom til Søyland en gang i året og bakte lefse og flatbrød. Da hadde de for et helt år fremover. Brød bakte Inger selv, hun var flink til det.

På Søyland spiste de mye fisk, blant annet sild, sei, makrell og lyr.

Hjemvendt norsk-amerikaner

I folketellingen av 1910 omtales Torkel som «hjemvendt norsk-amerikaner». Forutsetningen for å bli kalt det, var at man hadde tilbrakt minst to år i USA. Torkel tilbrakte tre år i Amerika. I 1893 dro han til Montana for å være sauegjeter i ett år, og han var også gårdsarbeider i Sør-Dakota.

Rundt begynnelsen av 1900-tallet var det ikke uvanlig at unge menn i Agder dro til Montana for å gjete sauer. Når de kom hjem, fortsatte de fleste i bondeyrket. Det gjorde også Torkel, i tillegg til sin virksomhet som lekpredikant. «Ja, du veid, eg he fare så vida» pleide han å si til sine barn.

Torkel døde hjemme på gården Søyland ved Flekkefjord, den 14.1.1960, 83 år gammel.

Kilder

• Hittil upublisert slektsforskningsmateriale innsamlet av Marit Hammersmark.
• Torkel Torjesen Hammersmark i Historisk befolkningsregister.