323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av hustømmermann [[Jacob Kristiansen (f. 1872)|Jacob Kristiansen]] (f. 1872) og [[Ida Tobine Kristiansen (f. 1866)|Ida Tobine Kristiansen]] (f. 1866), og var den yngste av tre brødre. | Han var sønn av hustømmermann [[Jacob Kristiansen (f. 1872)|Jacob Kristiansen]] (f. 1872) og [[Ida Tobine Kristiansen (f. 1866)|Ida Tobine Kristiansen]] (f. 1866), og var den yngste av tre brødre. | ||
I 1923 tok Nygaard svennebrev som gullsmed. I de vanskelige økonomiske tidene var det vanskelig å få seg jobb i dette yrket. Først i begynnelsen av 1930-åra fikk han en fast jobb på [[Thv. Marthinsens Sølvvarefabrikk]] i [[Tønsberg]], og han flytta da dit. Nygaard ble raskt med i bedriftsklubben, og han representerte klubben blant annet på landsmøter i [[Gullsmedarbeiderforbundet]]. Han var streikeleder under en konflikt, der arbeidsgiveren svarte med lock-out. De fleste fikk komme tilbake, men Nygaard ble svartelista og mista dermed jobben, og han fikk heller ikke jobb andre steder. | I 1923 tok Nygaard svennebrev som gullsmed. I de vanskelige økonomiske tidene var det vanskelig å få seg jobb i dette yrket. Først i begynnelsen av 1930-åra fikk han en fast jobb på [[Thv. Marthinsens Sølvvarefabrikk]] i [[Tønsberg]], og han flytta da dit. Nygaard ble raskt med i bedriftsklubben, og han representerte klubben blant annet på landsmøter i [[Gullsmedarbeiderforbundet]] der han hadde blitt medlem i 1929. Han var streikeleder under en konflikt, der arbeidsgiveren svarte med lock-out. De fleste fikk komme tilbake, men Nygaard ble svartelista og mista dermed jobben, og han fikk heller ikke jobb andre steder. | ||
I 1933 ble han gift med [[Elna Jensen]]. De fikk sønnen [[Ivar Nygaard (f. 1934)|Ivar Nygaard]] i 1934. | I 1933 ble han gift med [[Elna Jensen]]. De fikk sønnen [[Ivar Nygaard (f. 1934)|Ivar Nygaard]] i 1934. | ||
Mens han var arbeidsløs engasjerte han seg i NKPs lokallag. Han hjalp frivillige som ville delta i [[den spanske borgerkrigen]], og han støtta arbeidere som var i arbeidskonflikt. | Mens han var arbeidsløs engasjerte han seg i NKPs lokallag. Han hjalp frivillige som ville delta i [[den spanske borgerkrigen]], og han støtta arbeidere som var i arbeidskonflikt. Han var blant annet med på å lage falske pass til de som skulle reise til Spania. Han ville reise selv, men fordi han hadde diabetes var ikke det forsvarlig, og man mente også at han gjorde en så viktig jobb for de frivillige i Norge at han trengtes her. Dette arbeidet førte til et kortere fengselsopphold. | ||
Først i 1937 var det mulig å få jobb igjen. Da trengte gullsmedfirmaet [[David-Andersen (foretak)|David-Andersen]] folk, og var villige til å se bort fra svartelistinga. Etter en tid gikk han over til gullsmedfirmaet [[Tostrup (foretak)|Tostrup]]. Da familien kom til Oslo i 1937 bodde de først i [[Leiv Eirikssons gate (Oslo)|Leiv Eirikssons gate]]. De flytta så til [[Hegdehaugsveien]] 5, og så i 1940 videre til nr. 21B i samme gate. | Først i 1937 var det mulig å få jobb igjen. Da trengte gullsmedfirmaet [[David-Andersen (foretak)|David-Andersen]] folk, og var villige til å se bort fra svartelistinga. Etter en tid gikk han over til gullsmedfirmaet [[Tostrup (foretak)|Tostrup]]. Da familien kom til Oslo i 1937 bodde de først i [[Leiv Eirikssons gate (Oslo)|Leiv Eirikssons gate]]. De flytta så til [[Hegdehaugsveien]] 5, og så i 1940 videre til nr. 21B i samme gate. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Den 10. januar 1943 hadde de brukt opp flaksen. De hadde feira hjul sammen med familien i en leilighet på [[Torshov (strøk)|Torshov]] da Gestapo kom. Tormod og hans svigermor og svigerinne ble arrestert, mens Elna ble sendt på sykehus fordi hun fortsatt hadde gips på hele overkroppen etter flukten på Sagene. Hun klarte etter kort tid å rømme sammen med Ivar, og de kom seg over til Sverige. | Den 10. januar 1943 hadde de brukt opp flaksen. De hadde feira hjul sammen med familien i en leilighet på [[Torshov (strøk)|Torshov]] da Gestapo kom. Tormod og hans svigermor og svigerinne ble arrestert, mens Elna ble sendt på sykehus fordi hun fortsatt hadde gips på hele overkroppen etter flukten på Sagene. Hun klarte etter kort tid å rømme sammen med Ivar, og de kom seg over til Sverige. | ||
Fordi Gestapo visste at Tormod Nygaard var sentral i motstandsarbeidet, ble han utsatt for grov tortur. Han satt på [[Møllergata 19]] og senere på [[Grini fangeleir|Grini]], og ble henta til avhør på [[Victoria terrasse]]. På Grini arbeida han på et lite gullsmedverksted de hadde der. I brevene hans sendte til kona og sønnen var han ved godt mot, og det så ut til at han regna med at det skulle gå bra. | Fordi Gestapo visste at Tormod Nygaard var sentral i motstandsarbeidet, ble han utsatt for grov tortur. Han satt på [[Møllergata 19]] og senere på [[Grini fangeleir|Grini]], og ble henta til avhør på [[Victoria terrasse]]. På Grini arbeida han på et lite gullsmedverksted de hadde der. Et sølvarmbånd han lagde der var blant gjenstandene som ble utstilt på [[Kunstindustrimuseet]]s Griniutstilling i 1945, den første utstillinga museet hadde etter at det gjenåpna etter krigen.<ref>«Grini-utstilling i Kunstindustrimuseet» i ''Arbeiderbladet'' 1945-06-13. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19450613_58_25_1}}.</ref> I brevene hans sendte til kona og sønnen var han ved godt mot, og det så ut til at han regna med at det skulle gå bra. | ||
I oktober 1944 ble Tormod Nygaard uten forvarsel henta på Grini. Han ble kjørt til Victoria terasse, og så på morgenen den 30. oktober 1944 ble han sammen med 21 andre motstandsfolk kjørt i lastebil til Trandumskogen. Der ble det skutt på kanten av ei massegrav som sto klar. Dette var den siste henrettelsen på Trandumskogen. | I oktober 1944 ble Tormod Nygaard uten forvarsel henta på Grini. Han ble kjørt til Victoria terasse, og så på morgenen den 30. oktober 1944 ble han sammen med 21 andre motstandsfolk kjørt i lastebil til Trandumskogen. Der ble det skutt på kanten av ei massegrav som sto klar. Dette var den siste henrettelsen på Trandumskogen. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
I 2015 ble det lagt ned en [[snublestein]] til minne om ham utafor Hegdehaugsveien 21B. Dette var den første snublesteinen i Norge over et ikke-jødisk offer for nazismen. Ivar Nygaard holdt over farten minnetale da steinen ble lagt ned. | I 2015 ble det lagt ned en [[snublestein]] til minne om ham utafor Hegdehaugsveien 21B. Dette var den første snublesteinen i Norge over et ikke-jødisk offer for nazismen. Ivar Nygaard holdt over farten minnetale da steinen ble lagt ned. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 31: | Linje 35: | ||
* [http://www.leidin.info/Tormod-Nygaard.html Motstandsmannen Tormod Nygaard] på nettsida Vestfold og verdensarven. | * [http://www.leidin.info/Tormod-Nygaard.html Motstandsmannen Tormod Nygaard] på nettsida Vestfold og verdensarven. | ||
* {{WP-lenke|Tormod Nygaard|nb}}. | * {{WP-lenke|Tormod Nygaard|nb}}. | ||
* Hansen, Arvid G.: ''Norsk gullsmedarbeiderforbund (50 år) : 1909 - 31. mai - 1959''. Oslo. 1959. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012092405042}}. | |||
* Luihn, Hans: ''Det fjerde våpen : den hemmelige presse i Norge 1940-1945''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1981. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013030406062}}. | |||
* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939''. Utg. Gyldendal. [Oslo]. 2009. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}} | |||
* Skjeseth, Alf: «Snublestein for krigshelt» i ''Klassekampen'' 2015-10-29. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20151029_47_251_1}} | |||
{{DEFAULTSORT:Nygård, Tormod}} | {{DEFAULTSORT:Nygård, Tormod}} | ||