Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Oppfølging av navneendringen. Tok bort "stenalder" i tidsbestemmelsen av evt. hov.
(Oppfølging av navneendringen. Tok bort "stenalder" i tidsbestemmelsen av evt. hov.) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Gården nevnes for første gang i en skriftlig kilde i [[1472]] i forbindelse med skifte av arv.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2017&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'', bind II, side 659, nr. 885]</ref> Gården ble da kalt ''Tosowe nedræ Tosove'', noe som angir at Tosowe antagelig var delt i to. Den skal også være nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1400. | Gården nevnes for første gang i en skriftlig kilde i [[1472]] i forbindelse med skifte av arv.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2017&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'', bind II, side 659, nr. 885]</ref> Gården ble da kalt ''Tosowe nedræ Tosove'', noe som angir at Tosowe antagelig var delt i to. Den skal også være nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1400. | ||
Tose ble antagelig adelig setegård da den på slutten av [[1500-tallet]] kom i [[kansler]] [[Oluf Kalips]]' eie<ref>Klavestad, Lars Ole: ''Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård'', s. 15, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223</ref> . Da den senere kom i [[Steen Willumsen]]s eie ble den utviklet slik at den i [[1639]] var landets tredje største gård med hensyn til areal, kun forbigått av [[Hafslund]] og [[Sem (Tønsberg)|Sem]] ved [[Tønsberg]]. Willumsen eide forøvrig begge setegårdene i Torsnes / Borge en periode, han satt på [[Nes (Borge)|Nes]] da Thorsø tilfalt ham som betaling for et lån til Christian Schnitter. | |||
Flere andre mer eller mindre kjente personer har eid eller besøkt | Flere andre mer eller mindre kjente personer har eid eller besøkt Tose opp igjennom årene. Familiene [[Bildt]] og [[Sehested]] hadde sete her, senere fulgt av familien [[Kai Møller|Møller]], med [[Katti Anker Møller]] som et av de mest kjente medlemmene. Under et besøk hos Edvard og [[Dikka Møller]] i siste halvdel av det 19. århundre skal [[Bjørnstjerne Bjørnson]] ha skrevet Sigurd Jorsalfar her. | ||
Hovedbygningen med én sidefløy ble i 1900 oppført i [[empire]] med noen innslag av [[jugendstil]], etter arkitekt Olaf Lilloes tegninger. Våningshuset den erstattet ble bygget i begynnelsen av 1800-tallet og hadde to sidefløyer, men brant ned i 1899. | Hovedbygningen med én sidefløy ble i 1900 oppført i [[empire]] med noen innslag av [[jugendstil]], etter arkitekt Olaf Lilloes tegninger. Våningshuset den erstattet ble bygget i begynnelsen av 1800-tallet og hadde to sidefløyer, men brant ned i 1899. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
==Fra oldtid til middelalder== | ==Fra oldtid til middelalder== | ||
Flere arkeologiske funn som tyder på tidlig bosetting er gjort på Tose, selv om navnet angir at gården nok ikke er blant de eldste slik som [[Hunn (Torsnes)|Hunn]] eller [[Nes (Borge)|Nes]]. Lars Ole Klavestad nevner muligheten for at | Flere arkeologiske funn som tyder på tidlig bosetting er gjort på Tose, selv om navnet angir at gården nok ikke er blant de eldste slik som [[Hunn (Torsnes)|Hunn]] eller [[Nes (Borge)|Nes]]. Lars Ole Klavestad nevner muligheten for at Tose (Torshov) kan ha vært stedet der beboerne på Hunn og muligens også på [[Holm (Torsnes)|Holm]] hadde sitt gudehov<ref>Klavestad, Lars Ole: ''Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård'', s. 23, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223</ref>. Blant funnene som ble registrert i 1966 er tre stenøkser og en stenklubbe. Rundt gården, på grensen mellom ut- og innmark ligger tre grupper [[gravhaug]]er og i videre befinner tre [[bygdeborg]]er fra [[folkevandringstiden]] seg innenfor gårdens grenser i det 21. århundre. Antagelig var disse borgene knyttet til tre ulike gårder, [[Langvik under Thorsø|Langvik]], [[Fedje (ødegård)|Fedje]] og Thorsø selv. | ||
En liten bukt ved gården heter Knarrvika, noe som angir at det kan ha vært en havn for lasteskuter, [[knarr]]er, her i middelalderen. Det er kjent at Thorsøkilen var en viktig kommunikasjonsåre. Men navnet knarrvika gir ikke noen entydig forklaring på dets opphav. En annen forklaring på navnet er at en knarr har sunket her. | En liten bukt ved gården heter Knarrvika, noe som angir at det kan ha vært en havn for lasteskuter, [[knarr]]er, her i middelalderen. Det er kjent at Thorsøkilen var en viktig kommunikasjonsåre. Men navnet knarrvika gir ikke noen entydig forklaring på dets opphav. En annen forklaring på navnet er at en knarr har sunket her. | ||