Torunn Eikemo

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Torunn Eikemo (født 1938) opprinnelig åsastril, fra Åsane i dagens Bergen kommune. Etter bibliotekhøgskolen var hun to år ved Telemark sentralbibliotek, som da lå på Telemark landbruksskole på Søve ved Ulefoss, deretter til Gjøvik, 1962-2005 (?).

Var i 42 år ansatt ved Oppland fylkesbibliotek. Biblioteket lå da under Strandhotellet/kinoen, Gjøvik og Vardal. Her da sentralbiblioteket. Else Qvale (Volkswagen E1917) hadde to lønnstrinn for å være sentralbiblioteksjef.....Var også bibliotekinspektør, Solveig Nydal, mens Eikemo var distriktsbibliotekar (hadde ikke førerkort før lenge etterpå).

Alltid interessert i litteratur. Lærte tidlig å lese.

Bibliotekene fikk små løyvinger. 26 små folkeboksamlinger, utenom Gjøvik og Lillehammer, bare deltidsansatte (noen få timer i uka) og ufaglærte bortsett fra Kobro i Vestre Slidre, ellers husmødre, lærere, klokkere som "likte så godt å lese" (mest positivt ment). Stort behov for utlån av bøker, også bokkasser. Hovedjobben hennes ble å bygge opp ei boksamling, men var også litt med Nydal (som var den reisende). Kvaliteten på boksamlingene bra (klassikere, nye bøker) trass i dårlige forutsetninger, men få bøker.

Faglitteraturen ofte gammal, men kassasjon var et ømtålig tema......Solveig Nydal dumpa mye i grøftene! "Bokbål" i en kommune i Gudbrandsdalen en ble skandale, kjørt på dynga, men folk fant dem igjen. "Kan ikke klage på budsjettene!" Plassmangel, men P.A. Munchs norgeshistorie skulle has i mange eksemplar! Ordføreren satte dem i hylla si!

Bokvalg i Valdres: bibliotek fikk beskjed om å bruke opp pengene. Enormt utvalg av konversasjonsleksikon og samla utgaver av klassikerne, fikk brukt opp alt på en gang, "garantert ikke berørt av menneskehånd". Lite tid til å velge bøker.

Gjøvik og Toten: Jakobsen (ikke fagutdanna) i Vestre Toten, hadde ganske mye tid (både "indre" og "ytre" tid). "Støpe" katalogkort for bøker, noen bøker hadde opptil 50 kort, dette var det indre arbeidet.

Om Else Qvale: dårlig helse, men seig. Eikemo ble koffertbærer. Intelligent. Valgte som sjef sjøl ut bøkene. Etter hvert lot hun Eikemo ta mer ansvar, ga råd om at boksamlinga ikke skulle ha noen tendens. Er du politisk blå, skal ikke det gjenspeiles! Stort nettverk, sentral i mange sammenhenger. Forfatterkvelder/litteraturkvelder. Humoristisk sans. En av få kvinnelige sjefer. Døde like etter at det nye biblioteket ble åpna.

Om seg sjøl: Bibliotekene skulle bli mer "sjølforsynte", ikke bare en "bokdisk". Eikemo ville at bibliotekene sjøl skulle skaffe litteraturen, ikke at innbyggerne direkte skulle kontakte sentralbiblioteket. Bibliotekarene var ikke aktive formidlere/sørvisinstitusjon/kunnskapsstasjon/folkeopplysning, tok ikke ansvar for å skaffe det innbyggerne etterspurte. "Har du noe om brønnboring? Nei. Punktum". Ved de årlige samrådsmøtene var dette et tema. Folkeopplysning er bra, Wergeland hadde rett! "Light" er ikke bra.

Slutt på bokkassene fordi bibliotekene ble bedre, i løpet av 1960-tallet, så smått større budsjetter og fagutdanna bibliotekarer. Sentralbiblioteket fikk en kontorassistent, storveis! Men lønnsmessig på bånn, fordi kvinneyrke.

Clementz tok over som sjef. Trangbodd på Strandhotellet, derfor aktuelt at også biblioteket fulgte med da det skulle bygges nytt rådhus. Teknisk interessert/teknologibevissthet, lommekalkulatoren var alltid med! Samtidig uvanlig at kvinnene sto i spissen for teknologien. Søkbare baser, kan søke i hverandres baser, et slags intranett, det første bibliotekdatasystemet som het Media. Stor optimisme, samla i ett rike (trodde en...). Samarbeid fylkesbibliotekene i mellom, lånte fra hverandre, uformelt, blant annet fordi folk kjente hverandre (nettverk delvis med grunnlag i studiefellesskap). Sendte bestillinger på brevkort, kunne ta tid, fram og tilbake hvis bibl. ikke hadde boka, telefon var for dyrt! Telefaksen, på 1980-tallet, en "revolusjon", fordi de så på seg sjøl som en sørvisinstitusjon. Også folkebibliotekene fikk faks. Media-systemet: Rogaland fylkesbiblioteket prøvekanin, men Oppland det første i den ordinære driftsperioden. Kortkatalogen konvertert inn i en søkbar database (ca. 1984/85). Enkle datamaskiner som ga muligheter for å søke i Samkatalogen, fagbibliotekenes fellesbase, Etter hvert kom også folkebibliotekene med, sendte bestillinga dit. Først på mikrofilm, deretter søkbar database. Så kom Bibsys, kunne søke utover egen database.

Situasjonen i folkebiblioteka i Oppland: Stadig flere fagutdanna bibliotekarer, bedre lokaler og lengre åpningstider. Eikemo hadde ansvar for fjernlånet, merka forskjell på innholdet/nivået på bestillingene. Teknologisk utvikling også, på 1980-tallet fikk de fleste telefon og telefaks, og datateknologi på 1990-tallet. Flere bestillinger også. Førte til behov for flere på fjernlånet, kontorassistent Turid Syversen kom inn i tillegg til en ny bibliotekar. Eikemo ønska at dette skulle være en person med datakunnskaper, noe hun sjøl følte at hun mangla. Elisabeth Lund kom inn.

Fortsatt bruk for folkebiblioteket i dataalderen, når alle kunne søke og bestille sjøl? Ja, trafikkregler/låneregler i bibliotekverdenen. Mer ryddig og oversiktlig hvis fylkesbiblioteket bestilte, unngikk f.eks. at enkelte fagbibliotek fikk for mange bestillinger og derfor trua med å kreve betaling. Opplæring internt - finnes boka internt? Kunne låne boka lånes fra et nabobibliotek, eventuelt i Hedmark, som det var samarbeid med. Oppdragelsen av folkebibliotekarene gikk også ut på å vurdere når det var hensiktsmessig å kjøpe bøker sjøl (stor etterspørsel f.eks.).

Sjefen: fra to lønnstrinn til 50 % folkebiblioteksjef og 50 % fylkesbiblioteksjef. Gunhild Aalstad var den første som ble rein fylkesbiblioteksjef. Prosjekter som det sømløse bibliotek. Prosjektæraen: det eneste som skaffer penger, men målsettinga var å skape en moderne bibliotekarena. Eikemo; biblioteket skal gi etiske og estetiske opplevelser, fremme hobbyer og kunnskap og samfunnet rundt seg. Fylkesbiblioteket ble kjent utafor Oppland. Også jobba mot fylkeskommunen, biblioteket en viktig del av fylkeskommunen. Gunhilds fortjeneste.

Oppsummering: en imponerende utvikling. Sjøl om de ikke-fagutdanna bibliotekarene også gjorde så godt de kunne. Astrid Krag, Lunner, var ikke fagutdanna, men sloss for biblioteket og heva standarden, blant annet gjennom det kombinasjonsbiblioteket (skolebibl./folkebibl.) hun fikk gjennomslag for. Likte ikke misjonslitteratur i noen form, spesielt politiske bøker på 1970-tallet (Haavardsholm, Solstad) gikk tilbake til de store fortellerne, "leirbålet", som Dickens (god forteller, trass i sosialrealisme), Kipling. Vestlandslitteratur fra oppveksten, leste mye dikt i en periode (Jacobsen, Hauge). Kulturfondordningen (innkjøpsordningen) bra, forfatterne fikk sjansen.

Inspeksjonsrolla: "damene (dama, oftest Solveig Nydal) på Gjøvik". Minikursing/spørsmål ansikt til ansikt (økonomi, Dewey, praktisk bibliotekarbeid, biblioteklokaler/innredning av nybygg), årlige samlinger, seinere regionale møter (Valdres, Gudbrandsdalen, Vestoppland). Moro å reise rundt, på pensjonatene hadde de den beste, hjemmelaga maten, trodde de var symaskinagenter! Besøk på Bøverbru filial: fikk smaken på totenkringler! Inger Thrana: reiste også rundt. Men etter hvert som det kom flere fagutdanna bibliotekarer, ble det andre oppgaver (folkebibl. klarte mer sjøl).

Flytta vestover som pensjonist, kårfrøken på Eikemo i Eksingedalen.

Fra bloggen til Rita Mundal i Lom

"Rutine for nytilsette biblioteksjefar med og utan høge hattar, er å få audiens på fylkesbiblioteket. Ein hadde sett fram til besøket, få ting på plass og finne den store ro. Ein skulle ta så fullstendig feil, og harmonien skulle få seg ein ny trøkk. Den fyrste som møtte meg der var institusjonen Torunn Eikemo. (Ja, ho er systera til Jon.) Etter 40 år i tralten, helsa ho høvisk velkomen før ho slo over i sin karakteristiske lått, den einaste eg veit som skarrar når ho skrattar, slo seg på låret og sa: Biblioteksjef i Lom. Ny latterkule. Ja, da må du sanneleg ha bein i nasen, jente. Eg stod der med skjelvande kne, alt eg ein gong hadde visst om kommareglar var borte, hugsa knapt namnet på Dewey og var det noko eg var bombesikker på, var det at eg åtte ikkje bein i nasen. Kva i all verda hadde eg gjeve meg ut på?

Etter sømnlause månader og daglege dosar Ivar Medaas for nasen du har, stod det klart for meg at her kan vi ikkje lene oss på lova. Vi må gå ut og gjera alle folk bibliotekavhengige. Bøkene må ut av hyllene because they’re worth it. Med L’Oreal-visjonen på plass gjekk det slag i slag. Snart kunne vi låne ut bøker på datamaskinar. Det kom skikkeleg breie band med det fantastiske internettet. Vi flytta inn i nye lokal og fekk tilsett barne- og ungdomsbibliotekar som forresten er det aller viktigaste som har skjedd i mitt liv som bibliotekar. Det skulle bli kampar om filialar, stillingsressursar, om bokbudsjett, og sjølv om Lom slett ikkje er ille som profetien til Torunn (det er slett ikkje Torunn heller, ille altså, vi har ledd mykje av kalddusjen i ettertid), så tenkjer du at i informasjon om høgare utdanning for biblioteksjefar i Norge, burde det vore med eit punkt om at ”Søkjarar med krigserfaring blir oppfordra til å søkje”, for slik kjempar vi rundt omkring i heile landet mot kommunepolitikarar som har helsekvniv på strupen, fleirbrukshallar i blikket og aldri brukar bibliotek."

Kilder og litteratur

• Intervju med Torunn Eikemo (2005?)
• Utu hyllun blogspot (Rita Mundal)
• Supplering/biografiske opplysninger: «Jon Eikemo» i Norsk biografisk leksikon