Torvstrø: Forskjell mellom sideversjoner

1 555 byte lagt til ,  5. okt. 2022
 
(12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Semsmåsan torvhus.jpg|Torvhus på [[Semsmåsan]].|Paul Sandbu/[[Bærum bibliotek]]|1939}}
{{thumb|Hebekkmåsan2.jpg|Torvstrøhytter på [[Hebekkmåsan]] i 1940-åra.|[[Ski lokalhistoriske arkiv]]|1940}}
{{thumb|Hebekkmåsan2.jpg|Torvstrøhytter på [[Hebekkmåsan]] i 1940-åra.|[[Ski lokalhistoriske arkiv]]|1940}}
{{thumb|Gårder i Hokksund (oeb-2294889.jpg|Rester etter torvstrøproduksjon ved [[Hokksund]], her med blant annet skinnegang og trallehjul.|[[Arne Thorkildsen (1917–2008)|Arne Thorkildsen]]/[[Eiker Arkiv]]|1991}}
'''[[Torvstrø]]''' er tørket og revet torv, særlig hvitmosetorv, som har svært stor vannoppsugingsevne og slik egnet til å absorbere fuktighet.  
'''[[Torvstrø]]''' er tørket og revet torv, særlig hvitmosetorv, som har svært stor vannoppsugingsevne og slik egnet til å absorbere fuktighet.  


Linje 12: Linje 11:


== Torv ==
== Torv ==
Torv er et jordmonn som består av delvis kompostert planterester, hovedsakelig av moser, urter, busker og mindre trær, under liten oksygentilgang i områder mettet med vann og inneholder mer karbon og mindre oksygen enn utgangsmaterialet. I Norge gjør den lange vinteren til at den organiske nedbrytningen skjer langsomt og er opptil 8000 år gammel (etter siste istid). [[Myr]]er  er et landområdet som består av torv i en viss dybde fra overflaten. Torv kan bestå av inntil 90 % vann.
Torv er et jordmonn som består av delvis komposterte planterester, hovedsakelig av moser, urter, busker og mindre trær, under liten oksygentilgang i områder mettet med vann og inneholder mer karbon og mindre oksygen enn utgangsmaterialet. Torvmosene produserer stoffet sphagnan som er svakt antibiotisk og hindrer forråtnelsesbakterier i å bryte ned de døde plantedelene i myra og bidrar til at myra vokser.
 
I Norge gjør den lange vinteren til at den organiske nedbrytningen skjer langsomt og er opptil 8000 år gammel (etter siste istid). [[Myr]]er  er et landområdet som består av torv i en viss dybde fra overflaten. Torv kan bestå av inntil 90 % vann.
 
Torv har tradisjonelt blitt skåret, tørket til rundt 25 % vanninnhold og brukt som brensel særlig i områder med lite skog, til [[torvtekking]] av tak, eller som absorberende torvstrø i staller og fjøs for senere å bli bruk som jordforbedringsmiddel.  


Torv har tradisjonelt blitt skåret, tørket til rundt 25 % vanninnhold og brukt som brensel, til [[torvtekking]] av tak, eller som absorberende torvstrø i staller og fjøs for senere å bli bruk som jordforbedringsmiddel. Som brensel har torv vært kjent siden [[vikingetiden]] og blitt brukt helt fram til 1950-åra.
Som brensel har torv vært kjent siden [[vikingetiden]] og blitt brukt helt fram til 1950-åra, og som strø og gjødselblanding har torv vært i bruk siden 1700-tallet, og ble vanlig på 1800-tallet.


==Torvstrøproduksjon ==
==Torvstrøproduksjon ==
{{thumb|Torvriver1.png|Torvriver|Hilde Lauvland/Folkenborg museum}}
{{thumb|Gårder i Hokksund (oeb-2294889.jpg|Rester etter torvstrøproduksjon ved [[Hokksund]], her med blant annet skinnegang og trallehjul.|[[Arne Thorkildsen (1917–2008)|Arne Thorkildsen]]/[[Eiker Arkiv]]|1991}}
=== Myrtorv ===
Torvstrø har blitt produsert ved utstikking av torv i myrer. Stikking av torv ble gjort med en spiss spesialspade som kunne ha ulike (lokal?) utforminger, men gjerne av tre, men forsterket med en spiss stikkant av jern. Torvstykkene var rundt 10 cm tykke, 30−35 cm lange og 25 cm brede, og med en vekt på rundt sju kilo.


=== Myrtorv ===
Torvstykkene ble lagret til tørking i såkalte torvstrøhytter, også kalt torvhesjer eller torvhus og kunne hentes etter tre uker da vekta hadde blitt redusert med 90 %. Torvstykkene kunne også bli hentet med slede om vinteren til gårdene hvor torvstykkene ble revet opp eller knust til strø på treskemaskiner eller egne maskiner for dette, kalt torvriver hvor torvstykkene ble kjøpt gjennom en valse med nagler eller pigger i jernbånd på valsen. Maskinen ble opprinnelig drevet av en hestevandring, senere ble traktormotoren eller en elektrisk motor brukt som drivkraft.
Torvstrø har blitt produsert ved utstikking av torv i myrer, hvor torva etter utstikking blir skåret og lagret til tørking i såkalte torvstrøhytter, også kalt torvhesjer og tidligere hentet med slede om vinteren. Torva ble deretter revet opp og tørket ytterligere før bruk. I dag foregår produksjonen maskinelt.
 
Fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet kom det også større produksjonsenheter i form av egne, lokale fabrikker rundt om i landet, ofte som et andelslag av flere tilliggende gårder. Disse kunne hente torvstykkene på traller (vagger) på jernbaneskinner for videre produksjon i egne fabrikklokaler, før de leverte strø ut til staller, fjøs og gartnerier.


=== Moldtaking ===
=== Moldtaking ===
Linje 39: Linje 47:
* [https://snl.no/torvstrø Torvstrø] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/torvstrø Torvstrø] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/torv Torv] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/torv Torv] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://www.steinkjerleksikonet.no/a_s_rismyrens_torvstrofabrikk A/S Rismyrens Torvstrøfabrikk], i ''[[Steinkjerleksikonet]]''
* [https://www.nrk.no/vestland/staten-vil-forby-a-ta-ut-torv-fra-myr-1.16126844 Staten vil forby å ta ut torv frå myr], NRK, 5. oktober 2022
* [https://www.nrk.no/vestland/staten-vil-forby-a-ta-ut-torv-fra-myr-1.16126844 Staten vil forby å ta ut torv frå myr], NRK, 5. oktober 2022
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/f237593baa554854b2bfa4e0d780508a/endring-i-rundskriv-t-216.pdf Endring av rundskriv om torvuttak] statsråd Sveinung Rotevatn, 26. april 2021
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/f237593baa554854b2bfa4e0d780508a/endring-i-rundskriv-t-216.pdf Endring av rundskriv om torvuttak] statsråd Sveinung Rotevatn, 26. april 2021
Skribenter
95 756

redigeringer