1 558
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen «totalhistorie». Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning. | '''[[Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen «totalhistorie». Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning. | ||
Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. </onlyinclude>Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[ | Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. </onlyinclude>Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[syntese]], i betydningen en teoretisk ordnet helhet. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
=== Lokalsamfunnet – en historisk totalitet? === | === Lokalsamfunnet – en historisk totalitet? === | ||
Enda en viktig forutsetning for at den totalhistoriske rettesnoren fikk så rask, sterk og bred aksept i norsk lokalhistorie, var at den korresponderte med et framherskende syn på [[ | Enda en viktig forutsetning for at den totalhistoriske rettesnoren fikk så rask, sterk og bred aksept i norsk lokalhistorie, var at den korresponderte med et framherskende syn på [[Hjelp:lokalsamfunn|lokalsamfunnet]]. Dette synet ble klart formulert av professor [[Ståle Dyrvik]] i et foredrag i 1980. Dyrvik argumenterte for at et geografisk avgrenset område måtte oppfylle visse bestemte kjennetegn for å kunne kalles et lokalsamfunn. For det første måtte det være hyppigere kontakt mellom menneskene innenfor enn på tvers av områdegrensene. For det andre måtte innbyggerne kjenne hverandre og ha mangesidig kontakt med hverandre. Et tredje kriterium var at innbyggerne hadde felles normer for sosial atferd og utøvde sosial kontroll over hverandre. Et fjerde krav var at området hadde felles ressursgrunnlag, produksjonsliv og materiell kultur. Et femte var felles religiøse, rettslige og politiske institusjoner. Og et sjette og siste var at det fantes et opplevd fellesskap mellom innbyggerne.<ref>Dyrvik 1981: s. 10.</ref> Lokalsamfunnet var med andre ord en helhet. Følgelig virket det rimelig at også lokalsamfunnshistorien burde bygge på en totaliserende norm. Eller formulert på en annen måte: Normen om at god lokalhistorie burde være totalhistorie, korresponderte med et lokalsamfunnsbegrep som la vekt på at lokalsamfunnet er en totalitet. | ||