Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
presisering
(noe tillegg om kalktransporten) |
(presisering) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Toten Cellulose]]''' (lokalt bare ''Cellulosen'') var en cellulosefabrikk i [[Hunndalen]] i [[Gjøvik kommune]], før 1964 i [[Vardal kommune]]. Cellulosefabrikken var ei videreføring av ''Gjøvik Træsliberi'' og ''Gjøvik Cellulosefabrikk'', etablert i henholdsvis 1872 og 1886. Disse treforedlingsbedriftene hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet. Fram til nedlegginga i 1981 var cellulosefabrikken stedets største arbeidsplass. | '''[[Toten Cellulose]]''' (lokalt bare ''Cellulosen'') var en cellulosefabrikk i [[Hunndalen]] i [[Gjøvik kommune]], før 1964 i [[Vardal kommune]]. Cellulosefabrikken var ei videreføring av ''Gjøvik Træsliberi'' og ''Gjøvik Cellulosefabrikk'', etablert i henholdsvis 1872 og 1886. Disse treforedlingsbedriftene hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet. Fram til nedlegginga i 1981 var cellulosefabrikken stedets største arbeidsplass. | ||
Toten Celluloses innflytelse på landskap og transportlinjer, særlig på grunn av det store råstoffbehovet, strakte seg imidlertid langt ut over Hunndalen. Som stor oppkjøper av trevirke bidrog fabrikken og dens forgjengere til at mye av skogen i Toten-området ble uthogd.<ref>Dalin 1980, s. 67. Dalin baserer seg på amtmannens femårsberetninger. I beretningen for perioden 1886-90 heter det at mye av skogen i Totens Fogderi er hogd ned, og i neste femårsperiode hadde det også begynt å gå nedover med de mindre dimensjonene.</ref> Tømmeret ble frakta med en visuelt dominerende [[Leksikon:Kjerrat|kjerrat]] fra Mjøsa til Hunndalen, og kalk til lutnøytralisering ble transportert på [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]] | Toten Celluloses innflytelse på landskap og transportlinjer, særlig på grunn av det store råstoffbehovet, strakte seg imidlertid langt ut over Hunndalen. Som stor oppkjøper av trevirke bidrog fabrikken og dens forgjengere til at mye av skogen i Toten-området ble uthogd.<ref>Dalin 1980, s. 67. Dalin baserer seg på amtmannens femårsberetninger. I beretningen for perioden 1886-90 heter det at mye av skogen i Totens Fogderi er hogd ned, og i neste femårsperiode hadde det også begynt å gå nedover med de mindre dimensjonene.</ref> Tømmeret ble frakta med en visuelt dominerende [[Leksikon:Kjerrat|kjerrat]] fra Mjøsa til Hunndalen, og kalk til lutnøytralisering ble transportert på [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]] bygd spesielt for transporten til Cellulosen.</onlyinclude> | ||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Arbeidet på Rambekkmoen var ikke ufarlig. Minst tre arbeidere mista livet sitt i ulykker her. Ole Ellingsens barnebarn, [[Sigbjørn Ellingsen|Sigbjørn]], nevner i en artikkel to personer som omkom i samme ulykke, trulig i mellomkrigsåra.<ref>Ellingsen 2004, s. 97-99.</ref> Aftenposten meldte 27/10 1933 at reparatøren Johannes Nyhus ble drept under arbeidet med å smøre et stort tannhjul. | Arbeidet på Rambekkmoen var ikke ufarlig. Minst tre arbeidere mista livet sitt i ulykker her. Ole Ellingsens barnebarn, [[Sigbjørn Ellingsen|Sigbjørn]], nevner i en artikkel to personer som omkom i samme ulykke, trulig i mellomkrigsåra.<ref>Ellingsen 2004, s. 97-99.</ref> Aftenposten meldte 27/10 1933 at reparatøren Johannes Nyhus ble drept under arbeidet med å smøre et stort tannhjul. | ||
''Kalk'' fikk bedriften fra [[Gjøvik kalkfabrikk]] i nåværende [[Vestre Totenveg]]. Kalken ble frakta på vegen Cellulosen anla for dette formålet, nemlig Kalkvegen. Kalken ble trulig brukt til å nøytralisere luten. Cellulosefabrikken i Hunndalen var kalkprodusentens største avtaker. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde | ''Kalk'' fikk bedriften fra [[Gjøvik kalkfabrikk]] i nåværende [[Vestre Totenveg]]. Kalken ble frakta på vegen Cellulosen anla for dette formålet, nemlig Kalkvegen. Kalken ble trulig brukt til å nøytralisere luten. Cellulosefabrikken i Hunndalen var kalkprodusentens største avtaker. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde kalkfabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange Kalkvegen.<ref>[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV26 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.]</ref> | ||