Toten prestegjeld

Toten prestegjeld dekka de nåværende kommunene Østre og Vestre Toten. Prestegjeldet eksisterte helt fra middelalderen, da det ble omtalt i flere diplomer, til 1826. Det året ble det delt i Østre og Vestre Toten prestegjeld. Grensa ble trukket mellom bygdelaga Lensbygda og Kolbu. Seinere ble det gjort ei mindre grensejustering i Vestbygda. Bakgrunnen for delinga av prestegjeldet i 1826 var den store folkemengden som presten hadde ansvar for. Toten var tidlig på 1800-tallet det bygdeprestegjeldet i Norge som hadde størst befolkning.

I middelalderen strakte Toten prestegjeld seg trulig et stykke inn i Vardal, muligens til Hunnselva. Gardene Helgerud og Gjøvik (Djupvik) stedfestes i diplommateriale til Toten.