Helgerud (Gjøvik)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Helgerud
Helgerud 1949.jpg
Helgerud i 1949 (Widerøe/Mjøsmuseet)
Først nevnt: 1313
Rydda: 1000-1300
Sted: Vindingstad
Kommune: Gjøvik
Fylke: Oppland
Gnr.: 55
Bnr: 1
Gateadresse: Helgerudvegen 158
Den digre vinkellåven på Helgerud var høsten 2009 under riving. Den eldste delen av denne raulåven ble bygd i 1874.

Helgerud er en gard i Gjøvik kommune (gnr. 55, bnr. 1). Garden ligger helt sør i kommunen - tre kilometer sør for Gjøvik sentrum - og grenser mot Østre Toten. Fram til 1955, da grensa mellom Vardal og Gjøvik ble flytta, tilhørte garden Vardal kommune. Diplomer fra 1300-tallet viser at Helgerud i middelalderen lå i Fjells sokn i Toten prestegjeld.

I motsetning til mange andre garder i nærheten av Gjøvik by har Helgerud lange slektstradisjoner. Kristian Paulsen kjøpte eiendommen i 1820, og etterkommerne hans har hatt den sammenhengende sia.

Matrikkelgarden Helgerud tilsvarer noenlunde bnr. 1. Bruket Nereng (bnr. 4) er fradelt, mens både Nordre Helgerud (bnr. 2) og Øvereng (bnr. 3) er kjøpt tilbake til garden etter å ha vært egne bruk. Garden ligger i dagens planverk i såkalt LNF-sone, der videre utbygging normalt ikke godkjennes.

Ifølge Norske Gardsbruk hadde Helgerud i 1957 115 mål dyrka jord, 55 mål beite, 250 mål produktiv skau og 100 mål annen utmark. I 2009 er det dyrka arealet omtrent det samme, mens beitet er tilplanta med skau. Skauarealet er nå ca. 600 mål, hvorav en parsell ligger sør for Skumsjøen.

Husa på Helgerud

Litt ut på høsten 2009 var kjørebrua det eneste som sto att av låven på Helgerud. Bak ser vi hovedbygningen.
Foto: Trond Nygård

Husa på garden er fra 1920-tallet. Bygningen ble oppsatt i 1929, tre år etter vilkårsbygningen. Vognskjulet ble oppført i 1920, mens et stabbur fra 1927 er revet. Den store vinkellåven var gardens eldste hus (bygd 1874), men ble revet høsten 2009. Det er erstatta av et nytt uthus.

Gardsnavnet

Gardsnavnet tolkes i Norske Gaardnavne som enten Helgaruð, av mannsnavnet Helgi, eller Helguruð, av kvinnenavnet Helga. Preposisjon: Helgerud. Uttale: /hæ2£jeru/.

Eldre skriftlige belegg (fra Norske Gaardnavne)

Hællghærud i Fjeld Sogn (Toten) DN. I 123 (1313), Helghorud a Þottne DN. III 170 (1337), Hælgurud DN. III 189 (1343), Hælgærud DN. III 191 (1344), Helgerud (1616), Helgierud (1669), Helgerud (1723, da kvartgard).

Husmannsplasser

  • Helgerudstuggua er nevnt i folketellinga i 1865, men ifølge Vardal bygdebok eksisterte plassen alt i 1760.
  • Øvereng (bnr. 3) ble kjøpt tilbake til hovedbølet i 1895. I 1900 var husmannen her "arbeidspligtig".
  • Nereng (bnr. 4) er muligens identisk med husmannsplassen Nereng, nevnt i 1865-folketellinga.
  • Steinvoll ("Stenvold"), nevnt i folketellingene i 1865 og 1900.

Utskilte bruk og tomter

Helgerud-familiens gravsted på Hunn gravlund.
Foto: Trond Nygård (2015).
  • Nordre Helgerud, bnr. 2. Fradelt 1825. Hans Skikkelstad var eier i 1838. Kjøpt tilbake til hovedbølet (bnr. 1) 1895.
  • Øvereng, bnr. 3. Fradelt bnr. 2 1856, men de to bruka hadde samme eier i 1886. Kjøpt tilbake til hovedbølet (bnr. 1) 1895.
  • Nereng, bnr. 4. Fradelt bnr. 2 1856.

Kilder og litteratur