Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend: Forskjell mellom sideversjoner
Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 07:52
, 25. jul. 2019ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Siden tidlig på 1970-tallet hadde det pågått en diskusjon om den tradisjonelle gards- og slektshistorie, som [[Andreas Holmsen]] hadde utvikla grunnlaget for på 1940-tallet. [[NLI]]s leder, [[Rolf Fladby]] var blant dem som nå tok til orde for en ny type | Siden tidlig på 1970-tallet hadde det pågått en diskusjon om den tradisjonelle gards- og slektshistorie, som [[Andreas Holmsen]] hadde utvikla grunnlaget for på 1940-tallet. [[NLI]]s leder, [[Rolf Fladby]] var blant dem som nå tok til orde for en ny type | ||
«småsamfunnshistorie», som skulle avløse den tradisjonelle gardshistoria. I 1976 skreiv [[Steinar Imsen]] en artikkel i ''[[Heimen]]'', der han lanserte begrepet «bosetningsenhets-historie».<ref> | «småsamfunnshistorie», som skulle avløse den tradisjonelle gardshistoria. I 1976 skreiv [[Steinar Imsen]] en artikkel i ''[[Heimen]]'', der han lanserte begrepet «bosetningsenhets-historie».<ref>[http://tilsett.hivolda.no/ak/Boka_om_Land_8.pdf Artikkelen er blant annet kommentert i Kjelland 1999.]</ref> [[Ståle Dyrvik]] fulgte opp med å kritisere lokalhistorien for å ha «stivna i ein sjanger», særlig gards- og slektshistorien, som var for «masseproduksjon å rekna, ein set berre inn nye namn og tal her og der».<ref>Dyrvik 1979, s. 143-144.</ref> | ||
Den unge bestyreren [[John Aage Gjestrum]] (1953-2001) ved [[Toten museum]] var blant de sterkeste kritikerne av de gards- og slektshistoriske bygdebøkene. Han var spesielt kritisk til de verka som la størst vekt på de store gardene og familiene der. Er aktuelt eksempel fra Gjestrums nærområde var ''Boka om Land V'' (1981), med geneaologen [[Cornelius S. Schilbred|C.S. Schilbred]] som forfatter. ( | Den unge bestyreren [[John Aage Gjestrum]] (1953-2001) ved [[Toten museum]] var blant de sterkeste kritikerne av de gards- og slektshistoriske bygdebøkene. Han var spesielt kritisk til de verka som la størst vekt på de store gardene og familiene der. Er aktuelt eksempel fra Gjestrums nærområde var ''Boka om Land V'' (1981), med geneaologen [[Cornelius S. Schilbred|C.S. Schilbred]] som forfatter.<ref Se blant annet Ødegaard 1985, s. 178.<ref>Også Schilbreds forrige bygdebok for Land (band IV, 1962) hadde ei sosial slagside, se blant annet Gjestrum 1984, s. 47.</ref> | ||
== Totenvika: gjennomføring/opplegg == | |||
Da Toten museum tidlig på 1980-tallet starta arbeidet med Totenvika-bindet av bygdeboka, ønska de derfor «et annet opplegg for den tradisjonelle gards- og slektshistorien enn hva som hittil hadde vært vanlig. Stikkord er nærsamfunn eller grendelag». Dette skriver Svein-Erik Ødegaard i bokas forord. Målet var å favne om ''alle'' gruppene i lokalsamfunnet, ikke bare garden og brukerfamiliene. «Allerede i løpet av 1700-tallet ble det flere husmannsplasser enn garder i disse bygdene. Dermed er størstedelen av befolkningen blitt utelatt i de siste 200 år i de aller fleste bygdebøker av denne type». Andre typer sosiale skjevheter skulle også unngås, i den nye bygdeboka skulle kvinner og barn få sin historie. | Da Toten museum tidlig på 1980-tallet starta arbeidet med Totenvika-bindet av bygdeboka, ønska de derfor «et annet opplegg for den tradisjonelle gards- og slektshistorien enn hva som hittil hadde vært vanlig. Stikkord er nærsamfunn eller grendelag». Dette skriver Svein-Erik Ødegaard i bokas forord. Målet var å favne om ''alle'' gruppene i lokalsamfunnet, ikke bare garden og brukerfamiliene. «Allerede i løpet av 1700-tallet ble det flere husmannsplasser enn garder i disse bygdene. Dermed er størstedelen av befolkningen blitt utelatt i de siste 200 år i de aller fleste bygdebøker av denne type». Andre typer sosiale skjevheter skulle også unngås, i den nye bygdeboka skulle kvinner og barn få sin historie. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Kapitlene i ''Totens bygdebok IV'' avsluttes på en ganske tradisjonell måte, med et slektsregister. Dette er imidlertid ikke bare for gardene, men for hver boplass som Ødegaard har klart å dokumentere, altså både husmannsplasser og yngre småbruk. I forordet skriver forfatteren at han hadde stor nytte av det omfattende slektsarkivet på Toten museum under arbeidet med registeret. Ødegaard hadde også nytte av moderne EDB-teknologi, «så langt jeg har kjennskap til er dette den første elektronisk produserte bygdeboka». | Kapitlene i ''Totens bygdebok IV'' avsluttes på en ganske tradisjonell måte, med et slektsregister. Dette er imidlertid ikke bare for gardene, men for hver boplass som Ødegaard har klart å dokumentere, altså både husmannsplasser og yngre småbruk. I forordet skriver forfatteren at han hadde stor nytte av det omfattende slektsarkivet på Toten museum under arbeidet med registeret. Ødegaard hadde også nytte av moderne EDB-teknologi, «så langt jeg har kjennskap til er dette den første elektronisk produserte bygdeboka». | ||
== Debatten == | |||
I 1985, året etter at ''Totens bygdebok IV'' kom ut, via tidsskriftet ''Heimen'' et helt nummer (nr. 4) til en diskusjon om gards- og slektshistorie. I forordet skriver redaksjonssekretær [[Arnfinn Kjelland]] at det hadde gått over 40 år siden Andreas Holmsens ''Eidsvoll bygds historie'' kom ut, og at ingen (før nå) «virkelig hadde brutt med denne modellen i praksis, når det gjelder behandlingen av de mindre enheters historie». | I 1985, året etter at ''Totens bygdebok IV'' kom ut, via tidsskriftet ''Heimen'' et helt nummer (nr. 4) til en diskusjon om gards- og slektshistorie. I forordet skriver redaksjonssekretær [[Arnfinn Kjelland]] at det hadde gått over 40 år siden Andreas Holmsens ''Eidsvoll bygds historie'' kom ut, og at ingen (før nå) «virkelig hadde brutt med denne modellen i praksis, når det gjelder behandlingen av de mindre enheters historie». | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Prysers hovedpoeng er imidlertid at bruken av EDB gjør at det kanskje ikke lenger «har noen hensikt å trykke svære bind med detaljopplysninger om alle garder, husmannsplasser og individer. Er det ikke bedre å legge slike opplysninger i en ''database'' ved hjelp av EDB, som interesserte stadig kan henvende seg til med spørsmål om slekt, bosted eller hva det måtte være»? | Prysers hovedpoeng er imidlertid at bruken av EDB gjør at det kanskje ikke lenger «har noen hensikt å trykke svære bind med detaljopplysninger om alle garder, husmannsplasser og individer. Er det ikke bedre å legge slike opplysninger i en ''database'' ved hjelp av EDB, som interesserte stadig kan henvende seg til med spørsmål om slekt, bosted eller hva det måtte være»? | ||
== Videreføring == | |||
På tross av kritikken i ''Heimen'' ble grendemodellen videreført i ''Totens bygdebok V'', om bygda [[Eina]] i [[Vestre Toten kommune]]. Svein-Erik Ødegaard jobba med Eina-boka fra 1982 til 1985, der han arbeidde fram underlagsmateriale for gards- og slektsdelen og skreiv historien om hvert område på Eina fram til ca. 1700. Boka kom ikke ut før i 1998, etter at først Hilde Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund hadde kommet inn som forfattere. | På tross av kritikken i ''Heimen'' ble grendemodellen videreført i ''Totens bygdebok V'', om bygda [[Eina]] i [[Vestre Toten kommune]]. Svein-Erik Ødegaard jobba med Eina-boka fra 1982 til 1985, der han arbeidde fram underlagsmateriale for gards- og slektsdelen og skreiv historien om hvert område på Eina fram til ca. 1700. Boka kom ikke ut før i 1998, etter at først Hilde Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund hadde kommet inn som forfattere. | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
Ødegaard viser altså til at landingene sjøl var enige i mye av kritikken som Gjestrum hadde framført mot Schilbreds Fluberg-bok (band V av ''Boka om Land''). På samme måte som i Totenvika-boka viser Ødegaard i forordet til at «i de siste 200 år har antall personer bosatt utenom gardene vært i stadig større flertall i innlandsbygder som Land.» Kapittelinndelinga i Nordsinni-bindet bygger på grendestrukturen i dette området; (i Land brukes for øvrig etterleddet ''bygd'' om grender av samme størrelse som i Totenvika-boka). | Ødegaard viser altså til at landingene sjøl var enige i mye av kritikken som Gjestrum hadde framført mot Schilbreds Fluberg-bok (band V av ''Boka om Land''). På samme måte som i Totenvika-boka viser Ødegaard i forordet til at «i de siste 200 år har antall personer bosatt utenom gardene vært i stadig større flertall i innlandsbygder som Land.» Kapittelinndelinga i Nordsinni-bindet bygger på grendestrukturen i dette området; (i Land brukes for øvrig etterleddet ''bygd'' om grender av samme størrelse som i Totenvika-boka). | ||
Etter at han var ferdig med Nordsinni, skreiv Ødegaard to bøker til etter samme modell for Nordre Land kommune. ''Torpa A'' (Vest-Torpa, ''Boka om Land IX'') og Torpa B (Aust-Torpa, ''Boka om Land X'') ble utgitt i 2002. | Etter at han var ferdig med Nordsinni, skreiv Ødegaard to bøker til etter samme modell for Nordre Land kommune. ''Torpa A'' (Vest-Torpa, ''Boka om Land IX'') og Torpa B (Aust-Torpa, ''Boka om Land X'') ble utgitt i 2002. | ||
== Referanser == | |||
{{reflist}} | |||
== Kilder og litteratur == | |||
*Dyrvik, Ståle: «Merknader», i ''Heimen'', 1979, bd. 18, s. 143-144. | |||
*Gjestrum, John Aage: ''Gards- og slektshistorie. En studie om gards- og slektshistoriske bygdebøker''. Eget forlag, Toten Museum 1984. | *Gjestrum, John Aage: ''Gards- og slektshistorie. En studie om gards- og slektshistoriske bygdebøker''. Eget forlag, Toten Museum 1984. | ||
*''Heimen 4/1985 | *''Heimen'', 4/1985. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017012680004_004}}, se artiklene: | ||
**Kjelland, Arnfinn: «Gards- og slektshistorie» (forordet), s. 177. | **Kjelland, Arnfinn: «Gards- og slektshistorie» (forordet), s. 177. | ||
**Ødegaard, Svein Erik: «Vi bor alle i et nærsamfunn», s. 178-181. | **Ødegaard, Svein Erik: «Vi bor alle i et nærsamfunn», s. 178-181. | ||
| Linje 61: | Linje 66: | ||
*Ødegaard, Svein-Erik: ''Boka om Land - Bind 10: Torpa B. Grend - bosted – familie. Gardsnummer 77-107, («Øst-Torpen» til 1800)''. 2002. 639 s. ISBN 82-91525-04-8 {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015041408023}} | *Ødegaard, Svein-Erik: ''Boka om Land - Bind 10: Torpa B. Grend - bosted – familie. Gardsnummer 77-107, («Øst-Torpen» til 1800)''. 2002. 639 s. ISBN 82-91525-04-8 {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015041408023}} | ||
== Videre lesing == | |||
*Fladby, Rolf og Steinar Imsen (red.): ''Lokalhistorie fra gard til tettsted'', Cappelen 1974. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070504056}} | *Fladby, Rolf og Steinar Imsen (red.): ''Lokalhistorie fra gard til tettsted'', Cappelen 1974. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070504056}} | ||
*''Frå gard til grend'', NLI 2001. | *''Frå gard til grend'', NLI 2001. | ||
[[Kategori:Bygdebøker]] | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Totenvika]] | |||