Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend: Forskjell mellom sideversjoner
Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 09:03
, 25. jul. 2019→Debatten
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
«småsamfunnshistorie», som skulle avløse den tradisjonelle gardshistoria. I 1976 skreiv [[Steinar Imsen]] en artikkel i ''[[Heimen]]'', der han lanserte begrepet «bosetningsenhets-historie». [[Ståle Dyrvik]] fulgte opp med å kritisere lokalhistorien for å ha «stivna i ein sjanger», særlig gards- og slektshistorien, som var for «masseproduksjon å rekna, ein set berre inn nye namn og tal her og der». | «småsamfunnshistorie», som skulle avløse den tradisjonelle gardshistoria. I 1976 skreiv [[Steinar Imsen]] en artikkel i ''[[Heimen]]'', der han lanserte begrepet «bosetningsenhets-historie». [[Ståle Dyrvik]] fulgte opp med å kritisere lokalhistorien for å ha «stivna i ein sjanger», særlig gards- og slektshistorien, som var for «masseproduksjon å rekna, ein set berre inn nye namn og tal her og der». | ||
Den unge bestyreren [[John Aage Gjestrum]] (1953-2001) ved [[Toten museum]] var blant de sterkeste kritikerne av de gards- og slektshistoriske bygdebøkene. Han var spesielt kritisk til de verka som la størst vekt på de store gardene og familiene der. Er aktuelt eksempel fra Gjestrums nærområde var ''Boka om Land V'' (1981), med geneaologen [[Cornelius S. Schilbred|C.S. Schilbred]] som forfatter.</onlyinclude><ref> Imsens artikkel er blant annet kommentert i [http://tilsett.hivolda.no/ak/Boka_om_Land_8.pdf Kjelland 1999]. Se også Dyrvik 1979, s. 143-144 og Ødegaard 1985, s. 178. Også Schilbreds forrige bygdebok for Land (band IV, 1962) hadde ei sosial slagside, se blant annet Gjestrum 1984, s. 47.</ref> | Den unge bestyreren [[John Aage Gjestrum]] (1953-2001) ved [[Toten museum]] var blant de sterkeste kritikerne av de gards- og slektshistoriske bygdebøkene. Han var spesielt kritisk til de verka som la størst vekt på de store gardene og familiene der. Er aktuelt eksempel fra Gjestrums nærområde var ''Boka om Land V'' (1981), med geneaologen [[Cornelius S. Schilbred|C.S. Schilbred]] som forfatter.</onlyinclude><ref>Imsens artikkel er blant annet kommentert i [http://tilsett.hivolda.no/ak/Boka_om_Land_8.pdf Kjelland 1999]. Se også Dyrvik 1979, s. 143-144 og Ødegaard 1985, s. 178. Også Schilbreds forrige bygdebok for Land (band IV, 1962) hadde ei sosial slagside, se blant annet Gjestrum 1984, s. 47.</ref> | ||
== Totenvika: gjennomføring/opplegg == | == Totenvika: gjennomføring/opplegg == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
[[Per Sandal]], som blant annet sto bak ''Soga om Gloppen og Breim'', roste Ødegaard (s. 185) for «lett og engasjerande framstillingsform». Boka hadde dessuten frisk og oversiktlig sideutforming, ikke minst god bruk av bildene som dokumentasjonsmateriale. Sandal var allikevel kritisk til sjølve grendemodellen, blant annet fordi «det vert litt vanskeleg å få tak på kva som bind saman kvart av desse "områda", eller kva som skil frå granneområdet». Samtidig blir det «vanskeleg å halde taket på einskildgarden innan området. Han vert liksom tidvis borte under lesinga». Også enkeltmenneskene blir borte når hele grenda er utgangspunktet; «rettnok møter vi her einskildmenneske, men det vert lett for fragmentarisk og episodisk» (s. 188). | [[Per Sandal]], som blant annet sto bak ''Soga om Gloppen og Breim'', roste Ødegaard (s. 185) for «lett og engasjerande framstillingsform». Boka hadde dessuten frisk og oversiktlig sideutforming, ikke minst god bruk av bildene som dokumentasjonsmateriale. Sandal var allikevel kritisk til sjølve grendemodellen, blant annet fordi «det vert litt vanskeleg å få tak på kva som bind saman kvart av desse "områda", eller kva som skil frå granneområdet». Samtidig blir det «vanskeleg å halde taket på einskildgarden innan området. Han vert liksom tidvis borte under lesinga». Også enkeltmenneskene blir borte når hele grenda er utgangspunktet; «rettnok møter vi her einskildmenneske, men det vert lett for fragmentarisk og episodisk» (s. 188). | ||
[[Tore Pryser]] skriver i sin anmeldelse (s. 190) at «Svein-Erik Ødegaard har med sin Totens bygdebok bd. IV til fulle vist at bygdehistorie ikke lenger bare handler om bøndenes historie». I likhet med de andre anmelderne hadde Pryser allikevel innvendinger mot at ''grenda'' var grunnenheten som framstillinga ble bygd opp rundt. I eldre tid, før 1900, var «gardsfellesskapet inkludert husmennene, innerster, tjenestefolk osv. den viktigste sosiale og økonomiske enheten på bygdene [...]». Pryser lurer også på om EDB-behandlinga «har ført til at for mange detaljer har kommet med, på bekostning av oversikt og hovedlinjer.» Han savner | [[Tore Pryser]] skriver i sin anmeldelse (s. 190) at «Svein-Erik Ødegaard har med sin Totens bygdebok bd. IV til fulle vist at bygdehistorie ikke lenger bare handler om bøndenes historie». I likhet med de andre anmelderne hadde Pryser allikevel innvendinger mot at ''grenda'' var grunnenheten som framstillinga ble bygd opp rundt. I eldre tid, før 1900, var «gardsfellesskapet inkludert husmennene, innerster, tjenestefolk osv. den viktigste sosiale og økonomiske enheten på bygdene [...]». Pryser lurer også på om EDB-behandlinga «har ført til at for mange detaljer har kommet med, på bekostning av oversikt og hovedlinjer.» Han savner dessuten den ''komparative'' dimensjonen, leserne «får vite lite om hvor typisk utviklingen i Totenvika var». | ||
Prysers hovedpoeng er imidlertid at bruken av EDB gjør at det kanskje ikke lenger «har noen hensikt å trykke svære bind med detaljopplysninger om alle garder, husmannsplasser og individer. Er det ikke bedre å legge slike opplysninger i en ''database'' ved hjelp av EDB, som interesserte stadig kan henvende seg til med spørsmål om slekt, bosted eller hva det måtte være»? | Prysers hovedpoeng er imidlertid at bruken av EDB gjør at det kanskje ikke lenger «har noen hensikt å trykke svære bind med detaljopplysninger om alle garder, husmannsplasser og individer. Er det ikke bedre å legge slike opplysninger i en ''database'' ved hjelp av EDB, som interesserte stadig kan henvende seg til med spørsmål om slekt, bosted eller hva det måtte være»? | ||