Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend: Forskjell mellom sideversjoner

Eina er delt inn i sju områder, der en ifølge redaksjonen «la hovudvekt på å fylgje det gamle bearlagssystemet, kopla noko opp mot skulekrinsane». I tillegg ble stasjonsbyen [[Eina (tettsted)|Eina]] skilt ut som eget område, noe som må ses som en tilpassing til urbaniseringa av Eina. Ellers fulgte forfatterne opplegget fra Totenvika i store trekk.

Ødegaard ble i 1992 engasjert av [[Nordre Land kommune]] for å skrive historien om grendelaget [[Nordsinni]], vest for [[Dokka]]. Boka kom ut i 1997, som bind VIII av Boka om Land. Ødegaard skriver i forordet at «jeg ble møtt med ønsket om tilsvarende modell som var etablert i Toten-boka, utgitt 1984. Det siste var unektelig noe spesielt, idet det med bakgrunn i utgivelsen av Fluberg-bindet i 1981 fant sted en nokså opphetet diskusjon om gards- og slektshistorie med utgangspunkt i sterk kritikk i et foredrag ved min daværende sekretær for bygdebokkomiteen på Toten».  

Ødegaard viser altså til at landingene sjøl var enige i mye av kritikken som Gjestrum hadde framført mot Schilbreds Fluberg-bok (band V av ''Boka om Land''). På samme måte som i Totenvika-boka viser Ødegaard i forordet til at «i de siste 200 år har antall personer bosatt utenom gardene vært i stadig større flertall i innlandsbygder som Land.» Kapittelinndelinga i Nordsinni-bindet bygger på grendestrukturen i dette området; (i Land brukes for øvrig etterleddet ''bygd'' om grender av samme størrelse som i Totenvika-boka).