Veiledere, Administratorer
173 357
redigeringer
Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend: Forskjell mellom sideversjoner
Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 08:57
, 25. jul. 2019ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Totenvika: gjennomføring/opplegg == | == Totenvika: gjennomføring/opplegg == | ||
Da Toten museum tidlig på 1980-tallet starta arbeidet med Totenvika-bindet av bygdeboka, ønska de derfor «et annet opplegg for den tradisjonelle gards- og slektshistorien enn hva som hittil hadde vært vanlig. Stikkord er nærsamfunn eller grendelag». Dette skriver Svein-Erik Ødegaard i bokas forord. Målet var å favne om ''alle'' gruppene i lokalsamfunnet, ikke bare garden og brukerfamiliene. «Allerede i løpet av 1700-tallet ble det flere husmannsplasser enn garder i disse bygdene. Dermed er størstedelen av befolkningen blitt utelatt i de siste 200 år i de aller fleste bygdebøker av denne type». Andre typer sosiale skjevheter skulle også unngås, i den nye bygdeboka skulle kvinner og barn få sin historie. | Da Toten museum tidlig på 1980-tallet starta arbeidet med Totenvika-bindet av bygdeboka, ønska de derfor «et annet opplegg for den tradisjonelle gards- og slektshistorien enn hva som hittil hadde vært vanlig. Stikkord er nærsamfunn eller grendelag». Dette skriver Svein-Erik Ødegaard i bokas forord. Målet var å favne om ''alle'' gruppene i lokalsamfunnet, ikke bare garden og brukerfamiliene. «Allerede i løpet av 1700-tallet ble det flere husmannsplasser enn garder i disse bygdene. Dermed er størstedelen av befolkningen blitt utelatt i de siste 200 år i de aller fleste bygdebøker av denne type». Andre typer sosiale skjevheter skulle også unngås, i den nye bygdeboka skulle også kvinner og barn få sin historie beskrevet. | ||
Boka har sju hovedkapitler, hvert kapittel handler om et område med tre eller fire [[matrikkelgard]]er. Matrikkelgardene er derimot ikke i seg sjøl viktige, Ødegaard siterer Andreas Holmsen, som hadde uttalt at «matrikkelgarden sjøl er en tvilsom størrelse». Kapittelinndelinga er basert på det forfatteren kaller «naturlige topografiske forhold», blant annet elver og bekker. Sosiale grenser, som bearlag, var vanskeligere å basere seg på, fordi det ikke lenger var holdepunkter for slike sosiale grenser i Totenvika. | Boka har sju hovedkapitler, hvert kapittel handler om et område med tre eller fire [[matrikkelgard]]er. Matrikkelgardene er derimot ikke i seg sjøl viktige, Ødegaard siterer Andreas Holmsen, som hadde uttalt at «matrikkelgarden sjøl er en tvilsom størrelse». Kapittelinndelinga er basert på det forfatteren kaller «naturlige topografiske forhold», blant annet elver og bekker. Sosiale grenser, som bearlag, var vanskeligere å basere seg på, fordi det ikke lenger var holdepunkter for slike sosiale grenser i Totenvika. | ||