Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend: Forskjell mellom sideversjoner
Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 08:57
, 25. jul. 2019→Totenvika: gjennomføring/opplegg
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Da Toten museum tidlig på 1980-tallet starta arbeidet med Totenvika-bindet av bygdeboka, ønska de derfor «et annet opplegg for den tradisjonelle gards- og slektshistorien enn hva som hittil hadde vært vanlig. Stikkord er nærsamfunn eller grendelag». Dette skriver Svein-Erik Ødegaard i bokas forord. Målet var å favne om ''alle'' gruppene i lokalsamfunnet, ikke bare garden og brukerfamiliene. «Allerede i løpet av 1700-tallet ble det flere husmannsplasser enn garder i disse bygdene. Dermed er størstedelen av befolkningen blitt utelatt i de siste 200 år i de aller fleste bygdebøker av denne type». Andre typer sosiale skjevheter skulle også unngås, i den nye bygdeboka skulle også kvinner og barn få sin historie beskrevet. | Da Toten museum tidlig på 1980-tallet starta arbeidet med Totenvika-bindet av bygdeboka, ønska de derfor «et annet opplegg for den tradisjonelle gards- og slektshistorien enn hva som hittil hadde vært vanlig. Stikkord er nærsamfunn eller grendelag». Dette skriver Svein-Erik Ødegaard i bokas forord. Målet var å favne om ''alle'' gruppene i lokalsamfunnet, ikke bare garden og brukerfamiliene. «Allerede i løpet av 1700-tallet ble det flere husmannsplasser enn garder i disse bygdene. Dermed er størstedelen av befolkningen blitt utelatt i de siste 200 år i de aller fleste bygdebøker av denne type». Andre typer sosiale skjevheter skulle også unngås, i den nye bygdeboka skulle også kvinner og barn få sin historie beskrevet. | ||
Boka har sju hovedkapitler, hvert kapittel handler om et område med tre eller fire [[matrikkelgard]]er. Matrikkelgardene er derimot ikke i seg sjøl viktige, Ødegaard siterer Andreas Holmsen, som hadde uttalt at «matrikkelgarden sjøl er en tvilsom størrelse». Kapittelinndelinga er basert på det forfatteren kaller «naturlige topografiske forhold», blant annet elver og bekker. Sosiale grenser, som bearlag, var vanskeligere å basere seg på, fordi det ikke lenger var holdepunkter for slike | Boka har sju hovedkapitler, hvert kapittel handler om et område med tre eller fire [[matrikkelgard]]er. Matrikkelgardene er derimot ikke i seg sjøl viktige, Ødegaard siterer Andreas Holmsen, som hadde uttalt at «matrikkelgarden sjøl er en tvilsom størrelse». Kapittelinndelinga er basert på det forfatteren kaller «naturlige topografiske forhold», blant annet elver og bekker. Sosiale grenser, som bearlag, var vanskeligere å basere seg på, fordi det ikke lenger var holdepunkter for slike grenser i Totenvika. | ||
Hvert kapittel er tematisk ordna, ikke kronologisk, men hvert område får en innledning der den eldste historien (rydding, betydning av gardsnavn, garddeling m.m.) er behandla. Forfatteren har trukket fram flere historier fra tingbøkene, og det er brukt mye plass på intervjumateriale. I tråd med intensjonen om at hele ''befolkningen'' skulle synliggjøres i boka er det flere lange passasjer der husmannskoner og gardbrukere, seterjenter og båtfolk får komme til orde. Et eksempel (s. 173) er intervjuet med Marie Engelund (1883-1980), som i 1906 var budeie på Oppegardsætra. Engelund siteres der på [[Toten-dialekt]]: | Hvert kapittel er tematisk ordna, ikke kronologisk, men hvert område får en innledning der den eldste historien (rydding, betydning av gardsnavn, garddeling m.m.) er behandla. Forfatteren har trukket fram flere historier fra tingbøkene, og det er brukt mye plass på intervjumateriale. I tråd med intensjonen om at hele ''befolkningen'' skulle synliggjøres i boka er det flere lange passasjer der husmannskoner og gardbrukere, seterjenter og båtfolk får komme til orde. Et eksempel (s. 173) er intervjuet med Marie Engelund (1883-1980), som i 1906 var budeie på Oppegardsætra. Engelund siteres der på [[Toten-dialekt]]: | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
«Je sku' på sætra mæ ku'n, og dom sku' reparere fjøset. Så laut je ha meg tvellinga, 'n Karsten og a Ragnhild, og a Solveig på sætra, je. Tvellinga var tre år og a Solveig var sæks. Dom hadde je mæ meg en fæm-sæks vikur utpå sæter'n. Men dom var så snille, og dom gikk itte ta bugarda dom minners je var mæ». | «Je sku' på sætra mæ ku'n, og dom sku' reparere fjøset. Så laut je ha meg tvellinga, 'n Karsten og a Ragnhild, og a Solveig på sætra, je. Tvellinga var tre år og a Solveig var sæks. Dom hadde je mæ meg en fæm-sæks vikur utpå sæter'n. Men dom var så snille, og dom gikk itte ta bugarda dom minners je var mæ». | ||
Kapitlene i ''Totens bygdebok IV'' avsluttes på en ganske tradisjonell måte, med et slektsregister. Dette er imidlertid ikke bare for gardene, men for hver boplass som Ødegaard har klart å dokumentere, altså både husmannsplasser og yngre småbruk. I forordet skriver forfatteren at han hadde stor nytte av det omfattende slektsarkivet på Toten museum under arbeidet med registeret. Ødegaard hadde også nytte av moderne EDB-teknologi, «så langt jeg har kjennskap til er dette den første elektronisk produserte bygdeboka». | Kapitlene i ''Totens bygdebok IV'' avsluttes på en ganske tradisjonell måte, med et slektsregister. Dette er imidlertid ikke bare for gardene, men for hver boplass som Ødegaard har klart å dokumentere, altså både husmannsplasser og yngre småbruk. I forordet skriver forfatteren at han hadde stor nytte av det omfattende slektsarkivet på Toten museum under arbeidet med registeret. Ødegaard hadde også nytte av moderne EDB-teknologi, «så langt jeg har kjennskap til er dette den første elektronisk produserte bygdeboka». | ||
== Debatten == | == Debatten == | ||