Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend: Forskjell mellom sideversjoner
Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend (vis kilde)
Sideversjonen fra 26. nov. 2020 kl. 10:31
, 26. nov. 2020ingen redigeringsforklaring
(noinclude funket ikke...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Fjørsingstadstranda.jpg|Totenvika ligger ved Mjøsa. Her ser vi plassen Fjørsingstadstranda, med [[Stange kommune|Stangelandet]] på den andre sida.|[[Sigurd Røisli]]|1948}}'''''[[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend]]''''' kom ut i 1984, med [[Hedmarken|hedmarkingen]] [[Svein-Erik Ødegaard]] (1948-) som forfatter. Boka handler om mennesker og bosteder i bygdelaget [[Totenvika]], som er den sørøstligste delen av [[Østre Toten kommune]]. Totenvika ligger ned mot [[Mjøsa]] og utgjør den om lag 14 kilometer lange strekningen mellom tettstedet [[Skreia]] og fylkesgrensa mot [[Akershus|Akershus]]. Mens de første tre binda av ''[[Totens bygdebok]]'' var [[Generell bygde-, by- og regionshistorie|emnedelte]] oppslagsverk, er bind IV den første boka som ordner stoffet rundt innbyggernes nærområde, ''grendelaget''. | <onlyinclude>{{thumb|Fjørsingstadstranda.jpg|Totenvika ligger ved Mjøsa. Her ser vi plassen Fjørsingstadstranda, med [[Stange kommune|Stangelandet]] på den andre sida.|[[Sigurd Røisli]]|1948}}'''''[[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend]]''''' kom ut i 1984, med [[Hedmarken|hedmarkingen]] [[Svein-Erik Ødegaard]] (1948-) som forfatter. Boka handler om mennesker og bosteder i bygdelaget [[Totenvika]], som er den sørøstligste delen av [[Østre Toten kommune]]. Totenvika ligger ned mot [[Mjøsa]] og utgjør den om lag 14 kilometer lange strekningen mellom tettstedet [[Skreia]] og fylkesgrensa mot [[Akershus|Akershus]]. Mens de første tre binda av ''[[Totens bygdebok]]'' var [[Generell bygde-, by- og regionshistorie|emnedelte]] oppslagsverk, er bind IV den første boka som ordner stoffet rundt innbyggernes nærområde, ''grendelaget''. | ||
Siden tidlig på 1970-tallet hadde det pågått en diskusjon om den tradisjonelle gards- og | Siden tidlig på 1970-tallet hadde det pågått en diskusjon om den tradisjonelle gards- og slektshistoria, som [[Andreas Holmsen]] hadde utvikla grunnlaget for på 1940-tallet. [[NLI]]s leder, [[Rolf Fladby]], var blant dem som nå tok til orde for en ny type | ||
«småsamfunnshistorie», som skulle avløse den tradisjonelle gardshistoria. I 1976 skreiv [[Steinar Imsen]] en artikkel i ''[[Heimen]]'', der han lanserte begrepet «bosetningsenhets-historie». [[Ståle Dyrvik]] fulgte opp med å kritisere lokalhistorien for å ha «stivna i ein sjanger», særlig gards- og slektshistorien, som var for «masseproduksjon å rekna, ein set berre inn nye namn og tal her og der». | «småsamfunnshistorie», som skulle avløse den tradisjonelle gardshistoria. I 1976 skreiv [[Steinar Imsen]] en artikkel i ''[[Heimen]]'', der han lanserte begrepet «bosetningsenhets-historie». [[Ståle Dyrvik]] fulgte opp med å kritisere lokalhistorien for å ha «stivna i ein sjanger», særlig gards- og slektshistorien, som var for «masseproduksjon å rekna, ein set berre inn nye namn og tal her og der». | ||