Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend: Forskjell mellom sideversjoner

«småsamfunnshistorie», som skulle avløse den tradisjonelle gardshistoria. I 1976 skreiv [[Steinar Imsen]] en artikkel i ''[[Heimen]]'', der han lanserte begrepet «bosetningsenhets-historie».<noinclude><ref>[http://tilsett.hivolda.no/ak/Boka_om_Land_8.pdf Artikkelen er blant annet kommentert i Kjelland 1999.]</ref></noinclude> [[Ståle Dyrvik]] fulgte opp med å kritisere lokalhistorien for å ha «stivna i ein sjanger», særlig gards- og slektshistorien, som var for «masseproduksjon å rekna, ein set berre inn nye namn og tal her og der».</noinclude><ref>Dyrvik 1979, s. 143-144.</ref></noinclude>

Den unge bestyreren [[John Aage Gjestrum]] (1953-2001) ved [[Toten museum]] var blant de sterkeste kritikerne av de gards- og slektshistoriske bygdebøkene. Han var spesielt kritisk til de verka som la størst vekt på de store gardene og familiene der. Er aktuelt eksempel fra Gjestrums nærområde var ''Boka om Land V'' (1981), med geneaologen [[Cornelius S. Schilbred|C.S. Schilbred]] som forfatter.</onlyinclude><ref Se blant annet Ødegaard 1985, s. 178.<ref>Også Schilbreds forrige bygdebok for Land (band IV, 1962) hadde ei sosial slagside, se blant annet Gjestrum 1984, s. 47.</ref>