Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
korrektur
(korrektur) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Totenlaget fane bunader.jpg|Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på [[Norsk Folkemuseum]] i 1953.|Dagbladet}} | {{thumb høyre|Totenlaget fane bunader.jpg|Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på [[Norsk Folkemuseum]] i 1953.|Dagbladet}} | ||
'''[[Totningene i Oslo]]''' har sia midten av | '''[[Totningene i Oslo]]''' har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra [[Toten|totenbygdene]], 10-12 mil nord for [[Oslo]], er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere. | ||
Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten|Østre]] eller [[Vestre Toten|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania. | Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten|Østre]] eller [[Vestre Toten|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania. | ||