Toveseter: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Toveseter (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:04

129 byte fjernet , 12 mars

m

Robot: Legger til {{Bm}}

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Toveseter]]''' (980 meter over havet) ligger på ruten [[Norefjell]] - [[Hardangervidda]], mellom [[Haglebu]] og [[Høgevarde]], og er ei av hyttene til [[Drammens og Oplands Turistforening]]. Hytta er opprinnelig ei gammel seter, og særpreget er beholdt innvendig. Toveseter ligger helt hord i [[Sigdal kommune]] og nesten på grensen til [[Flå]]. {{Artikkelkoord|60|20|19|N|9|19|20|E|}}
+'''[[Toveseter]]''' i [[Sigdal kommune]] er ei av hyttene til [[DNT Drammen og Omegn]]. Hytta er opprinnelig ei gammel seter, og særpreget er beholdt innvendig. Den ligger på 980 meter over havet mellom [[Haglebu]] og [[Høgevarde]] på ruten [[Norefjell]] - [[Hardangervidda]].
-Det er usikkert hvor gammel denne setra er, men i bygdeboka for Sigdal og [[Eggedal]] blir det nevnt at i 1770 var det fjøs og ''foerloft'' på Toveseter, så man kan gå ut fra at setra er minst et par hundre år gammel. Elva [[Tova]], som renner gjennom dalen, har gitt navn til Toveseter. Navnforskere mener at navnet Tova betyr en flomstor elv, en elv som renner over sine bredder.
+== Setra ==
+Det er usikkert hvor gammel denne setra er, men i bygdeboka for Sigdal og [[Eggedal]] blir det nevnt at i 1770 var det fjøs og ''foerloft'' på Toveseter, så man kan gå ut fra at setra er minst et par hundre år gammel. Elva [[Tova]], som renner gjennom dalen, har gitt navn til Toveseter. Navneforskere mener at navnet Tova betyr en flomstor elv, en elv som renner over sine bredder.
-I eldre tider var Toveseter et viktig knutepunkt på [[Nordre Nordmannslepa]], og det var stor trafikk av folk og fe forbi stedet.
+I eldre tider var Toveseter et viktig knutepunkt på [[Nordre Nordmannslepa]], og det var stor trafikk av folk og fe forbi stedet. På 1800-tallet brukte nabogårdene [[Skare]] og [[Jaren]] stedet til seterdrift. Seterbua til Skare er den bua som i dag er DNTDs hytte. Lenger nede på vollen lå seterbua til Jaren. Den ble seinere flyttet øverst opp på vollen, og ble benyttet som jakthytte. Den er siden flyttet til [[Tovevann]] og eies av familien Bille.
-På 1800-tallet brukte nabogårdene [[Skare]] og [[Jaren]] stedet til serterdrift. Seterbua til Skare er den bua som idag er DOTs hytte. Lenger nede på vollen lå seterbua til Jaren. Den ble seinere flyttet øverst opp på vollen, og ble benyttet som jakthytte. Den er siden flyttet til [[Tovevann]] og eies av familien Bille.
-Langt tilbake i tiden skal det visstnok ha stått en tredje seter på Tovevollen. I 1899 overtok [[Halvor Helgesen Skare]] hele eiendommen Toveseter. De tre barna hans arvet setra i 1918, og solgte den vidre til overingeniør [[Heinrich Bille]] i 1939. I 1957 ble det helt slutt på seterdrift på Toveseter, og det ble helt stille på den vakre vollen. DOT  var interessert i overnattingsmuligheter på Toveseter, og i 1938 ble familien Bille kontaktet. Dette førte til en leieavtale av setervollen og alle husene. I 1985 ble setra restaurert, og i 1986 kunne den innvies.
+Langt tilbake i tiden skal det visstnok ha stått en tredje seter på Tovevollen. I 1899 overtok [[Halvor Helgesen Skare]] hele eiendommen Toveseter. De tre barna hans arvet setra i 1918, og solgte den videre til overingeniør [[Heinrich Bille]] i 1939. I 1957 ble det helt slutt på seterdrift på Toveseter, og det ble helt stille på den vakre vollen. DNTD  var interessert i overnattingsmuligheter på Toveseter, og i 1938 ble familien Bille kontaktet. Dette førte til en leieavtale av setervollen og alle husene. I 1985 ble setra restaurert, og i 1986 kunne den innvies.
-Hytta har 10 sengeplasser og en hems med madrasser og ulltepper med plass til 10 personer. I sikringshytta (uoppvarmet) er det 4 ekstra brisker. Der må man ha med seg liggeunderlag og sovepose.
-Mye av den gamle seterromantikken er bevart på Toveseter med de tykke tømmerveggene og innbydende brune sengebenkene. Mye av det opprinnelige inventaret finnes fortsatt på hytta. Det er mange gamle melkekrakker her, men det fineste inventaret i stua er døra inn til kammerset. Denne døra er et klenodium og krever spesiell oppmerksomhet. Døra er rosemalt, og det er en skjelenhet å finne rosemalte dører på setrene. Det antas at døra har kommet fra en gård nede i bygda og at den er fra 1790-årene. Den er sannsynligvis malt av en kjent frihåndsmaler, [[Gulbrand Larsen]] fra [[Foss]]. I hjørnet i stua står også en praktfull seng med plass til to personer.
+== Turisthytta ==
+Hytta er ubetjent og har 10 sengeplasser, en hems med madrasser og ulltepper til 10 personer. I sikringshytta (uoppvarmet) er det 4 ekstra brisker. Der må man ha med seg liggeunderlag og sovepose.
-Reint vann har vært et problem enkelte ganger på tørre somre. Det var langt ohg tungvint å hente vann helt nede fra Toveelva. Det ble undersøkt hvor den tidligere seterbrønnen kunne ha ligget, og etter en del forespørsler og leiting fant man brønnen et sted innunder Toveåsen. Brønnen var steinsatt fra gammelt av, men den var ikke dyp. Det var allikevel alltid vann i den. På dugnad ble brønne gravd dypere, og det ble satt ned sementringer i den, så nå er det alltid godt og reint drikkevann på hytta.
+Mye av  det opprinnelige inventaret med tykke tømmervegger, brune sengebenker og gamle melkekrakker er bevart på Toveseter. Døra inn til kammerset er rosemalt, noe som var sjeldent på setrene. Det antas at døra har kommet fra en gård nede i bygda og at den er fra 1790-årene. Den er sannsynligvis malt av den kjente frihåndsmaleren [[Gulbrand Larsen]] fra [[Foss]]. I hjørnet i stua står også en gammel seng med plass til to personer.
-==Referanse==
+Tidligere måtte man hente vann helt nede fra Toveelva, men etter forespørsler og leting, fant man den tidligere seterbrønnen innunder Toveåsen. Brønnen var steinsatt fra gammelt av, men var ikke dyp. På dugnad ble brønnen gravd dypere, og det ble satt ned sementringer, for å sikre jevn tilførsel av reint drikkevann på hytta.
-*[http://dotf.no Drammens og Oplands Turistforenings nettside]
-* Drammens og Oplands Turistforening  ''Årbok 1995''
+==Kilder og litteratur==
+*[https://hyttebestilling.dnt.no/hytte/10199 Turistforeningens nettsider], besøkt 24. november 2023
+*''Årbok (Drammens og oplands turistforening).'' 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023083180018_001}}.
+* Mørch, Andreas. ''Sigdal og Eggedal''. Utg. Sigdal og Eggedal historielag.
+** 2-3-3. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010508094|side=441}}.
+** 4-5-4. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017111748076|side=179}}.
+==Eksterne lenker==
+* {{Kartverket|431014}}
+{{Artikkelkoord|60|20|19|N|9|19|20|E|}}
+{{Bm}}
 [[Kategori:Turisthytter]]
 [[Kategori:Setrer]]
-[[Kategori:Bygninger i Sigdal kommune]]
+[[Kategori:Sigdal kommune]]
-[[Kategori:Idrett og fritid i Buskerud]]