Træna fyrstasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Beliggenhet: Træna kommune, Nordland Opprettet: 1877 Status: Automatisert og avbemannet 1974 Funksjon: Kystfyr Eier: Træna kommune Træna fyrstasjon ligger på Sørholmen (Søho...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 21: Linje 21:
Kilder: Johannes Lovund: ”Søholmen. Fiskevær og fyrholme”
Kilder: Johannes Lovund: ”Søholmen. Fiskevær og fyrholme”


        Birger Bjørkhaug & Sven Poulsson: ”Norges fyr”, Norsk fyrliste 2004.
Birger Bjørkhaug & Sven Poulsson: ”Norges fyr”, Norsk fyrliste 2004.


Se mer om norske fyrstasjoner på Norsk fyrhistorisk forenings sider [http://www.fyr.no www.fyr.no]  
Se mer om norske fyrstasjoner på Norsk fyrhistorisk forenings sider [http://www.fyr.no www.fyr.no]  

Sideversjonen fra 29. okt. 2013 kl. 09:15

Beliggenhet: Træna kommune, Nordland

Opprettet: 1877

Status: Automatisert og avbemannet 1974

Funksjon: Kystfyr

Eier: Træna kommune

Træna fyrstasjon ligger på Sørholmen (Søholmen) om lag 10 km sør for øyværet Træna, og har navn etter dette været. Stedsnavnet Træna henger trolig sammen med tallordet tre, og er kanskje en avledning av et gammelnorsk ord som betyr ’enhet bestående av tre’. Navnet kan vise til de karakteristiske fjellformasjonene på øya Sanna.

Fyrstasjonen ble opprettet i 1877, med et kystfyr. I 1874 hadde fyrdirektøren pekt på at det manglet et kraftig fyr mellom Villa i Nord-Trøndelag og Andenes i Vesterålen – en avstand på mer enn 600 km, eller 330 nautiske mil. I Sør-Norge var avstanden mellom kystfyrene gjennomsnittlig 25 – 30 nautiske mil.

Fyrbygningen er reist av gråstein, med rødt jerntårn (18 m). Lyshøyden er 36,7 m over høyvatn, og lysstrålene nådde 17 nautiske mil ut over havet. Tårnet ligger på en gråsteinsmur, opprinnelig mellom to husfløyer. Fløyen mot sør ble revet etter en storm i 1901 og erstattet av en mur som vern mot det verste været.

Og vær har det vært mye av ute på Sørholmen. I 1884 løftet stormen taket på bolighuset, og sjøvatn fylte underetasjen og kjelleren. I 1889 ble begge naustene revet bort av sjøen. Etter nye stormer i 1898 og 1901 ble bolighuset ombygd, og fyrfamiliene flyttet inn til land.

Uværsperiodene kunne vare i ukesvis, og fyrbetjeningen ble ofte isolert fra omverdenen. Det ble derfor desto mer kjærkomment når det kom folk til holmen. Historien forteller om et overraskende julebesøk, trolig tidlig på 1900-tallet. Fyrbetjeningen satt en julekveld i stua i fyrvokterboligen. Plutselig banket det på døra. Og inn kom ektefeller og andre kjenninger, som hadde tatt sjansen på å legge ut i havet for å besøke mennene. Besøket ble likevel kortvarig. Været tjuknet til, og de besøkende måtte skyndsomt bryte opp for å komme seg tilbake til Træna mens det ennå var mulig å komme seg fra land på holmen.

Kilder: Johannes Lovund: ”Søholmen. Fiskevær og fyrholme”

Birger Bjørkhaug & Sven Poulsson: ”Norges fyr”, Norsk fyrliste 2004.

Se mer om norske fyrstasjoner på Norsk fyrhistorisk forenings sider www.fyr.no

Se også: Eli J. Ellingsve. 2007. Finn et fyr. Tapir Akademisk forlag

Kystverket. 2009. Landsverneplan for Maritim Infrastruktur.