Skribenter
95 636
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Da krigen kom møtte teateret harde tider. Gleditsch ble henrettet av nazistene, og de fikk kontroll over teatere. Publikum boikottet forestillingene, men det ble innført tvangssalg av billetter. [[19. oktober]] [[1944]] gikk teppet ned for siste gang under krigen, etter det stadig synkende publikumsbesøket. | Da krigen kom møtte teateret harde tider. Gleditsch ble henrettet av nazistene, og de fikk kontroll over teatere. Publikum boikottet forestillingene, men det ble innført tvangssalg av billetter. [[19. oktober]] [[1944]] gikk teppet ned for siste gang under krigen, etter det stadig synkende publikumsbesøket. | ||
Driften kom imidlertid i gang igjen etter krigen. [[Victor Huseby]] ble ny teatersjef i [[1951]], og han satt 15 år i sjefsstolen. Han var en økonomiens mann. Alle forestillingene skulle settes opp på en billigst mulig måte. Det gikk sjelden en kveld uten at det foregikk en eller annen form for underholdning på scenen. Huseby innførte en tradisjon på teateret. Hver vår oppførtes en musikal eller operette, som ofte fikk strålende kritikker i pressen. | Driften kom imidlertid i gang igjen etter krigen med [[Georg Løkkeberg]] som teatersjef fram til 1948. [[Victor Huseby]] ble ny teatersjef i [[1951]], og han satt 15 år i sjefsstolen. Han var en økonomiens mann. Alle forestillingene skulle settes opp på en billigst mulig måte. Det gikk sjelden en kveld uten at det foregikk en eller annen form for underholdning på scenen. Huseby innførte en tradisjon på teateret. Hver vår oppførtes en musikal eller operette, som ofte fikk strålende kritikker i pressen. | ||
I [[1966]] overtok den unge og ukjente [[Erik Pierstorff]] sjefsstolen ved teateret. Hans kjennemerke var at han nesten daglig sørget for medieomtale om teateret i avisene. Innføringen av nye arbeidsformer og yngre, friskt blod til teateret vil alltid bli husket som en av Pierstorffs mange ideer. | I [[1966]] overtok den unge og ukjente [[Erik Pierstorff]] sjefsstolen ved teateret. Hans kjennemerke var at han nesten daglig sørget for medieomtale om teateret i avisene. Innføringen av nye arbeidsformer og yngre, friskt blod til teateret vil alltid bli husket som en av Pierstorffs mange ideer. | ||