Trøndelags historie

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 28. okt. 2019 kl. 20:27 av Dag Hundstad (Samtale | bidrag) (Utvidelse)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Trøndelags historie er et regionalhistorisk verk om Trøndelag i tre bind som utkom i 2005. Det rikt illustrerte bokverket utgjør til sammen 1439 sider og dekker tida helt fra steinalderen til utgivelsestidspunkt. Dermed kan det betraktes som Norges første komplette, kronologiske landsdelshistorie.[1] Hovedredaktør var Ida Bull og øvrige redaktører Olav Skevik, Kalle Sognnes og Ola Svein Stugu. Til sammen 11 forfattere bidro. En av ambisjonene for verket var at selve regionen skulle være hovedpersonen. Hovedredaktør Bull formulerer dette slik i sitt forord: "(...) «det er selve regionen som står i sentrum, med sine likheter og ulikheter, samlende og motstridende trekk.»[2] Tidligere var det gitt ut en tematisk inndelt landsdelshistorie for Nord-Norge, Nordnorsk kulturhistorie (1994) og Vestlandet fulgte på i 2006 med Vestlandets historie, som også har en emnedelt inndeling. Innenfor fylkeshistorien finner vi flere utgivelser som dekker fylkets historie kronologisk, men Trøndelags historie var altså det første komplette norske verk som dekker flere fylker på denne måten. Trøndelag bestod imidlertid bare av to fylker, som attpåtil hadde felles forvaltning helt fram til 1804. Kildesituasjonen lå derfor godt til rette for å lage en samlet historisk framstilling for landsdelen.1. januar 2018 ble Sør- og Nord-Trøndelag slått sammen til nåværende Trøndelag fylke.

Struktur

Det første bindet, Landskapet blir landsdel, begynner i istida og tar for seg det lange tidsspennet fram til Svartedauden. Forfattere var arkeologene Sigmund Kinn Alsaker, Kalle Sognnes og Lars F. Stenvik, samt historikerne Merete Røskaft og Olav Skevik. Bind 2, Fra pest til poteter, dekker en periode på 500 år, fra 1350 til 1850. Dette bindet ble skrevet av historikerne Audun Dybdahl og Ida Bull. Tredje bind, Grenda blir global, dekker den etterfølgende tidsperioden og er skrevet av historikerne Aud Mikkelsen Tretvik, Pål Thonstad Sandvik, Anders Kirkhusmo og Ola Svein Stugu. Til sammen 11 forfattere bidro, samt billedredaktør Kirsti Moe.  

Bakgrunn for verket

Kombinasjonen av gammelt folkland, maktsentrum og lovområde og høy grad av administrativ kontinuitet helt fra 900-tallet var gode argumenter for å lage et felles historieverk for Trøndelag. Til tross for dette, inngikk hverken Fosen eller Namdalen i det eldste Trøndelag. I 1990-årene hadde både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner planer om egne historieprosjekter, men etter hvert ble det klart at det var mest hensiktsmessig å lage en felles historisk framstilling for de to fylkene. Verket fikk sin tilblivelse da det var sterke røster for å slå de norske fylkene sammen for å lage større og sterkere regionale enheter. I forprosjektet til bokverket begrunnes behovet for en regionhistorie i «[e]rkjennelsen av at ’regionen’ vil spille en stadig viktigere rolle, både i den fremtidige organiseringen av Norge, og internasjonalt i forhold til EUs regionsprogram […]". Like fullt uttrykker forprosjektgruppen at målet med verket er å kartlegge regional identitet – ikke å bygge eller styrke denne.[3] Hovedredaktøren, Ida Bull, følger opp dette i sitt forord. Snarere enn en ambisjoner om regionbygging, uttrykker hun her at målet heller er å "stille spørsmål ved regionens identitet".[4] En kan her si at målet ikke er konstruksjon av regionen, men dekonstruksjon. I en senere artikkel har Bull problematisert historikernes rolle som identitetsbyggere.[5] I det tredje bindet av verket problematiserer Ola Svein Stugu landsdelsidentiteten på en måte som peker tilbake på Bulls forord.[6]

Mottagelse

De tre bindene av verket fikk fyldige og gjennomgående gode anmeldelser i fagtidsskriftene Historisk tidsskrift og Heimen i 2006.[7] I andre sammenhenger har verket blitt kritisert for å underkommunisere den samiske tilstedeværelsen i fylket, og historikernes forhold til den såkalte innvandringsteorien (eller framrykkingsteorien) har vært diskutert.[8]

Referanser

  1. Hundstad, D.: «Historikeren som regionbygger?», i Historisk tidsskrift bd. 91 2011: 49.
  2. Bull, I.: Trøndelags historie, bd. 1: 11.
  3. Sør-Trøndelag fylkeskommune, Forprosjektrapport til Trøndelags historie, Trondheim [2000].
  4. Bull, I.: Trøndelags historie, bd. 1: 12.
  5. I. Bull, "Regionhistorie og regional identitetsbygging". Heimen 2006, 43: 83–92. Se også Hundstad (2011), samt O. Alsvik (red.), Identitet – en ressurs for konkurransedyktige storbyer og storbyregioner? Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 2006.
  6. O. S. Stugu, "Du trivelege Trøndelag", i I. Bull (red.), Trøndelags historie, bd. 3, 2005.
  7. Anmeldelser av verket i Historisk tidsskrift, bd. 85/3 2006 av Claus Krag (bd. 1, s. 508-512), Hilde Sandvik (bd. 2, s. 512-516) og Hallvard Tjelmeland (bd. 3, s. 516-521), samt i Heimen, bd. 43/2 2006 av Ingvild Øye (bd. 1, s. 155-159), Jarle Sulebust (bd. 2, s. 159-161) og Alan Hutchinson (bd. 3, s. 161-163).
  8. S. Fjellheim 21.11. 2005: «Trøndelag og samenes historie» i Adresseavisen; O.S. Stugu 29.11. 2005: «Samar i Trøndelags historie» i Adresseavisen; J. Bergstøl og G. Reitan: «Samer på Dovrefjell i vikingtiden». Historisk tidsskrift, bd, 87, 2008/1, s. 9–27; I. Bull og O.S. Stugu: «Om samer i det sørlige Norge». Historisk tidsskrift, bd. 87, 2008/4, s. 657–664; H. Hermanstrand «Sørsamisk historie» i Historisk tidsskrift, bd. 88/3, 2009, s. 485–491; I. Bull og O.S. Stugu: «Hermanstrands reorientering» i Historisk tidsskrift, bd. 88/4, 2009, s. 699–701; L. Sem: "Om framstillinga av sørsamar i Trøndelags historie", i Heimen bd. 54/2 2017. https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2017-02-03