Trøndernes Avholdslag: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Johan Andreas Stavseth.jpg|Johan Andreas Stavseth, stifter og første formann i Trøndernes Avholdslag|Ukjent}}

'''[[Trøndernes Avholdslag]]''' ble stiftet i [[Trondheim]] under navnet Trøndernes Totalavholdsforening den 18. januar [[1885]] i Søndre gt. 25 II. [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], som var blitt stiftet i [[1878]] var nå blitt for trang for flere av de som ellers sluttet tett og godt opp om total avholdenhet fra all slags alkoholholdig drikke. Det ser vi av det vesentlige idegrunnlaget for å danne enda et totalistlag i Trondheim, som var at avholdsideen var like meget en sosial som en kristelig sak. Laget kom fort i gang, og ble etter hvert en inspirator for andre lag i regionen. De fikk eget hus (Bikuben) i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 16 i 1893. Dette ble opptakten til mange begivenheter, men eiendommen ble solgt i 1916. Det sosiale må i høy grad sies å ha vært en stor drivkraft innen dette laget, som fikk medlemmer fra alle lag av folket - mer enn 240 allerede første året.

Etter en tid der sterke religiøse overtoner kom til å prege Totalavholdslaget i Trondheims-regionen ble dette i overkant av hva flere mente var det eneste som skulle danne grunnlaget for å fremme totalavholdssaken. Det kan se ut til at kjøpmann [[Johan Stavseth]] var den som stilte seg i bresjen for tanken om å danne et nytt lag der sosiale element i større grad skulle prege arbeidet innen avholdssaken i Trondheim.  Det ble nedsatt en arbeidskomite som besto av kjøpmann Johan Stavseth, kontorist Julius Hagen, skomaker K. M. Monsen, urmaker A. M. Wærdahl og pakkhusformann [[Anton Sprauten]]. Disse utarbeidet utkast til lover og innkalte til konstituerende møte i det som den gang var Håndverkerforeningens lokale, i Søndre gate 25 II.

 

 

6. februar ble det gjort forberedelser til å få dannet en egen kvinneforening og et barnelag. Bare tre uker etter stiftelsesmøtet organiserte kvinnene seg i egen forening. Det ble så valgt en kontrollkomite på to medlemmer og ikke mindre enn 29 rodemestere, som i møte 13. februar fikk seg tildelt sine respektive roder.  Disse hadde til oppgave å føre tilsyn med medlemmenes troskap og innkreving av kontingent, noe som i lengden viste seg lite virkningsfullt. Det ble da forsøkt med lønnet innkassator før kassereren ble pålagt dette noe uartige arbeidet.

 

Fil:Anton Sprauten.jpg|Beitstøingen Anton Sprauten, pakkhusformann i Trondheim, var en av lagets første formenn

Fil:Example.jpg|Bildetekst2

I [[1887]] ble besluttet å etablere sykekasse, etter mønster av hva som den gang var vanlig i arbeiderforeninger og lignende. 200 kroner ble stilt til rådighet fra lagets kasse. Betingelsen som styret satte om at det måtte være tegnet 80 medlemmer viste seg snart ikke å kunne oppnås, hvorfor dette ble redusert til 50 året etter. Kassen kom i virksomhet fra 1891, men den ble av kort varighet.

Da man startet et nytt foretak i 1893, som fikk betegnelsen «Hundremedlemsforening», ble dette et noe mer virkningsfullt tiltak som varte til i 1907. Her ytte medlemmene 10 øre per uke til hvert medlem i sykdomstilfelle, og 80 øre i begravelsesbidrag.

I 1910 ble det lansert en tanke om å få opprettet et hjelpefond innen laget, og i 1912 ville man sette tanken ut i livet når fondet var nådd 1.000 kroner. 1. februar 1916 vedtokes å overføre et samlet beløp slik at fondet ble på 10.000 kroner. Her ble det valgt en egen komite som sammen med styret skulle stå for tildeling til medlemmer som på grunn av alder, sykdom eller arbeidsløyse hadde behov av hjelp og støtte. Men akk – i 1923 måtte man inndra fondet, til fordel for lagets forpliktelser i Avholdsforlkets Hus i Søndre gate 5, oppført i 1920 etter tegninger av arkitekt Jakob Parelius Holmgren.

Før jul i 1888 ble det satt fram forslag om å danne et samtalelag, slik at ungdommen skulle få anledning til å lære seg diskusjon om aktuelle tema etc. Imidlertid ble forslaget forkastet mot 17 stemmer, som igjen ga foranledningen til at ungdomslaget Dovre ble stiftet.

Men da tanken om et samtalelag igjen kom opp i 1894 ble saken realisert, og samtalelaget fikk da benytte lokalet to timer hver lørdag kveld. Urmaker K. Kirksæther ble dette lagets leder, og en stor del av avholdslagets yngre medlemmer deltok i møtene der mang en varm debatt ble utkjempet. Men heller ikke dette tiltaket fikk særlig lang levetid.

Teaterklubben «Thalia» som virket fra 1886 til 1887 bygget seg en scene i Strinden Meieris lokaler hvor det ble oppført diverse små skuespill. Kvinnerollene ble besatt med menn, fordi, som det heter «damene ennu ikke hadde begynt å optre på scenen i det almindelige foreningsliv».

I henhold til Det Norske Totalavholdsselskaps lover hadde ikke kvinner stemmerett før denne rettighet ble innført ved alminnelige valg til kommunestyrer i 1910. Trøndernes Avholdslag gjorde ikke kvinnene denne urett, men de var dog ikke valgbare til styret før årsmøtet 1890 fattet vedtak om det.

I lagsmøtene 23. og 29. april 1898 ble så spørsmålet om kvinnenes deltagelse i 17. mai-toget behandlet. Det var ungdommen som reiste saka, gjennom sitt eget avholdslag «Dovre». Laget vedtok da følgende uttalelse (enstemmig):

Fra 1895 virket mannskvartetten «Øivind» i noen år med sin muntre sang – også utenfor laget.

Flere kor ble stiftet etter århundreskiftet, men ingen fikk noen lang levetid. Koret som ble stiftet i 1920 gikk i 1925 inn i avholdsfolkets felleskor, som noe seinere ble oppløst.  

I 1895 ble det dannet et orkester innen laget, som ble rekonstruert i 1900 og da varte til i 1907, da det ble oppløst – angivelig for at flere av dets medlemmer ble opptatt med lønnet musikkvirksomhet.

Hytte i Bymarka

Etter første verdenskrig var økonomien enda i oppsving, og folk ble generelt fristet til å kjøpe tomter og bygging av hytter i Bymarka. Ungdommene reiste saken om kjøp av tomt, og saken kom opp i styremøtet 25. november 1919. 19. desember samme år ble det sett ut ei tre måls stor tomt i Solemsåsen som ble vedtatt kjøpt for 3.000 kroner. Bygging av hytta ble vedtatt utsatt og i januar 1925 overdro laget tomta til ungdomslaget Dovre som bygde hytta til en overkommelig pris i 1930.

For å vinne tilslutning av nye medlemmer og for å fremme sitt syn på avholdssaken ble det tidlig bestemt å engasjere en avholdstaler. En basar i Arbeiderforeningens lokale ga et overskudd på kr.1.549,48, og det ble innledet forhandlinger med kirkesanger Fedje, som seinere ble stortingsmann for [[Arbeiderdemokratene]], om å gi seg inn på en to måneders emissærvirksomhet for en lønn på 300 kroner inklusive fritt opphold. [[Sigurd Andersen Fedje]] tiltrådte i februar 1886. Han holdt i alt 20 offentlige foredrag, blant annet i Latinskolens festsal og i godtemplarlokalet i Ila. Kildene hevder at hans «frie syn på avholdssaken» skal ha forårsaket en del motsigelser, men som «var i samklang med den oppfatningen som seinere kom til å gjelde blant avholdsfolket».

14. november 1892 behandlet laget et forslag om å innby alle avholdsorganisasjoner i Trondheim til å danne en permanent komité for å ivareta avholdsfolkets kommunale krav. Saken ble tatt vel imot og alle valgte sine representanter. 3. mai 1893 ble formannen bemyndiget til å innkalle til konstituerende møte i det som seinere ble kjent som Avholdsfolkets Fellesutvalg i Trondheim.

I lagets første driftsår holdt man hus u Håndverkerforeningen i Søndre gate hvor det ble leid to rom. Fra 1886 leide man [[Strindens Meieri]] sin sal og et værelse, hvor man ble i to år før de flyttet til [[Guttebetalingsskolen]] i Olav Trygvesønsgate der det også ble stilt to rom til disposisjon. Da så bystyret vedtok å selge gården, måtte laget ut på ny tur etter vel ett år. Da gikk reisen tilbake til Strindens Meieri, men der var varmeapparatene i så dårlig forfatning at man valgte å leie hos Arbeiderforeningen fra 15. april 1890. Etter 2 ½ år flyttet laget til Arbeidersamfundet hvor de var til det var tid for å gå under eget tak i Kongens gate 16 den 1. juli 1893.

Det ble så inngått leieavtale med de nye eierne som ga husly fram til høsten 1919, da man kunne flytte inn i Avholdsfolkets Hus i Søndre gate 5, som var et løft i regi av Avholdsfolkets Fellesutvalg, der Trøndernes Avholdslag investerte 30.000 kroner av det de hadde fått for Kongens gate 16. Dette forehavendet, som nå hadde fått navnet Gimle, gikk overende i dyrtida som kom for fullt etter krigen. 19. september 1921 måtte Avholdsfolkets Hus likvidere, noe laget måtte ta et tap på mer enn 50.000 kroner for. Det var her at det før omtalte Hjelpefondets midler gikk med, så å si i dragsuget.

*Engan, E. og Arne Kvam: ''Trøndernes Avholdslag 1885/1935'', Trondheim 1935