Skribenter
95 110
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
For Norge fikk krigen betydning da den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen [[Christian IV]], som også var hertug av [[Holstein]] inne Det tysk-romerske riket, var en aktiv aktør på den protestantiske siden i krigen. I [[1625]] førte Christian IV Danmark inn i krigen, til tross for motstand fra [[Riksrådet]]. Krigen gikk ikke særlig godt for den dansk-norske kongen og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]]. Etter kampene i de tyske områdene i [[1627]] fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en [[Hæren|stående hær]] basert på verneplikt i Norge. | For Norge fikk krigen betydning da den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen [[Christian IV]], som også var hertug av [[Holstein]] inne Det tysk-romerske riket, var en aktiv aktør på den protestantiske siden i krigen. I [[1625]] førte Christian IV Danmark inn i krigen, til tross for motstand fra [[Riksrådet]]. Krigen gikk ikke særlig godt for den dansk-norske kongen og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]]. Etter kampene i de tyske områdene i [[1627]] fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en [[Hæren|stående hær]] basert på verneplikt i Norge. | ||
I Norge ledet stattholder [[Hannibal Sehested]] oppbyggingen av [[hæren]]. Landet ble delt inn i [[legd]]er, og det ble raskt samlet en hær på 10 000 mann. Av disse var omkring 8000 utskrevne bondesoldater. I [[1643]] rykket svenske styrker gjennom Jylland under [[Hannibalfeiden]]. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet fra en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Norge ble direkte berørt ved at den rammet handelen og import av nødvendige varer, samt særlig trelasteksporten fra Norge, samt at norske styrker deltok og de norske styrkene ble satt inn først og fremst for å lette presset mot Danmark ved å tvinge svenskene til å sende styrker til forsvar for Dalsland, Värmland og Göteborg. De utførte noen mindre raid, men svenskene svarte med å gå inn i [[Båhuslen]] og dermed ble kampene avsluttet. | I Norge ledet stattholder [[Hannibal Sehested]] oppbyggingen av [[hæren]]. Landet ble delt inn i [[legd]]er, og det ble raskt samlet en hær på 10 000 mann. Av disse var omkring 8000 utskrevne bondesoldater. I [[1643]] rykket svenske styrker gjennom Jylland under [[Hannibalfeiden]]. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet fra en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Norge ble direkte berørt ved at den rammet handelen og import av nødvendige varer, samt særlig trelasteksporten fra Norge, samt at norske styrker deltok og de norske styrkene ble satt inn først og fremst for å lette presset mot Danmark ved å tvinge svenskene til å sende styrker til forsvar for [[Dalsland]], [[Värmland]] og [[Göteborg]]. De utførte noen mindre raid, men svenskene svarte med å gå inn i [[Båhuslen]] og dermed ble kampene avsluttet. | ||
Gjennom [[freden i Brömsebro|fredsavtalen i Brömsebro]] ble forsøket på å dominere Norden endret ved at [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Idre og Særna]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet, fram til [[enevelde]]t ble innført i 1660. | Gjennom [[freden i Brömsebro|fredsavtalen i Brömsebro]] ble forsøket på å dominere Norden endret ved at [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Idre og Særna]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet, fram til [[enevelde]]t ble innført i 1660. | ||