323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Trelasthandel''' Bilde: <???> https://digitaltmuseum.no/021045471281?type_filter=Photograph,Thing,Fineart&query=t%C3%B8mmer&from_year=1500&to_year=1800&advanced_search=1&pos=1 Bildet...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Mange av byggene fra 1700-tallet langs Oxford Street i London holdes fremdeles oppe av norsk tømmer. | Mange av byggene fra 1700-tallet langs Oxford Street i London holdes fremdeles oppe av norsk tømmer. | ||
== Tilgangen og markedene == | |||
De første skriftlige kildene om norsk trelasteksport stammer fra 1200-tallet. Men det er først fra 1500-tallet at vi kan snakke om noe særlig omfang. Seinere ble det bare mer og mer. Nederland var hovedmarkedet i begynnelsen av perioden. Nederlenderne kjøpte tømmeret direkte fra bøndene, særlig langs kysten på ruten til Bergen. Handelen førte til at vestlandskysten i praksis ble avskoget i løpet av 1500- og tidlig på 1600-tallet. | De første skriftlige kildene om norsk trelasteksport stammer fra 1200-tallet. Men det er først fra 1500-tallet at vi kan snakke om noe særlig omfang. Seinere ble det bare mer og mer. Nederland var hovedmarkedet i begynnelsen av perioden. Nederlenderne kjøpte tømmeret direkte fra bøndene, særlig langs kysten på ruten til Bergen. Handelen førte til at vestlandskysten i praksis ble avskoget i løpet av 1500- og tidlig på 1600-tallet. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Tekstboks | Tekstboks | ||
Privilegier og makt | == Privilegier og makt == | ||
Hvem som fikk selge trelast til utlandet, ble fra 1688 begrenset av «sagbruksprivilegiet». I denne ordningen lå det at bare eiere av en av de 700 sagene med «privilegium» (spesiell tillatelse) for å sage tømmer til eksport, fikk selge til utlandet. I praksis innebar sagbruksprivilegiet at det vokste fram en mektig gruppe handelsmenn som kontrollerte utenrikshandelen i byene. Som eneste salgsledd for tømmer kom de også i en maktposisjon overfor bondebefolkningen. Sagbruksprivilegiet ble opprettholdt fram til siste halvdel av 1800-tallet. | Hvem som fikk selge trelast til utlandet, ble fra 1688 begrenset av «sagbruksprivilegiet». I denne ordningen lå det at bare eiere av en av de 700 sagene med «privilegium» (spesiell tillatelse) for å sage tømmer til eksport, fikk selge til utlandet. I praksis innebar sagbruksprivilegiet at det vokste fram en mektig gruppe handelsmenn som kontrollerte utenrikshandelen i byene. Som eneste salgsledd for tømmer kom de også i en maktposisjon overfor bondebefolkningen. Sagbruksprivilegiet ble opprettholdt fram til siste halvdel av 1800-tallet. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Når kjøpmannen overtok tømmeret, merket han det med sitt eget merke. Dette kartet viser merkene som tømmerhandlerne i Glommavassdraget brukte tidlig på 1800-tallet. | Når kjøpmannen overtok tømmeret, merket han det med sitt eget merke. Dette kartet viser merkene som tømmerhandlerne i Glommavassdraget brukte tidlig på 1800-tallet. | ||
== Skogen som næring for bøndene == | |||
For bøndene i skogsområdene var arbeidet i skogen en binæring, det vil si en næring som de kombinerte med gårdsdriften. Tømmerhogsten fungerte altså som en ekstrainntekt ved siden av jordbruket. | For bøndene i skogsområdene var arbeidet i skogen en binæring, det vil si en næring som de kombinerte med gårdsdriften. Tømmerhogsten fungerte altså som en ekstrainntekt ved siden av jordbruket. | ||