Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
|||
| (24 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Trikken i Oslo - første elektriske trikk 1894 NTM.jpg|Den første elektriske trikken, Sporvogn nr. 1, ble vist fram ved Stortinget i 1894|Ukjent}} | <onlyinclude>{{thumb|Trikken i Oslo - første elektriske trikk 1894 NTM.jpg|Den første elektriske trikken, Sporvogn nr. 1, ble vist fram ved Stortinget i 1894|Ukjent}} | ||
'''[[Trikken i Oslo]]''' har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om [[trikk]]er. De første sporvognene i byen kom i [[1875]], og ble trukket av hester. I [[1894]] kom så de første elektriske sporvognene, og det var fra ordet «elektrisk» vi fikk slangordet «trikk». I denne artikkelen ser vi bort fra den språklige detaljen, og gir et bilde av hele sporveishistorien i Oslo uavhengig av hvordan vognene ble drevet. Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i [[1960-åra]], men siden da har linjer blitt forlenga og nytt utstyr har blitt kjøpt inn. Trikken er populær som framkomstmiddel, og fungerer godt i samarbeid med buss og [[tunnelbane]]. | '''[[Trikken i Oslo]]''' har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om [[trikk]]er. De første sporvognene i byen kom i [[1875]], og ble trukket av hester. I [[1894]] kom så de første elektriske sporvognene, og det var fra ordet «elektrisk» vi fikk slangordet «trikk». I denne artikkelen ser vi bort fra den språklige detaljen, og gir et bilde av hele sporveishistorien i Oslo uavhengig av hvordan vognene ble drevet. Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i [[1960-åra]], men siden da har linjer blitt forlenga og nytt utstyr har blitt kjøpt inn. </onlyinclude> Trikken er populær som framkomstmiddel, og fungerer godt i samarbeid med buss og [[tunnelbane]]. | ||
==Før trikken ble «elek-trikk-sk»== | ==Før trikken ble «elek-trikk-sk»== | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==De første elektriske sporvognene== | ==De første elektriske sporvognene== | ||
{{thumb | {{thumb|Halvor Emil Heyerdahl byste Oslo.jpg |Byste av sporveispioneeren [[Halvor Emil Heyerdahl]] ved Majorstua stasjon i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | ||
Den [[2. mars]] [[1894]] fikk Kristiania Sporveisselskab konkurranse. Da åpnet [[Kristiania Elektriske Sporvei]], og Kristiania ble den første byen i Norden som fikk elektrisk sporvei, med utstyr kjøpt inn fra Berlin. Blant initiativtakerne var ingeniøren [[Halvor Emil Heyerdahl]] (1840-1917), som også ble selskapets første styreformann. Han var senere med på å etablere [[Holmenkollbanen]]. | Den [[2. mars]] [[1894]] fikk Kristiania Sporveisselskab konkurranse. Da åpnet [[Kristiania Elektriske Sporvei]], og Kristiania ble den første byen i Norden som fikk elektrisk sporvei, med utstyr kjøpt inn fra Berlin. Blant initiativtakerne var ingeniøren [[Halvor Emil Heyerdahl]] (1840-1917), som også ble selskapets første styreformann. Han var senere med på å etablere [[Holmenkollbanen]]. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Hurtig og sikkert, uden spor af feilgreb, stansninger eller uheld af anden art, gled vogn efter vogn op mod sit maal. Kjørselen var behagelig, jevn uden rystelser, i alle dele tilfredstillende, og i løbet af 15 a 20 minuter tilbagelagtes den temmelig lange strækning fra Østbanestationen til Majorstuen. }} | Hurtig og sikkert, uden spor af feilgreb, stansninger eller uheld af anden art, gled vogn efter vogn op mod sit maal. Kjørselen var behagelig, jevn uden rystelser, i alle dele tilfredstillende, og i løbet af 15 a 20 minuter tilbagelagtes den temmelig lange strækning fra Østbanestationen til Majorstuen. }} | ||
Allerede i desember 1894 ble ei sidelinje utover Drammensveien mot [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] forlenga til [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. I [[1901]] ble den så | Allerede i desember 1894 ble ei sidelinje utover Drammensveien mot [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] forlenga til [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. I [[1901]] ble den så strukket til [[Thunes mekaniske verksted|Thune]], og i [[1903]] til Skøyen. Linje nummer to kom i [[1902]], gjennom [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] til [[Frogner plass (Oslo)|Frogner plass]]. | ||
Kristiania | Kristiania Sporveisselskab hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 øre med hestesporvogn og bare 10 øre med den elektriske. I 1899 pensjonerte de hestene, elektrifiserte linjene og forlenga Grünerløkka-linja til [[Torshov (Oslo)|Torshov]]. Denne ble ytterligere forlenget til [[Grefsen stasjon]] i [[1902]]. | ||
Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]]. | Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje opp [[Motzfeldts gate (Oslo)|Motzfeldts gate]], [[Tøyengata]] og [[Hagegata (Oslo)|Hagegata]] og opp til der hvor denne møter [[Brinken (Oslo)|Brinken]] på [[Kampen (Oslo)|Kampen]], og en annen oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]]. | ||
Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[Kristiania Kommunale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. | Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[Kristiania Kommunale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. | ||
Etter at alle de tre selskapene var i gang med var det 105 motorvogner og 75 tilhengere til sammen i byen, og linjenettet hadde tolv grenlinjer. De tre selskapene ble skilt fra hverandre av fargen på trikkene: Kristiania | Etter at alle de tre selskapene var i gang med var det 105 motorvogner og 75 tilhengere til sammen i byen, og linjenettet hadde tolv grenlinjer. De tre selskapene ble skilt fra hverandre av fargen på trikkene: Kristiania Sporveisselskab var «Grønntrikken», Kristiania Elektriske Sporvei var «Blåtrikken» og Kristiania Kommunale Sporveier var «Rødtrikken». | ||
En tid til fortsatte de tre å utvikle egne linjer. Den kommunale Rødtrikken klarte seg ikke lenge, og allerede i [[1905]] ble den tatt over av Kristiania Elektriske Sporvei, Grønntrikken. Dette selskapet forlenga Homansby-linja til [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]] i [[1909]], mens linja over Vestbanen ble gradvis forlenga og nådde Skillebekk i [[1911]]. Blåtrikken utvida også, med forbindelse gjennom [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] mellom Frogner plass og Majorstua i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillinga på Frogner]] i [[1914]]. På det tidspunkt hadde de to selskapene begynt å samarbeide mer og mer, og la felles forbindelsesspor gjennom blant annet [[Hegdehaugsveien]] og [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]]. Det var også en omfattende fornyelse av materiellet. Fra [[1910]] var det også nummerering av alle linjer, der man hadde fordelt numrene mellom selskapene. | En tid til fortsatte de tre å utvikle egne linjer. Den kommunale Rødtrikken klarte seg ikke lenge, og allerede i [[1905]] ble den tatt over av Kristiania Elektriske Sporvei, Grønntrikken. Dette selskapet forlenga Homansby-linja til [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]] i [[1909]], mens linja over Vestbanen ble gradvis forlenga og nådde Skillebekk i [[1911]]. Blåtrikken utvida også, med forbindelse gjennom [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] mellom Frogner plass og Majorstua i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillinga på Frogner]] i [[1914]]. På det tidspunkt hadde de to selskapene begynt å samarbeide mer og mer, og la felles forbindelsesspor gjennom blant annet [[Hegdehaugsveien]] og [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]]. Det var også en omfattende fornyelse av materiellet. Fra [[1910]] var det også nummerering av alle linjer, der man hadde fordelt numrene mellom selskapene. | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
Det kom kort tid etter krigen forslag om å erstatte noen av linjene med enmannsbetjente busser. Dette var et viktig kostnadsspørsmål; trikkene hadde både fører og konduktør, og med økende lønnsutgifter ble det stadig dyrere. I [[1949]] resulterte dette i nedleggelse av linjene til Korsvoll og Rodeløkka. Det som reddet trikken i denne omgang var at det omtrent samtidig ble innført konduktører på bussene, så kostnadene der ble ikke lavere. | Det kom kort tid etter krigen forslag om å erstatte noen av linjene med enmannsbetjente busser. Dette var et viktig kostnadsspørsmål; trikkene hadde både fører og konduktør, og med økende lønnsutgifter ble det stadig dyrere. I [[1949]] resulterte dette i nedleggelse av linjene til Korsvoll og Rodeløkka. Det som reddet trikken i denne omgang var at det omtrent samtidig ble innført konduktører på bussene, så kostnadene der ble ikke lavere. | ||
I [[1954]] kom et vedtak som så ut til å bety kroken på døra for trikken. Det ble da bestemt å bygge ut [[T-banen]]. Noen år senere, i [[1960]], kom et prinsippvedtak om at trikken skulle nedlegges. I 1960 ble Kampen-linja erstatta av buss. Det samme skjedde med linja over Vestbanen til Rodeløkka i [[1961]], til Vippetangen i [[1964]] og til Sagene i [[1966]]. Den [[22. juni]] [[1968]] ble en merkedag for Oslo-trikken; de siste trikkene til Vålerenga og [[Etterstad (Oslo)|Etterstad]] gikk samtidig som de siste av de gamle Kristiania-trikkene ble tatt ut av trafikk. | I [[1954]] kom et vedtak som så ut til å bety kroken på døra for trikken. Det ble da bestemt å bygge ut [[T-banen]]. Noen år senere, i [[1960]], kom et prinsippvedtak om at trikken skulle nedlegges. I 1960 ble Kampen-linja erstatta av buss. Det samme skjedde med linja over Vestbanen til Rodeløkka i [[1961]], til Vippetangen i [[1964]] og til Sagene i [[1966]]. Den [[22. juni]] [[1968]] ble en merkedag for Oslo-trikken; de siste trikkene til Vålerenga og [[Etterstad (Oslo)|Etterstad]] gikk samtidig som de siste av de gamle Kristiania-trikkene ble tatt ut av trafikk. | ||
== Politisk strid om nedleggelse == | |||
Tanken om å erstatte byens trikkelinjer med en omfattende veiutbygging var imidertid ikke død. Bystyret vedtok i 1960 om nedleggelse av trikken, med sterk støtte fra byens mangeårlige ordfører [[Brynjulf Bull]] fra [[Arbeiderpartiet]], som også var formann i styret i [[Oslo Sporveier]]. | |||
Men særlig innen [[Høyre]] var det en del yngre krefter som arbeidet for å beholde trikken, blant annet basert på oppdaterte europeiske erfaringer og trender. Høyre var et nøkkelparti i så måte og var i posisjon til å vinne det kommende kommunevalget og få politisk kontroll overt hovedstaden. Ved hjelp av en grundig utredning og godt politisk arbeid klarte disse å snu Høyre etter en hard politisk strid, og partiet opphevet i 1974 sitt vedtak fra 1960 om å legge ned trikken, til tross for at sporveiledelsen med [[Ove Skaug]] i spissen fortsatt gikk inn for nedleggelse, men tapte debatten da de var for dårlig forberedt til debatten. Høyre vant det kommende kommunevalget og de trikkevennlige fra Høyre rykket inn i byens politiske posisjoner. | |||
==Det kommer alltid en trikk== | ==Det kommer alltid en trikk== | ||
{{thumb|9430cr Gammel oslotrikk.jpg|De gamle er eldst – en veterantrikk får frisk luft ved Jernbanetorget i 2009|Olve Utne}} | {{thumb|9430cr Gammel oslotrikk.jpg|De gamle er eldst – en veterantrikk får frisk luft ved Jernbanetorget i 2009|Olve Utne}} | ||
{{thumb|Oslo t-bane.jpg|Geografisk linjekart over T-banen og trikkelinjene i Oslo, før Lørenbanen. T-banens linjenumre er senere endret.|Sansculotte}} | {{thumb|Oslo t-bane.jpg|Geografisk linjekart over T-banen og trikkelinjene i Oslo, før Lørenbanen. T-banens linjenumre er senere endret.|Sansculotte}} | ||
Etter nedleggelsen i 1968 snudde ting. Det ble ikke lagt ned flere linjer før tredve år senere, da linja til [[Torshov (Oslo)|Torshov]]-Sagene ble lagt ned – og den hadde blitt gjenoppretta siden 1966 da den ble nedlagt første gang. I [[1977]] ble nedleggingsvedtaket formelt oppheva, og i [[1982]] kom en ny generasjon sporvogner i trafikk. Leddtrikkene gjorde det enklere å bevege seg gjennom vognene når det var fullt i en ende, så trikkene ble mer behagelige å bruke. I [[1999]] kom enda en ny type, «Italienere», som har lavt gulv | Etter nedleggelsen i 1968 av trikken til Vålerennga snudde derfor ting. Det ble ikke lagt ned flere linjer før tredve år senere, da linja til [[Torshov (Oslo)|Torshov]]-Sagene ble lagt ned – og den hadde blitt gjenoppretta siden 1966 da den ble nedlagt første gang. I [[1977]] ble nedleggingsvedtaket formelt oppheva, og i [[1982]] kom en ny generasjon sporvogner i trafikk. Leddtrikkene gjorde det enklere å bevege seg gjennom vognene når det var fullt i en ende, så trikkene ble mer behagelige å bruke. I [[1999]] kom enda en ny type, «Italienere», som har lavt gulv som gjorde av/på-stigning enklere. | ||
Fra [[1990]] til [[2001]] gikk det natt-trikk på tre linjer. | Fra [[1990]] til [[2001]] gikk det natt-trikk på tre linjer. | ||
I [[1995]] kom den første nye linja siden [[1958]]. Da åpna linja fra Drammensveien til [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] over [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]], [[Vika-linjen|Vika-linja]]. Da det nye [[Rikshospitalet]] ved [[Gaustad | <onlyinclude>I [[1995]] kom den første nye linja siden [[1958]]. Da åpna linja fra Drammensveien til [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] over [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]], [[Vika-linjen|Vika-linja]]. Da det nye [[Rikshospitalet]] ved [[Gaustad sykehus|Gaustad]] ble åpna i [[1999]], ble ei linje forlenga dit fra [[John Colletts plass]] over [[Forskningsparken (Oslo)|Forskningsparken]] med overgang til [[T-banen]].</onlyinclude> | ||
I [[2008]] opphørte Oslo Sporveier, da selskapets ruteadministasjon ble fusjonert inn i det nye Ruter sammen med [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] mens drift og infrastruktur ble lagt under det nye selskapet [[Kollektivtrafikkproduksjon]]. | I [[2008]] opphørte Oslo Sporveier, da selskapets ruteadministasjon ble fusjonert inn i det nye Ruter sammen med [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] mens drift og infrastruktur ble lagt under det nye selskapet [[Kollektivtrafikkproduksjon]]. | ||
Pr. | Pr. 2018 er det seks trikkelinjer i Oslo, som står for omkring en femtedel av kollektivtransporten i byen. Disse er: | ||
* [[Linje 11 (Oslo)|Linje 11]]: [[Majorstua (Oslo)|Majorstua]]–[[Kjelsås]] over [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] | * [[Linje 11 (Oslo)|Linje 11]]: [[Majorstua (Oslo)|Majorstua]]–[[Kjelsås]] over [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] | ||
| Linje 76: | Linje 81: | ||
* [[Linje 13 (Oslo)|Linje 13]]: [[Jar stasjon|Jar]]–[[Grefsen stasjon]] | * [[Linje 13 (Oslo)|Linje 13]]: [[Jar stasjon|Jar]]–[[Grefsen stasjon]] | ||
* [[Linje 17 (Oslo)|Linje 17]]: [[Rikshospitalet]]–[[Grefsen stasjon]] | * [[Linje 17 (Oslo)|Linje 17]]: [[Rikshospitalet]]–[[Grefsen stasjon]] | ||
* [[Linje 18 (Oslo)|Linje 18]]: [[Rikshospitalet]]–[[Ljabru]] | * [[Linje 18 (Oslo)|Linje 18]]: [[Rikshospitalet]]–[[Ljabru holdeplass|Ljabru]] | ||
* [[Linje 19 (Oslo)|Linje 19]]: [[Majorstua (Oslo)|Majorstua]]–[[Ljabru]] | * [[Linje 19 (Oslo)|Linje 19]]: [[Majorstua (Oslo)|Majorstua]]–[[Ljabru holdeplass|Ljabru]] | ||
==Trikken som kulturminne== | ==Trikken som kulturminne== | ||
| Linje 84: | Linje 89: | ||
Trikken har fått en viktig plass i Oslos bybilde. Den er noe særegent for byer, et framkomstmiddel som ikke finnes andre steder enn i urbane strøk. Den har også vært et av byens viktigste framkomstmidler, og derfor en del av hverdagen til mange, gjennom flere generasjoner. | Trikken har fått en viktig plass i Oslos bybilde. Den er noe særegent for byer, et framkomstmiddel som ikke finnes andre steder enn i urbane strøk. Den har også vært et av byens viktigste framkomstmidler, og derfor en del av hverdagen til mange, gjennom flere generasjoner. | ||
Fram til nedleggelsesvedtaket i 1960 var ikke bevaring av trikkemateriell et aktuelt spørsmål. Det som vekket bevaringstanken i Oslo var skrekkscenarioet i Bergen. Der ble alle trikker sendt til opphogging da trikken ble lagt ned [[31. desember]] [[1965]]. I [[1966]], samme år som T-banen åpnet og økte trusselen mot trikken, ble [[Lokaltrafikkhistorisk forening]] grunnlagt i Oslo. Med base i den bevarte delen av trikkehallene på Majorstua og på [[ | Fram til nedleggelsesvedtaket i 1960 var ikke bevaring av trikkemateriell et aktuelt spørsmål. Det som vekket bevaringstanken i Oslo var skrekkscenarioet i Bergen. Der ble alle trikker sendt til opphogging da trikken ble lagt ned [[31. desember]] [[1965]]. I [[1966]], samme år som T-banen åpnet og økte trusselen mot trikken, ble [[Lokaltrafikkhistorisk forening]] grunnlagt i Oslo. Med base i den bevarte delen av trikkehallene på Majorstua og på [[Vinterbro]] i [[Ås kommune]] har foreningen klart å bevare mange gamle trikker, og medlemmene har også arbeidet iherdig for å beholde trikken som transportmiddel i byen. Mye av det eldre materiellet i Oslo hadde blitt bevart fordi gjenbruk har vært vanlig. Trikker er solide, og mange sporvogner var i aktiv trafikk gjennom flere tiår, mens busser ble skiftet ut hyppigere. | ||
Trikken har også i senere tid blitt en kulturformidler, gjennom prosjektet «Dikt underveis» som har blitt drevet i samarbeid med litteraturorganisasjoner siden [[1995]]. Plakater med dikt er hengt opp på trikkene, etter inspirasjon fra det engelske prosjektet «Poems on the Underground». | Trikken har også i senere tid blitt en kulturformidler, gjennom prosjektet «Dikt underveis» som har blitt drevet i samarbeid med litteraturorganisasjoner siden [[1995]]. Plakater med dikt er hengt opp på trikkene, etter inspirasjon fra det engelske prosjektet «Poems on the Underground». | ||
| Linje 93: | Linje 98: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG|Aftenpostens omtale av «Den elektriske Sporvei» 2. mars 1894. | Fil:Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG|Aftenpostens omtale av «Den elektriske Sporvei» 2. mars 1894. | ||
Fil:Trikk snøbrøyting Torshov.jpg|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.{{byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]|1901}} | |||
Fil:Trikk Kampen.jpg|Vogn med personell på endestasjonen på [[Kampen (Oslo)|Kampen]], i krysset [[Hagegata (Oslo)|Hagegata]]/[[Brinken (Oslo)|Brinken]]/[[Nannestadgata (Oslo)|Nannestadgata]].{{byline|[[Oslo Museum]]|1908}} | |||
Fil:Trikken i Oslo første vogn av type B (B1) A-70036 Ua 0016 004.jpg|Prøvekjøring av den første vogna av type B, senere B1, Østensjøbanen 1938. | Fil:Trikken i Oslo første vogn av type B (B1) A-70036 Ua 0016 004.jpg|Prøvekjøring av den første vogna av type B, senere B1, Østensjøbanen 1938. | ||
Fil:Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg|Trikkebillett fra krigen med [[solkors]], 1940–1945. | Fil:Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg|Trikkebillett fra krigen med [[solkors]], 1940–1945. | ||
| Linje 100: | Linje 107: | ||
Fil:Lilleakerbanen Oslo februar 2014.jpg|Motiv fra Lilleakerbanen nær Hoff i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}. | Fil:Lilleakerbanen Oslo februar 2014.jpg|Motiv fra Lilleakerbanen nær Hoff i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}. | ||
Fil:5580 inni ein leddtrikk (Oslo).jpg|Interiøret i en leddtrikk. {{byline|Olve Utne (2008)}} | Fil:5580 inni ein leddtrikk (Oslo).jpg|Interiøret i en leddtrikk. {{byline|Olve Utne (2008)}} | ||
Fil:Ljabru med vogn 1014.png|[[Ljabru holdeplass]] på [[Ekebergbanen]] med de siste av de gamle Ekebergvognene i rødt og grått, skiftet ut i 1974.{{byline|Erik Borgersen/[[Akershusbasen]]|1974}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 109: | Linje 117: | ||
* Lyshaug, Hans-Petter: «Hundre år med kraften ovenfra» i ''[[St. Hallvard]]'' 2/1994, s. 36-45 | * Lyshaug, Hans-Petter: «Hundre år med kraften ovenfra» i ''[[St. Hallvard]]'' 2/1994, s. 36-45 | ||
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | * Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | ||
* Sekne, Ivar: «En thriller om Ekebergbanens historie», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr. 3/2018, side 26-37, ISBN 978-82-92392-70-6 | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Sporveg]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Etableringer i 1875]] | ||
{{F2}}{{bm}}{{ikke koord}} | |||