323 355
redigeringer
→De første elektriske sporvognene
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Allerede i desember 1894 ble ei sidelinje utover Drammensveien mot [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] forlenga til [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. I [[1901]] ble den så strekt til [[Thune (Oslo)|Thune]], og i [[1903]] til Skøyen. Linje nummer to kom i [[1902]], gjennom [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] til [[Frogner plass (Oslo)|Frogner plass]]. | Allerede i desember 1894 ble ei sidelinje utover Drammensveien mot [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] forlenga til [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. I [[1901]] ble den så strekt til [[Thune (Oslo)|Thune]], og i [[1903]] til Skøyen. Linje nummer to kom i [[1902]], gjennom [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] til [[Frogner plass (Oslo)|Frogner plass]]. | ||
Kristiania Sporveisselskap hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 | Kristiania Sporveisselskap hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 øre med hestesporvogn og bare 10 øre med den elektriske. I 1899 pensjonerte de hestene, elektrifiserte linjene og forlenga Grünerløkka-linja til [[Torshov (Oslo)|Torshov]]. Det kom også nye grenlinjer til [[Kampen (Oslo)|Kampen]] og [[Vålerenga]] i [[1900]], og ytterligere forlengelse fra Torshov til [[Grefsen stasjon]] i [[1902]]. | ||
Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[Kristiania Kommunale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. | Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[Kristiania Kommunale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. | ||