Skribenter
95 756
redigeringer
→De første elektriske sporvognene
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Kristiania Sporveisselskap hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 øre med hestesporvogn og bare 10 øre med den elektriske. I 1899 pensjonerte de hestene, elektrifiserte linjene og forlenga Grünerløkka-linja til [[Torshov (Oslo)|Torshov]]. Denne ble ytterligere forlenget til [[Grefsen stasjon]] i [[1902]]. | Kristiania Sporveisselskap hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 øre med hestesporvogn og bare 10 øre med den elektriske. I 1899 pensjonerte de hestene, elektrifiserte linjene og forlenga Grünerløkka-linja til [[Torshov (Oslo)|Torshov]]. Denne ble ytterligere forlenget til [[Grefsen stasjon]] i [[1902]]. | ||
Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]]. | Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]]. | ||
Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[Kristiania Kommunale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. | Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[Kristiania Kommunale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. | ||