Trolla: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Trolla (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. des. 2023 kl. 08:13

954 byte lagt til , 1. des. 2023

→‎Kilder og litteratur: lenker til Nettbiblioteket

Marianne Wiig

Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer

30 620

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Opprydding}}
+{{thumb|21 Trondhjem. Nynesveien med Bellevue - no-nb digifoto 20150622 00167 bldsa PK18701.jpg|Fra Trolla: [[Bynesveien (Trondheim)|Bynesveien]] og restauranten [[Bellevue (Trondheim)|Bellevue]].|ukjent/[[Mittet Foto]]|1918–1930}}
-{{thumb|21 Trondhjem. Nynesveien med Bellevue - no-nb digifoto 20150622 00167 bldsa PK18701.jpg|Fra Trolla: [[Nynesveien (Trondheim)|Nynesveien]] og restauranten [[Bellevue (Trondheim)|Bellevue]].|ukjent/[[Mittet Foto]]|1918–1930}}
+'''[[Trolla]]''' er et brattlendt område ved [[Trondheimsfjorden]] rett vest for [[Trondheim]] sentrum.
-'''[[Trolla]]''' er et område i [[Trondheim kommune]]. Det er et brattlendt område ved Trondheimsfjorden rett vest for Trondheim sentrum. Trolla har særlig vært kjent for virksomheten ved [[Trolla Bruk]].
-== Eiendomshistorie ==
+Området var opprinnelig en del av byens [[utmark]], og de som holdt til her var underlagt restriksjoner mot å bygge ut og utvide området. Fra slutten av 1600-tallet var det [[Mølle|møllebruk]] på Trolla i form av en stampemølle drevet av [[vannhjul]]. Senere ble det bygd en kornmølle som eksisterte i nær 200 år til den ble nedlagt i slutten av 1870-årene. Det ble drevet med tjærebrenning på området. I 1854 ble det stiftet et interessentskap på Trolla som forbant møllebruk med mekanisk verksted og skipsbyggeri. Det ble starten på jern- og metallstøperiet [[Trolla Brug]]. Området ble da også utbygd med boliger for arbeiderne.
-Trolla beliggende litt ut fra Trondheim sentrum var en gang en del av byens utmark, og de som holdt til her var underlagt restriksjoner i forhold til og bygge på og utvide området. Det ble omgjort til et arvefestested og således ble det også privat eie. Til grunnen hørte etter hvert et møllebruk og eiendommen omfattet Hestvollen, Løkkedammen og Myren/Holstvollen (på østre og søndre side) samt Trolleenget. I et kgl. reskript av 1692 gis byens bakere bevilling til og sette opp en mølle på Trollen fordi møllen på Ila medførte for lang oppholdstid for bakerne. Første eier er kjøpmann Ebbe Carstensen som i 1707 overskjøter til sin svoger rådmann Hans Hornemann. I 1735 blir kjøpmann Gottfried Hagelstein eier. Hans enke selger den til Borgermester Hans Hagerup i 1746. Han har også Ila møllen. Hagerups enke selger i 1765 til Gert Horneman og tre andre. Det fins da plate- kobber og spikerverk her. (herav Spikerbukta)  Bakermester Struck kjøper en fjerdedel i 1777. Claus Falch er medeier i 1780 da de i avisa søker etter en møller. En gullsmed som holdt til i Nordre gate kjøpte Trolla i 1803. Hans navn var Simon Christian Cold. Han eier her til han flytter fra byen i 1811. Rundt 1809 får han tilskjøtet møllebruket til sin eiendom som da var eid av Lorentz Angell Brun. Rittmester Frederik Chr. Collin og krigskommisær Magnus Chr. Hetting kjøper deretter hver sin andel i eiendommen som først på dette tidspunkt er samlet i helhet og kalt Trollen. I 1818 er grosserer Hans Geelmuyden blitt eier. Deretter i 1844 er Even Olsen eier av Trollens gård og bruk. Han opplever at et styrtregn medfører oversvømmelser som tar med seg møllehus og skade på det store kvernbygningen hvor varene ble oppbevart. Han fikk store økonomiske vansker etter dette.
+== Mølle og annen virksomhet på Trolla ==
-== Metallindustri ==
+I et kongelig reskript av 1692 fikk byens bakere bevilling til å sette opp en mølle på ''Trollen,'' fordi møllen på [[Ila (Trondheim)|Ila]] hadde for lang oppholdstid for bakerne. Eiendommen omfattet Hestvollen, Løkkedammen og Myren/Holstvollen (på østre og søndre side), samt Trolleenget.
-I 1855 er John Eriksen Aune eier av arvefestestedet og selger det til et interessantskap bestående av seks Trondhjemsborgere. Holstvollen og Hestvollen er nå utparsellert. Disse interessentene har allerede året før lagt planer for en mangslungen virksomhet og de igangsetter et jern- og metallstøperi med mekanisk verksted, finerskjæring, sliperi av stein og metaller, et større møllebruk, samt tilvirkning av mindre jern og stålvarer. Bygningene ble oppført på en grunnmur på klippene helt nede ved sjøen og var følgelig en svært krevende oppgave. I 1854 grunnlegges selskapet «Trolla Brug ved Throndhjem» som jern og metallstøperi. I 1861 brenner møllebruket ned. Fra slutten av 1860-tallet produserte de dampmaskiner her. Bruket fikk Norges første vannturbindrevne anlegg i 1884. Trolla Bruk var den første fabrikken i landet med innlagt elektrisk lys. I 1872 ble Trolla Bruk sammenslått med Fabriken ved Nidelven og kalt Trondhjems Mekaniske Verksted. Fra 1974 ble Trolla Bruk solgt til Ila og Lilleby smelteverker og de ble kjent for sin produksjon av støpeovner. I 1988 ble driften her ute nedlagt etter nær 300 år siden starten.
-{{Trenger kilder}}
+Første eier var kjøpmann [[Ebbe Carstensen (1658–1736)|Ebbe Carstensen]], som i 1707 overskjøtte til sin svoger, [[rådmann]] [[Hans Hornemann (1688–1764)|Hans Hornemann]]. I 1735 ble kjøpmann [[Gottfried Hagelstein]] eier. Hans enke solgte i 1746 eiendommen til borgermester [[Hans Hagerup]], som også eide Ila mølle. Hagerups enke solgte i 1765 til [[Gert Horneman]] og tre andre. Det fantes da også plate-, kobber- og spikerverk (herav Spikerbukta) på eiendommen.  Bakermester Struck kjøpte en fjerdedel i 1777. [[Claus Falch]] var medeier i 1780, da de i avisa søkte etter en møller.
+Gullsmeden [[Simon Christian Cold]], som holdt til i [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]], kjøpte Trolla i 1803 og var eier fram til han flyttet fra byen i 1811. Rundt 1809 fikk han tilskjøtet møllebruket til sin eiendom, som da var eid av [[Lorentz Angell Brun]]. [[Rittmester]] [[Frederik Chr. Collin]] og [[krigskommisær]] [[Magnus Chr. Hetting]] kjøpte deretter hver sin andel i eiendommen, som først på dette tidspunkt var samlet i sin helhet og kalt ''Trollen''. I 1818 var [[grosserer]] [[Hans Geelmuyden]] blitt eier. Deretter, i 1844, var [[Even Olsen]] eier av Trollens gård og bruk. Et styrtregn medførte oversvømmelser som tok med seg møllehus og skadet den store kvernbygningen hvor varene ble oppbevart. Etter dette fikk Olsen store økonomiske vansker.
+I 1861 brant møllebruket ned.
+== Trolla Brug ==
+I 1854 ble jern- og metallstøperiet Trolla Brug grunnlagt av ingeniør Hans Johan Olsen. Bruket overtok også eiendommen Trolla. Det var et interessentskap bestående av seks Trondhjemsborgere som i 1855 kjøpte den av John Eriksen Aune. Holstvollen og Hestvollen var på dette tidspunktet utparsellert. Bygningene ble oppført på en grunnmur på klippene helt nede ved sjøen og var følgelig en svært krevende oppgave.
+Bruket omfattet mekanisk verksted, finerskjæring, sliperi av stein og metaller, et større møllebruk, samt tilvirkning av mindre jern og stålvarer. Fra slutten av 1860-tallet produserte de også dampmaskiner. I 1884 fikk bruket Norges første vannturbindrevne anlegg. Fabrikken var også den første i landet som fikk innlagt elektrisk lys.
+I 1872 ble Trolla Brug slått sammen med Fabriken ved Nidelven og ble en del av Trondhjems Mekaniske Verksted.
+I 1928 brant så godt som hele anlegget ned.
+I 1974 ble bedriften solgt til Ila og Lilleby smelteverker, som ble kjent for sin produksjon av støpeovner. I 1988 ble driften nedlagt etter nær 300 års drift på Trolla.
+== Kilder og litteratur ==
+* Henmo, Olav: ''Aktieselskapet Trondhjems mekaniske verksted 1843-1918''. Utg. Aktietrykkeriet. 1919. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016053048127}}.
+* ''Skandinaven 1928.08.19''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19280819_63_34_1|side=1}}.
+* ''Adresseavisen 1928.09.05''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19280905_162_210_1|side=2}}.
+* ''Nidaros 1954.01.30''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19540130_53_25_1|side=5}}.
+[[Kategori:Trondheim kommune]]
+[[Kategori:Strøk]]
+{{bm}}