Trolla
Trolla er et brattlendt område ved Trondheimsfjorden rett vest for Trondheim sentrum.
Området var opprinnelig en del av byens utmark, og de som holdt til her var underlagt restriksjoner mot å bygge ut og utvide området. Fra slutten av 1600-tallet var det møllebruk på Trolla i form av en stampemølle drevet av vannhjul. Senere ble det bygd en kornmølle som eksisterte i nær 200 år til den ble nedlagt i slutten av 1870-årene. Det ble drevet med tjærebrenning på området. I 1854 ble det stiftet et interessentskap på Trolla som forbant møllebruk med mekanisk verksted og skipsbyggeri. Det ble starten på jern- og metallstøperiet Trolla Brug. Området ble da også utbygd med boliger for arbeiderne.
Mølle og annen virksomhet på Trolla
I et kongelig reskript av 1692 fikk byens bakere bevilling til å sette opp en mølle på Trollen, fordi møllen på Ila hadde for lang oppholdstid for bakerne. Eiendommen omfattet Hestvollen, Løkkedammen og Myren/Holstvollen (på østre og søndre side), samt Trolleenget.
Første eier var kjøpmann Ebbe Carstensen, som i 1707 overskjøtte til sin svoger, rådmann Hans Hornemann. I 1735 ble kjøpmann Gottfried Hagelstein eier. Hans enke solgte i 1746 eiendommen til borgermester Hans Hagerup, som også eide Ila mølle. Hagerups enke solgte i 1765 til Gert Horneman og tre andre. Det fantes da også plate-, kobber- og spikerverk (herav Spikerbukta) på eiendommen. Bakermester Struck kjøpte en fjerdedel i 1777. Claus Falch var medeier i 1780, da de i avisa søkte etter en møller.
Gullsmeden Simon Christian Cold, som holdt til i Nordre gate, kjøpte Trolla i 1803 og var eier fram til han flyttet fra byen i 1811. Rundt 1809 fikk han tilskjøtet møllebruket til sin eiendom, som da var eid av Lorentz Angell Brun. Rittmester Frederik Chr. Collin og krigskommisær Magnus Chr. Hetting kjøpte deretter hver sin andel i eiendommen, som først på dette tidspunkt var samlet i sin helhet og kalt Trollen. I 1818 var grosserer Hans Geelmuyden blitt eier. Deretter, i 1844, var Even Olsen eier av Trollens gård og bruk. Et styrtregn medførte oversvømmelser som tok med seg møllehus og skadet den store kvernbygningen hvor varene ble oppbevart. Etter dette fikk Olsen store økonomiske vansker.
I 1861 brant møllebruket ned.
Trolla Brug
I 1854 ble jern- og metallstøperiet Trolla Brug grunnlagt av ingeniør Hans Johan Olsen. Bruket overtok også eiendommen Trolla. Det var et interessentskap bestående av seks Trondhjemsborgere som i 1855 kjøpte den av John Eriksen Aune. Holstvollen og Hestvollen var på dette tidspunktet utparsellert. Bygningene ble oppført på en grunnmur på klippene helt nede ved sjøen og var følgelig en svært krevende oppgave.
Bruket omfattet mekanisk verksted, finerskjæring, sliperi av stein og metaller, et større møllebruk, samt tilvirkning av mindre jern og stålvarer. Fra slutten av 1860-tallet produserte de også dampmaskiner. I 1884 fikk bruket Norges første vannturbindrevne anlegg. Fabrikken var også den første i landet som fikk innlagt elektrisk lys.
I 1872 ble Trolla Brug slått sammen med Fabriken ved Nidelven og ble en del av Trondhjems Mekaniske Verksted.
I 1928 brant så godt som hele anlegget ned.
I 1974 ble bedriften solgt til Ila og Lilleby smelteverker, som ble kjent for sin produksjon av støpeovner. I 1988 ble driften nedlagt etter nær 300 års drift på Trolla.
Kilder og litteratur
- Henmo, Olav: Aktieselskapet Trondhjems mekaniske verksted 1843-1918. Utg. Aktietrykkeriet. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skandinaven 1928.08.19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Adresseavisen 1928.09.05. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nidaros 1954.01.30. Digital versjon på Nettbiblioteket.