Tromsø Amts Folkeblad: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Strid: Satt inn foto
(→‎Foreningsliv: satt inn illustrasjon)
(→‎Strid: Satt inn foto)
Linje 83: Linje 83:
== Strid ==
== Strid ==
Etter at Høyre-avisa ''[[Avisen]]'' som kom ut i Harstad fra januar 1890 gikk inn i juli samme år hadde ikke Venstrefolket i Sør-Troms noen skikkelige pressemotstandere. Men da Peter Oluf Klinge høsten 1896 solgte livsverket ''Tromsø Amtstidende'' til personer med «moderat, konstitutionel Opfatning» – ble de samme høyrekreftene enerådende. Det var disse boktrykker A. F. Knudsen ville søke å begrense gjennom avisa ''Tromsø Amts Folkeblad''. Det gikk ikke lang tid før striden kom til overflaten.
Etter at Høyre-avisa ''[[Avisen]]'' som kom ut i Harstad fra januar 1890 gikk inn i juli samme år hadde ikke Venstrefolket i Sør-Troms noen skikkelige pressemotstandere. Men da Peter Oluf Klinge høsten 1896 solgte livsverket ''Tromsø Amtstidende'' til personer med «moderat, konstitutionel Opfatning» – ble de samme høyrekreftene enerådende. Det var disse boktrykker A. F. Knudsen ville søke å begrense gjennom avisa ''Tromsø Amts Folkeblad''. Det gikk ikke lang tid før striden kom til overflaten.
 
[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg|miniatyr|Ordfører Rikard Kaarbø var både elsket og hatet - blant Venstres folk i Trondenes kommune.]]
I ''Tromsø Amtstidende'' 22. november 1896 gikk sogneprest i [[Bjarkøy]]; [[Leonhard Næss]] til angrep på redaksjonen som hadde latt trykke et innlegg fra et anonymt sognebarn som insinuerte at presten brukte sin posisjon til å agitere for eget politisk syn: «vor elskelige sjælesørger gjør alt, hvad der staar i hans magt og bruger ethvert middel der staar til hans raadighed for at berolige de frygtagtige og styrke de i venstretroen svage sjæle». Redaksjonen ble svar skyldig på det inntrufne, men lot presten få sitt «produkt» utlagt med samme «redaktionelle udstyr» som den anonyme(!).
I ''Tromsø Amtstidende'' 22. november 1896 gikk sogneprest i [[Bjarkøy]]; [[Leonhard Næss]] til angrep på redaksjonen som hadde latt trykke et innlegg fra et anonymt sognebarn som insinuerte at presten brukte sin posisjon til å agitere for eget politisk syn: «vor elskelige sjælesørger gjør alt, hvad der staar i hans magt og bruger ethvert middel der staar til hans raadighed for at berolige de frygtagtige og styrke de i venstretroen svage sjæle». Redaksjonen ble svar skyldig på det inntrufne, men lot presten få sitt «produkt» utlagt med samme «redaktionelle udstyr» som den anonyme(!).


Linje 89: Linje 89:


Etter denne tiraden finner vi et oppslag i ''[[Nordlands Folkeblad]]'' som forteller at «Haalogalands Dampskibsselskab nægter at føre Venstrevelgere!». Notisen baserer seg på et oppslag i ''Tromsø Amts Folkeblad'' som hadde mottatt et telegram fra [[Salangen]] 25. august 1897: «Høire har her bekjendtgjort at et Haalogalands Dampskib vil komme herind Fredag og føre Høirevelgere til Ibestad. Venstremænd har anmodet om Tilladelse at følge med, mod at løse Billet, men dette er nægtet, efter Opgivende i henhold til Kaarbø`s Ordre.»
Etter denne tiraden finner vi et oppslag i ''[[Nordlands Folkeblad]]'' som forteller at «Haalogalands Dampskibsselskab nægter at føre Venstrevelgere!». Notisen baserer seg på et oppslag i ''Tromsø Amts Folkeblad'' som hadde mottatt et telegram fra [[Salangen]] 25. august 1897: «Høire har her bekjendtgjort at et Haalogalands Dampskib vil komme herind Fredag og føre Høirevelgere til Ibestad. Venstremænd har anmodet om Tilladelse at følge med, mod at løse Billet, men dette er nægtet, efter Opgivende i henhold til Kaarbø`s Ordre.»
 
== Innsamlingsaksjoner ==
== Innsamlingsaksjoner ==
Tidens samfunnsorden hadde ikke mulighetene til å organisere det vi i dag tar som den største selvfølgelighet i forbindelse med ulykker som inntrer. Vi forstår at en større katastrofe har rammet [[Gjertrud Larsdatter]] fra Nergård på [[Bjarkøya]], idet en innsamlingsliste i avisa den 20. februar 1897 kunngjorde at det var kommet inn over 1100 kroner til henne fra personer og organisasjoner over hele Norge.
Tidens samfunnsorden hadde ikke mulighetene til å organisere det vi i dag tar som den største selvfølgelighet i forbindelse med ulykker som inntrer. Vi forstår at en større katastrofe har rammet [[Gjertrud Larsdatter]] fra Nergård på [[Bjarkøya]], idet en innsamlingsliste i avisa den 20. februar 1897 kunngjorde at det var kommet inn over 1100 kroner til henne fra personer og organisasjoner over hele Norge.
Skribenter
53 302

redigeringer