Tromsø Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Større utvidelse av ingress)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(8 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Tromsø Samvirkelag]]''' ble opprettet den [[6. november]] [[1926]] – som [[Tromsø Forbrukerlag av 1926]] (se dette). Medlemmene ville ha et mer moderne navn, mer i samsvar med de øvrige NKL-tilsuttede [[samvirkelag]] rundt omkring i [[Norge]]. Og navneendringen ble virksom fra 1. januar 1955, i samsvar med vedtak på medlemsmøte den 6. november 1954. De samme kreftene som hadde virket for Tromsø Forbrukerlag virket nå for Samvirkelaget, og igjen finner vi Erik Vangbergs navn blant ildsjelene. Avdeling etter avdeling ble etablert i 1950 og -60-årene, noen sågar med fryseboksutleie! Samtidig var det som en ny giv kom over laget: Eget bakeri og økt omsetning; laget ble den 5. største innkjøperen fra [[Coop NKL|NKL]], som nok medvirket til av det store varelageret ble etablert og utvidet på [[Langnes]]. Men laget beholdt bakkekontakten, og satset og satte sin lit til det lokale kulturlivet, både internt og eksternt - ved at man blant annet distribuerte billetter til Riksteatrets forestillinger gjennom Samvirkelaget, samtidig som medlemsmøtene var preget av allsang og lokale variabler av kaffe og kaker.   
<onlyinclude>{{Thumb|Samvirkegården.jpg|Samvirkegården i Tromsø ble åpnet i 1955. En merkedag for kooperasjonen i Nord-Norge}}
'''[[Tromsø Samvirkelag]]''' ble opprettet den [[6. november]] [[1926]] – som [[Tromsø Forbrukerlag av 1926]] (se dette). Medlemmene ville ha et mer moderne navn, mer i samsvar med de øvrige NKL-tilsuttede [[samvirkelag]] rundt omkring i [[Norge]]. Og navneendringen ble virksom fra 1. januar 1955, i samsvar med vedtak på medlemsmøte den 6. november 1954. De samme kreftene som hadde virket for Tromsø Forbrukerlag virket nå for Samvirkelaget, og igjen finner vi Erik Vangbergs navn blant ildsjelene. Avdeling etter avdeling ble etablert i 1950 og -60-årene, noen sågar med fryseboksutleie! Samtidig var det som en ny giv kom over laget: Eget bakeri og økt omsetning; laget ble den 5. største innkjøperen fra [[Coop NKL|NKL]], som nok medvirket til av det store varelageret ble etablert og utvidet på [[Langnes]]. Men laget beholdt bakkekontakten, og satset og satte sin lit til det lokale kulturlivet, både internt og eksternt - ved at man blant annet distribuerte billetter til Riksteatrets forestillinger gjennom Samvirkelaget, samtidig som medlemsmøtene var preget av allsang og lokale variabler av kaffe og kaker.</onlyinclude>  


== Modernismens inntog i Samvirkelaget ==
== Modernismens inntog i Samvirkelaget ==
Linje 5: Linje 6:


== Avdelingenes inntogsmarsj ==
== Avdelingenes inntogsmarsj ==
{{Thumb|Erik Vangberg.JPG|Tømmermann Erik Vangberg, Tromsø : Fagforeningsmann, kooperatør, stortingsmann og - utleier av butikklokale.}}
*Laget åpnet ny filial, avdeling 2 i lagets nybygg i [[Idrettsveien (Tromsø)|Idrettsveien]] 17 den [[1. august]] 1955. Dette bygget inneholdt ellers tre leiligheter, og en stor kjeller der det var planer om et fiskmatkjøkken. Den nye avdelinga erstattet filialen i [[Erik Vangberg]]s kjeller i [[Conrad Holmboes vei (Tromsø)|Conrad Holmboes vei]]. Foreløpig noterte Tromsø Samvirkelag seg at nyinvesteringene økte nettoomsetningen med 130%. Men planene var mange: Leie av lokaler i [[Strandveien (Tromsø)|Strandveien]] og kjøp av tomt på [[Bjerkaker]].  
*Laget åpnet ny filial, avdeling 2 i lagets nybygg i [[Idrettsveien (Tromsø)|Idrettsveien]] 17 den [[1. august]] 1955. Dette bygget inneholdt ellers tre leiligheter, og en stor kjeller der det var planer om et fiskmatkjøkken. Den nye avdelinga erstattet filialen i [[Erik Vangberg]]s kjeller i [[Conrad Holmboes vei (Tromsø)|Conrad Holmboes vei]]. Foreløpig noterte Tromsø Samvirkelag seg at nyinvesteringene økte nettoomsetningen med 130%. Men planene var mange: Leie av lokaler i [[Strandveien (Tromsø)|Strandveien]] og kjøp av tomt på [[Bjerkaker]].  
*[[3. desember]] [[1956]] åpnet avdeling 3 på Strandveien. Man leide lokalene som var på 130 kvadratmeter og huset kolonial, brød, melk og kjøttavdelinger hos [[Brødrene Hemmingsen]].  
*[[3. desember]] [[1956]] åpnet avdeling 3 på Strandveien. Man leide lokalene som var på 130 kvadratmeter og huset kolonial, brød, melk og kjøttavdelinger hos [[Brødrene Hemmingsen]].  
Linje 21: Linje 23:
I [[1970]] åpnet laget eget utsalg på [[Elverhøy]]. Og i [[1972]] kjøpte man den 16,5 mål store tomta på Langnes.  
I [[1970]] åpnet laget eget utsalg på [[Elverhøy]]. Og i [[1972]] kjøpte man den 16,5 mål store tomta på Langnes.  


{{Thumb|25 års tjeneste i Tromsø S-lag Inger Jensen, Jann Krogstad, Svein Haldorsen og Arvid Løvås.jpg|Erkjentlighetsmerket for 25 års tjeneste. Tromsø Samvirkelag hedret solide medarbeidere: Inger Jensen, Jann Krogstad, Svein Haldorsen og Arvid Løvås.|Ukjent}}
== Kultur er viktig ==
== Kultur er viktig ==
Miljøtiltak har vel alltid vært et kooperativt kulturkjennetegn, kanskje først og fremst rettet mot egne medlemmer og ansatte. Men samfunns- engasjementet og –orienteringen har selvsagt hele tiden ligget som en understrøm. Best har man sett dette i form av varesortissement, service og tilgjengelighet. På kulturfronten kom dette til uttrykk ved at årsmøtet i 1969 innstiftet en pokal til beste idrettsutøver i Tromsø. Den 15 år gamle turnjenta [[Kirsti Olsen]] var den første som fikk pokalen, i 1970. Men for all del; husmorkvelden på Folkets Hus, med framvisning av klær og foredrag av [[Norges Kooperative Kvinneforbund]]s leder [[Ella Larsen]], ble rett og slett en festaften – som i følge årsmeldingen fikk positive ringvirkninger. [[10. november]] 1968 kunne medlemmene kjøpe billetter til sterkt reduserte priser på [[Riksteatret]]s forestilling i Tromsø.
Miljøtiltak har vel alltid vært et kooperativt kulturkjennetegn, kanskje først og fremst rettet mot egne medlemmer og ansatte. Men samfunns- engasjementet og –orienteringen har selvsagt hele tiden ligget som en understrøm. Best har man sett dette i form av varesortissement, service og tilgjengelighet. På kulturfronten kom dette til uttrykk ved at årsmøtet i 1969 innstiftet en pokal til beste idrettsutøver i Tromsø. Den 15 år gamle turnjenta [[Kirsti Olsen]] var den første som fikk pokalen, i 1970. Men for all del; husmorkvelden på Folkets Hus, med framvisning av klær og foredrag av [[Norges Kooperative Kvinneforbund]]s leder [[Ella Larsen]], ble rett og slett en festaften – som i følge årsmeldingen fikk positive ringvirkninger. [[10. november]] 1968 kunne medlemmene kjøpe billetter til sterkt reduserte priser på [[Riksteatret]]s forestilling i Tromsø.
Linje 33: Linje 36:
[[1. juni]] 1991 sluttet [[Lyngen Samvirkelag]], [[Storfjord Samvirkelag]] og [[Balsfjord Samvirkelag]] å eksistere som selvstendige samvirkelag. Nå ble de avdelinger underlagt Tromsø Samvirkelag. Fra 1. januar [[1993]] kom også [[Storslett Samvirkelag]] med i fellesskapet. [[Malangen Samvirkelag]] ble fusjonert med Tromsø Samvirkelag den 1. januar [[1995]].
[[1. juni]] 1991 sluttet [[Lyngen Samvirkelag]], [[Storfjord Samvirkelag]] og [[Balsfjord Samvirkelag]] å eksistere som selvstendige samvirkelag. Nå ble de avdelinger underlagt Tromsø Samvirkelag. Fra 1. januar [[1993]] kom også [[Storslett Samvirkelag]] med i fellesskapet. [[Malangen Samvirkelag]] ble fusjonert med Tromsø Samvirkelag den 1. januar [[1995]].


== Navneendring, medlemsøkning og markering ==
== Navneendring ==
Nå kunne man ikke lenger bare snakke om Tromsø Samvirkelag. Navnekonkurransen ga det resultat [[Forbrukersamvirket NORD]] ble vedtatt i representantskapsmøte [[8. desember]] [[1992]], med virkning fra 1. januar 1993.
Nå kunne man ikke lenger bare snakke om Tromsø Samvirkelag. Navnekonkurransen ga det resultat at [[Forbrukersamvirket NORD]] ble vedtatt i representantskapsmøte [[8. desember]] [[1992]], med virkning fra 1. januar 1993.
Medlemsøkning så det forslo fikk man da [[Harstad Samvirkelag]] sluttet seg til Forbrukersamvirket NORD fra 1. januar [[1994]]. Med ett slag økte medlemsmassen med om lag 1000. Det ble 70 flere blant de ansatte fordelt på tre Prixbutikker, en [[Mega (Harstad)|Megabutikk]] og en [[Cubus (Harstad)|Cubusbutikk]]. På årsmøtet ble det bevilget en million kroner til et kurs- og fritidssenter for personalet, som ble etablert i Malangen Samvirkelags tidligere lokaler i [[Meistervik]]. Dessuten bevilget man en million til bokprosjektet som denne artikkelen har brukt som kilde.


== Kilde ==
== Kilde ==
*[[Hansen, Leif-Harry]]: ''Fra landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie'', Tromsø 1996
*[[Hansen, Leif-Harry]]: ''Fra landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie'', Tromsø 1996


 
[[Kategori:Samvirkelag]]
[[Kategori:Coop NKL]]
[[Kategori:Coop NKL]]
[[Kategori:Etableringer i 1926]]
[[Kategori:Etableringer i 1926]]
[[Kategori:Butikker i Tromsø kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Butikker i Harstad kommune]]
{{F1}}
[[Kategori:Butikker i Skånland kommune]]
{{bm}}
[[Kategori:Butikker i Kvæfjord kommune]]
[[Kategori:Butikker i Nordreisa kommune]]
[[Kategori:Butikker i Lyngen kommune]]
[[Kategori:Butikker i Storfjord kommune]]
[[Kategori:Butikker i Balsfjord kommune]]