Tromsø Stiftstidende: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:
== «Lille Theodor» ==
== «Lille Theodor» ==
Høegh viste seg å være en dyktig fagmann. Han sørget for å ha gode forbindelser med byens beste borgere slik at de støttet foretaket. Det var også en genistrek å ansette [[Otto Theodor Krogh]] som redaktør. Krogh var født i Alta i 1811, sønn av amtmann [[H.M. Krogh]], teologisk kandidat i 1835 og ansatt ved [[Tromsø Middelskole]] i 1838. Han var ivrig [[Henrik Wergeland|Wergelandianer]] og omsatte sine evner med stor kraft som lærer, som ordfører, som friluftsmann og i rollen som redaktør. Både i Tromsø og andre deler av landet ble signaturen LT eller «Lille Theodor» velkjent og respektert, ikke minst i ''[[Morgenbladet]]'' der han var fast bidragsyter i mange år.
Høegh viste seg å være en dyktig fagmann. Han sørget for å ha gode forbindelser med byens beste borgere slik at de støttet foretaket. Det var også en genistrek å ansette [[Otto Theodor Krogh]] som redaktør. Krogh var født i Alta i 1811, sønn av amtmann [[H.M. Krogh]], teologisk kandidat i 1835 og ansatt ved [[Tromsø Middelskole]] i 1838. Han var ivrig [[Henrik Wergeland|Wergelandianer]] og omsatte sine evner med stor kraft som lærer, som ordfører, som friluftsmann og i rollen som redaktør. Både i Tromsø og andre deler av landet ble signaturen LT eller «Lille Theodor» velkjent og respektert, ikke minst i ''[[Morgenbladet]]'' der han var fast bidragsyter i mange år.
 
{{thumb|Avishodet til avisa Tromsø Stiftstidende 26.02. 1888.jpg|En mer modernisert Tromsø Stiftstidende. 26. februar 1888.}}
Til å begynne med kom avisen en gang i uken, men dette ble etter bare noen måneder økt til to, hver torsdag og søndag. Fra januar 1840 ble formatet også større. I 1847 reiste Krogh fra byen og ble etterfulgt av [[Johan Coren Christie]], brorsønn av stortingspresidenten.   
Til å begynne med kom avisen en gang i uken, men dette ble etter bare noen måneder økt til to, hver torsdag og søndag. Fra januar 1840 ble formatet også større. I 1847 reiste Krogh fra byen og ble etterfulgt av [[Johan Coren Christie]], brorsønn av stortingspresidenten.   


Linje 41: Linje 41:
Tiden etter 1. verdenskrig var hard for Tromsø. Fiskeeksporten, som betydde så mye, gikk nesten i stå i 1922-23. Nye tilbakeslag i 1927 og 1929 gjorde situasjonen vanskelig for mange. Dette, samt den politiske radikaliseringen, preget også avisene.
Tiden etter 1. verdenskrig var hard for Tromsø. Fiskeeksporten, som betydde så mye, gikk nesten i stå i 1922-23. Nye tilbakeslag i 1927 og 1929 gjorde situasjonen vanskelig for mange. Dette, samt den politiske radikaliseringen, preget også avisene.


Major i Trondenes bataljon, [[Peter Th. Viken]], en kunst- og kulturinteressert mann, overtok som redaktør etter Christensen. Våren 1921, under storstreiken, ble trykkingen av Stiftstidende en kort stund hindret og avisen kom ut maskinskrevet. Samme året ble den gamle kapitalen nedskrevet og ny tegnet. Den 12. aug. 1922 ble imidlertid utgivelsene stoppet. «Det nye A/S Tromsø Stiftstidende» overtok driften av avisen og ansatte [[Rolf Løken]], tidligere i Aftenposten, som redaktør. Den 3. mars 1923 kom første nummer ut. Det viste seg å være tungt å komme i gang igjen. «At faa de tidligere abonnenter tilbake, eller nye i stedet gaar desværre meget trægt. Alt akcidensarbeide var ogsaa gaat over til andre.  Og det tar tid at erobre tilbake, og det volder megen bitterhet hos konkurrenterne.»
Major i Trondenes bataljon, [[Peter Th. Viken]], en kunst- og kulturinteressert mann, overtok som redaktør etter Christensen. Våren 1921, under [[Storstreiken 1921|storstreiken]], ble trykkingen av Stiftstidende en kort stund hindret og avisen kom ut maskinskrevet. Samme året ble den gamle kapitalen nedskrevet og ny tegnet. Den 12. aug. 1922 ble imidlertid utgivelsene stoppet. «Det nye A/S Tromsø Stiftstidende» overtok driften av avisen og ansatte [[Rolf Løken]], tidligere i Aftenposten, som redaktør. Den 3. mars 1923 kom første nummer ut. Det viste seg å være tungt å komme i gang igjen. «At faa de tidligere abonnenter tilbake, eller nye i stedet gaar desværre meget trægt. Alt akcidensarbeide var ogsaa gaat over til andre.  Og det tar tid at erobre tilbake, og det volder megen bitterhet hos konkurrenterne.»


Sammen med typograf Torbergsen overtok Løken også driften av avisen, på leiebasis, fra 1. jan. 1926. I 1928 overtok [[John Giæver]] som redaktør. Fra 1929 hadde avisen en lang rekke redaktører; [[Thormod Olsen]], [[Haakon Thomassen]], [[Sverre Sætness]], [[Sverre Axe]] i årene 1933-37, deretter [[Chr. Selmer]].
Sammen med typograf Torbergsen overtok Løken også driften av avisen, på leiebasis, fra 1. jan. 1926. I 1928 overtok [[John Giæver]] som redaktør. Fra 1929 hadde avisen en lang rekke redaktører; [[Thormod Olsen]], [[Haakon Thomassen]], [[Sverre Sætness]], [[Sverre Axe]] i årene 1933-37, deretter [[Chr. Selmer]].


Siste nummer av Tromsø Stiftstidende utkom 13. april 1940.
Siste nummer av Tromsø Stiftstidende utkom 13. april 1940.
== Se også ==
*[[:Kategori:Avisklipp fra Tromsø Stiftstidende|Avisklipp fra Tromsø Stiftstidende]]


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 54: Linje 58:


[[Kategori:Aviser]]
[[Kategori:Aviser]]
[[kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1838]]
[[Kategori:Etableringer i 1838]]
[[Kategori:Opphør i 1940]]
[[Kategori:Opphør i 1940]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer