Tromsø Stiftstidende: Forskjell mellom sideversjoner

== Gustav Kjeldseth ==

Fra slutten av juli 1864 overdro H.M. Høeghs enke trykkeriet og forlagsretten til [[Gustav Olaf Kjeldseth]] (1839-99), som ble både utgiver og redaktør. Kjeldseth var en mann med økonomisk sans, men også journalistisk teft. Han var en beundrer av Steen og hans frisinnede politiske anskuelser og engasjerte seg sterkt i samfunnsdebatten. I 1869 kjøpte han Skippergata 19, der han selv flyttet inn, med trykkeri i bakgården. Noen år senere, i 1877, ble Knut Hamsuns første bok, «[[Den Gaadefulde]]», trykt her.

== Nye tider ==

Etter utvidelsen av stemmeretten i 1898 blåste det nye politiske vinder i landsdelen og Stiftstidende fikk enda en konkurrent: I 1902 startet [[Alfred Eriksen]] avisen «[[Nordlys]]» på [[Karlsøy]]. Unionsdebatten var fremdeles het og i Tromsø var det svært sterke meninger for og imot [[Brennevinssamlaget]]. (Hele 3 avstemninger i byen mellom 1897 og 1913, den siste avgjort med 9 stemmers overvekt!).

[[Jens Kjeldseth]] overtok Stiftstidende etter sin far, men døde allerede i 1904. Etter ham fulgte bl.a. [[Johan Rydningen]] i 1908-09, inntil pastor [[Peder Christensen]] (1870 - 1939) overtok jobben i 1910. Han ble – med en viss rett – karakterisert som «indremisjonshater, landsmålshater, totalavholdshater». Fra første dag var han en omstridt mann som ikke vek tilbake for en feide. Stilen kunne være provoserende, belærende, av og til sarkastisk, men velskrevet. Ingen betvilte hans store arbeidskraft og kunnskaper. Som predikant var han visstnok noe sjenert, men en god sjelesørger. I 1919 forlot han Tromsø og dro til Bergen.

== Krisetider ==

Tiden etter 1. verdenskrig var hard for Tromsø. Fiskeeksporten, som betydde så mye, gikk nesten i stå i 1922-23. Nye tilbakeslag i 1927 og 1929 gjorde situasjonen vanskelig for mange. Dette, samt den politiske radikaliseringen, preget også avisene.