Tromsø domkirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Stavkirke Tromsø.jpg|Sannsynligvis stod det en stavkirke i Tromsø helt fram til år 1711. (Kilde:Ytreberg, Nils A.: Tromsø som kirkested og by gjennom syv hundre år : 1252-1952).|thumb]]
[[Fil:Stavkirke Tromsø.JPG|Sannsynligvis stod det en stavkirke i Tromsø helt fram til år 1711. (Kilde:Ytreberg, Nils A.: Tromsø som kirkested og by gjennom syv hundre år : 1252-1952).|thumb]]
[[Fil:Kirkegata 7 1854.jpg|Tromsø domkirke, bygd 1801-03, tegnet i 1854.|thumb]]
[[Fil:Kirkegata 7 1854.jpg|Tromsø domkirke, bygd 1801-03, tegnet i 1854.|thumb]]
[[Fil:Kirkegata 7 1860.jpg|Tromsø domkirke under bygging i 1860. Den gamle kirka står fremdeles. Maleri av Rudolf Karl Gebhardt (1903 - 1990).|thumb]]
[[Fil:Kirkegata 7 1860.jpg|Tromsø domkirke under bygging i 1860. Den gamle kirka står fremdeles. Maleri av Rudolf Karl Gebhardt (1903 - 1990).|thumb]]

Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 10:14

Sannsynligvis stod det en stavkirke i Tromsø helt fram til år 1711. (Kilde:Ytreberg, Nils A.: Tromsø som kirkested og by gjennom syv hundre år : 1252-1952).
Tromsø domkirke, bygd 1801-03, tegnet i 1854.
Tromsø domkirke under bygging i 1860. Den gamle kirka står fremdeles. Maleri av Rudolf Karl Gebhardt (1903 - 1990).
Den nye domkirka, ca. 1870
Domkirka ca. 1890. Veggene var lutet, ikke malt.
Domkirka i vinterskrud. Ca. 1905
Orgelet i domkirka. Ca. 1910?

Tromsø domkirke, et av Tromsøs monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse Kirkegata 7. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den katolske domkirken Vår Frue kirke i byen.

Håkon Håkonsson

I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Kong Håkon la meir vinn på å styrkje Guds kristendom i Noreg enn nokon annan konge før han etter den heilage Olav. Han let gjere ei kyrkje nord i Troms og kristna heile den kyrkjesokna». Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet.

I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos» [1]. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil [2]. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola [3].

I 1486 kalles den «ecclesia ville seu oppidi Trumps», (kirken i landsbyen eller byen Troms). Fra seinmiddelalderen av var det en av kannikene ved domkirken i Trondheim som satt med sognekallet.

Kirker før år 1711

Ved reformasjonen i 1537 var det flere i Tromsø som holdt med erkebiskop Olav Engebregtssøn og disse ble hardt brannskattet. Etter reformasjonen ble Tromsø kirke med tilhørende anneks underlagt prosten ved Trondheims domkirke og senere til domkirkens sogneprest, som også mottok tienden. Den første prest etter reformasjonen var Peder Riis.

Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. Under hovedkirken i Tromsø hørte det syv annekserr: Melvik, Torsvåg, Helgøy, Karlsøy, Kvitnes, Vannvåg og Skjervøy. Det er ikke kjent når disse ble opprettet. Alle lå ute ved havet eller langs leia. En sogneprest bodde ved Tromsø domkirke og betjente annekskirken i Melvik. Det var dessuten residerende kapellanier i Torsvåg, Karlsøy og Skjervøy, med annekskirker.

Vi vet lite om kirkebyggene opp gjennom middelalderen, men det antas at kirken har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de enste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig, men det finnes ingen spor som kan bekrefte dette.

Reformatsen av 1589 sier ikke noe om tilstanden. I 1621 var Anders Mortensen prest i Troms. Han skriver da en alvorlig klage på tilstanden. Kallet stod ofte ledig, og barn døde uten dåp, og fattige uten sakrament. Prestegården og mange av kirkene stod til nedfalls.

I 1638 ble Tromsø et selvstendig sogn, og inntektene gikk inn i den lokale kirkekassa.

Det ble gjennomført en befaring i 1661, og det stod dårlig til: koret måtte ”forferdiges”, det manglet vindskier på taket, og korets røst måtte ”fortificeres och wel bebindes”. «Benhuset» måtte også repareres. Kirka hadde på denne tiden to klokker, og nødvendig utstyr: messeklær, lysestaker med talg og vokslys, alterkalker osv. I 1689 forærte Jon Steffensen Kiil fra Bentsjord altertavlen som fortsatt står i Elverhøykirken.

I 1697 beskrives kirken som svært falleferdig, og den ble revet omkrig 1710-1711. Det er ikke kjent hvordan kirkebygningen så ut, men sannsynligvis var det en stavkirke helt fram til år 1711. Kirken stod sannsynligvis der dagens domkirke står. Da den ble revet ble de brukbare materialene brukt til to nye kammer på prestegården.[4] [5]

Ole Audunsøn

I 1711 ble det bygd ny kirke etter initiativ fra sogneprest Ole Audunsøn. Kirken var bygd som en langkirke og var, koret iberegnet, 36 alen lang og 6 alen høy. Midt på 1700-tallet ble bygget utvidet med to kors, et på hver side av skipet, og et tårn med spir. Kirken lå litt lenger sør enn dagens domkirke, der hvor vi i dag har Kirkegata og Richard Withs plass. Denne kirka skal ha stått ennå i 1805, men var da ikke lenger i bruk. Ifølge Ytreberg ble gulvet stående igjen som danseplass etter at kirken ble revet.

Rasmus Schjelderup

Så sent som i 1770 ble Audunsøns kirke beskrevet å være i god forfatning, men så gikk det nedover med den. Prost Rasmus Schjelderup tok oppgaven med å bygge ny kirke og den sto ferdig i 1803. Byggmester var Johan Keyser. Det ble en rødmalt korskirke, plassert i området foran den nåværende kirka, mot Storgata. Den var bygd som korskirke, til sammen 39 alen lang og 37 alen bred, 10 ¼ alen høy. Av Gustav P. Blom omtalt slik i 1827: ” Hva der på Tromsø støter øyet, er kirken. Det er en mørk, uanselig bygning uten tårn, der stikker ubehageligen av mot dens pyntelige omgivelser”.

Steen og Evjen

I 1834 ble Tromsø bispesete og byen utviklet seg kraftig i perioden. Det ble behov for en ny og større kirke og i 1855 ble det fattet vedtak om bygging. Den gamle kirken skulle flyttes over sundet til Tromsøsund. Lokaliseringsdiskusjoner er vanskelige, og det endte med at kirken ble flyttet noen hundre meter sørover på øya, slik at den havnet i Tromsøsund kommune. Der ble «Landskirka» stående i langt over hundre år, til den ble flyttet opp på øya og ble dagens Elverhøy kirke.

En kraftig pådriver for den nye domkirka var Johannes Steen. Han var rektor på Latinskolen og byens ordfører, senere gjorde han en stor innsats som stortingsmann og statsminister. Tromsøs nye domkirke ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch og bygd av byggmester Ditlev Gunerius Evjen. Evjen og Steen fikk gjennomført en rekke store byggeprosjekter på få år; kirken, rådstua, latinskolen og lærerskolen ble alle bygd i perioden 1861-66.

Den nye kirken

Kirken ble vigslet den 1. desember 1861 av den nye biskop Carl Peter Parelius Essendrop, men da var den langt fra ferdig. Ennå var den ikke bordkledt eller malt utvendig. Tårnet ble først reist i 1862, kirkeklokkene, som var laget i Hamburg, kom på plass i 1864, sammen med uret fra den gamle rådstua. Byens kjøpmenn bidro sterkt til at orgelet kom i 1863, til at kirken fikk ovner i 1873 og til at altertavlen kom i 1884, en kopi av Tiedemands ”Opstandelsen” i Bragernes kirke, utført av Christen Brun. Kirken er en typisk norsk langkirke i tre, tømmeret ble hentet fra Målselv. I følge arkitektens tegninger skulle kirken være 49 alen lang, 23 ½ alen bred og gi plass til 984 personer. Senere ble det satt inn nye benker, med litt større avstand, slik at det nå er plass til ca. 700.

For innsamlede midler fikk korets gotiske vinduer glassmalerier i 1961, utført av Per Vigeland. Samme år ble kirken restaurert og fikk tilbake sine opprinnelige, lyse farger. Alt det gamle inventaret fulgte med den gamle kirken til Elverhøy, det nye er tilpasset kirken.

Et så stort og gammelt bygg i tre krever godt vedlikehold, og selv om kirken har gjennomgått flere ansiktsløftinger, sies behovet for en ny restaurering å være stort. I 2013 skal det bygges et nytt orgel.

Galleri

Kilder

  • Sturla Tordsson: Soga om Håkon Håkonsson. Omsett av Kr. Audne. Oslo, Samlaget, 1963.
  • Blom, Gustav Peter: Bemærkninger paa en reise i Nordlandene og igjennem Lapland til Stockholm i Aaret 1827. Chra., Hviid, 1830.
  • Ytreberg, N. A.: Tromsø bys historie. B. 1, Oslo, 1946.
  • Nicolaissen, O.: Kirker i Nord-Norge. Tromsø museums årshefter 35/36, 1915-16.
  • Tromsø domkirke 125 år, 1861 - 1986. Tromsø.
  1. Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365
  2. Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo
  3. Mervi Koskela Vasaru, Bjarmaland, University of Oulu, Faculty of Humanities, History
  4. Ytreberg, Nils A.: Tromsø som kirkested og by gjennom syv hundre år : 1252-1952
  5. Vidar Trædal: Kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800, Avhandling levert for graden philosophiae doctor, Universitet i Tromsø 2008