Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenke til egen artikkel om Per Vigeland her på wikien, tar vekk lenke til ekstern artikkel i løpende tekst) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
6. Tromsø i 1878, etter et samtidig litografi. Nå er den nye domkirka ferdig og dominerer sentrum. Ellers markerer alle bryggene seg. Ennå er alle hus bygget i tre. | 6. Tromsø i 1878, etter et samtidig litografi. Nå er den nye domkirka ferdig og dominerer sentrum. Ellers markerer alle bryggene seg. Ennå er alle hus bygget i tre. | ||
(Maleri av Karl Rudolf Gebhardt (1903 – 1990), Perspektivet museum. Hentet fra boka "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.)|thumb]] | (Maleri av Karl Rudolf Gebhardt (1903 – 1990), Perspektivet museum. Hentet fra boka "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.)|thumb]] | ||
'''[[Tromsø domkirke]]''', et av [[Tromsø]]s monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] | '''[[Tromsø domkirke]]''', et av [[Tromsø]]s monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]]. Den ble oppført som domkirke for [[Hålogaland bispedømme]], og er siden 1952 domkirke for [[Nord-Hålogaland bispedømme]]. | ||
== Håkon Håkonsson og pave Clemens 5 == | == Håkon Håkonsson og pave Clemens 5 == | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Ved reformasjonen i 1537 var det flere i Tromsø som holdt med erkebiskop [[Olav Engelbrektson|Olav Engebregtssøn]] og disse ble hardt brannskattet. Etter reformasjonen ble Tromsø kirke med tilhørende anneks underlagt prosten ved Trondheims domkirke og senere til domkirkens sogneprest, som også mottok tienden. Den første prest etter reformasjonen var Peder Riis. | Ved reformasjonen i 1537 var det flere i Tromsø som holdt med erkebiskop [[Olav Engelbrektson|Olav Engebregtssøn]] og disse ble hardt brannskattet. Etter reformasjonen ble Tromsø kirke med tilhørende anneks underlagt prosten ved Trondheims domkirke og senere til domkirkens sogneprest, som også mottok tienden. Den første prest etter reformasjonen var Peder Riis. | ||
Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. Under hovedkirken i Tromsø hørte det syv | Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. Under hovedkirken i Tromsø hørte det syv annekser: Melvik, Torsvåg, Helgøy, Karlsøy, Kvitnes, Vannvåg og Skjervøy. Det er ikke kjent når disse ble opprettet. Alle lå ute ved havet eller langs leia. En sogneprest bodde ved Tromsø domkirke og betjente annekskirken i Melvik. Det var dessuten residerende kapellanier i Torsvåg, Karlsøy og Skjervøy, med annekskirker. | ||
Vi vet lite om kirkebyggene opp gjennom middelalderen, men det antas at kirken har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de eneste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig. I middelalderen var strategisk viktige kapell befestet (f.eks. i Bergen, Oslo og Tønsberg). Tromsøya var strategisk viktig, noe som kan indikere at kirken stod på Skansen. Kartet Carta Marina av Olaus Magnus fra 1532, viser også en befestet kirke i Tromsø. <ref>Ottar 68/1971 nr 2</ref> . Det finnes ingen spor som kan bekrefte dette. | Vi vet lite om kirkebyggene opp gjennom middelalderen, men det antas at kirken har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de eneste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig. I middelalderen var strategisk viktige kapell befestet (f.eks. i Bergen, Oslo og Tønsberg). Tromsøya var strategisk viktig, noe som kan indikere at kirken stod på Skansen. Kartet Carta Marina av Olaus Magnus fra 1532, viser også en befestet kirke i Tromsø. <ref>Ottar 68/1971 nr 2</ref> . Det finnes ingen spor som kan bekrefte dette. | ||
| Linje 98: | Linje 98: | ||
Kirken var uten tårn fram til flyttingen i 1861. Nytt tårn og sakristi ble bygget, kors-veggen ble rettet opp, og kirken ble høyere. Kirken ble vigslet 26.7.1863. | Kirken var uten tårn fram til flyttingen i 1861. Nytt tårn og sakristi ble bygget, kors-veggen ble rettet opp, og kirken ble høyere. Kirken ble vigslet 26.7.1863. | ||
Etter hvert ble kirken innebygget av større bygg i nabolaget, og det var lenge snakk om å flytte den. Forberedelsene til flyttingen startet i 1967, grunnsteinen på Elverhøy ble lagt ned 3. juni 1973, rivningen startet våren 1974, og gjenreisingen på Elverhøy ble fullført i 1975. Kirken ble gjeninnviet den 30. november 1975 av biskop Kristen Kyrre Bremer. | Etter hvert ble kirken innebygget av større bygg i nabolaget, og det var lenge snakk om å flytte den. Forberedelsene til flyttingen startet i 1967, grunnsteinen på Elverhøy ble lagt ned 3. juni 1973, rivningen startet våren 1974<ref>"Nordlys", tirsdag 5. mars 1974, side 2</ref>, og gjenreisingen på Elverhøy ble fullført i 1975. Kirken ble gjeninnviet den 30. november 1975 av biskop Kristen Kyrre Bremer<ref>"Nordlys", mandag 1. desember 1975, side 2</ref>. | ||
Stort sett ble bygningen gjenreist slik den stod på Strandveien, men en del endringer og moderniseringer ble gjort. | Stort sett ble bygningen gjenreist slik den stod på Strandveien, men en del endringer og moderniseringer ble gjort. | ||
| Linje 113: | Linje 113: | ||
Dette ble enstemmig vedtatt av bystyret 5. april 1860, og grunnsteinen ble lagt ned 24. april 1860, i nærvær av en stor folkemengde. Tømmeret ble hentet fra Målselv. Byggearbeidet gikk raskt, og utpå høsten var Kirken under tak. Den gamle kirken stod fortsatt vegg i vegg, med koret der hvor tårnet skulle stå. Først etter at den gamle kirken ble revet i 1861 kunne tårnet bygges. Alt det gamle inventaret fulgte med den gamle kirken, som nå står på Elverhøy, det nye er tilpasset kirken. | Dette ble enstemmig vedtatt av bystyret 5. april 1860, og grunnsteinen ble lagt ned 24. april 1860, i nærvær av en stor folkemengde. Tømmeret ble hentet fra Målselv. Byggearbeidet gikk raskt, og utpå høsten var Kirken under tak. Den gamle kirken stod fortsatt vegg i vegg, med koret der hvor tårnet skulle stå. Først etter at den gamle kirken ble revet i 1861 kunne tårnet bygges. Alt det gamle inventaret fulgte med den gamle kirken, som nå står på Elverhøy, det nye er tilpasset kirken. | ||
Kirken ble vigslet den 1. desember 1861 av den nye biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]], men da var den langt fra ferdig. Ennå var den ikke bordkledt eller malt utvendig. Tårnet ble først reist i 1862, kirkeklokkene, som var laget i [[Hamburg]], kom på plass i 1864, sammen med urverket fra den gamle rådstua. 6. juni 1864 kunne det ringes fra tårnet for første gang. Byens kjøpmenn bidro sterkt til at orgelet (bygget av | Kirken ble vigslet den 1. desember 1861 av den nye biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]], men da var den langt fra ferdig. Ennå var den ikke bordkledt eller malt utvendig. Tårnet ble først reist i 1862, kirkeklokkene, som var laget i [[Hamburg]], kom på plass i 1864, sammen med urverket fra den gamle rådstua. 6. juni 1864 kunne det ringes fra tårnet for første gang. Byens kjøpmenn bidro sterkt til at orgelet (bygget av Claus Jensen) kom i 1863, til at kirken fikk ovner i 1873 og til at altertavlen kom i 1884, en kopi av Tiedemands ”Opstandelsen” i [[Bragernes kirke]], utført av [[Christen Brun]]. | ||
I februar 1942 ble biskopen avsatt av de tyske okkupantene. Prestene fortsatte sine tjenester som menighetsprester. NS-domprost Sivertsen begynte sitt virke. Det var stor oppslutning om gudstjenestene når menighetens prester forrettet. NS-prost Sivertsen hadde derimot nesten ingen tilhørere. <ref> "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.</ref> | I februar 1942 ble biskopen avsatt av de tyske okkupantene. Prestene fortsatte sine tjenester som menighetsprester. NS-domprost Sivertsen begynte sitt virke. Det var stor oppslutning om gudstjenestene når menighetens prester forrettet. NS-prost Sivertsen hadde derimot nesten ingen tilhørere. <ref> "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.</ref> | ||
| Linje 121: | Linje 121: | ||
Tromsø kommune vurderte i 1956 at Domkirka var så nedslitt etter krigen, at en omfattende restaurering av kirka måtte til. I tillegg var det problemer med bygnings-strukturen. Taket hadde sal-form, og veggene stod i tydelige buer. Etter restaureringen ble Domkirka gjenåpnet av biskop Alf Wiig den 7. desember 1958.<ref>Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref> | Tromsø kommune vurderte i 1956 at Domkirka var så nedslitt etter krigen, at en omfattende restaurering av kirka måtte til. I tillegg var det problemer med bygnings-strukturen. Taket hadde sal-form, og veggene stod i tydelige buer. Etter restaureringen ble Domkirka gjenåpnet av biskop Alf Wiig den 7. desember 1958.<ref>Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref> | ||
For innsamlede midler fikk to av korets gotiske vinduer glassmalerier i 1961, utført av [[Per Vigeland]]. Samme år ble kirken restaurert og fikk tilbake sine opprinnelige, lyse farger. Et tredje glassmaleri ble levert av [ | For innsamlede midler fikk to av korets gotiske vinduer glassmalerier i 1961, utført av [[Per Vigeland]]. Samme år ble kirken restaurert og fikk tilbake sine opprinnelige, lyse farger. Et tredje glassmaleri ble levert av [[Ulf Dreyer]] i 1985. | ||
I 2013-14 ble | I 2013-14 ble orgelet restaurert. Kirken fikk dessuten nytt orgel bygget av Orgelbau Mühleisen i 2017. Det var en viss strid omkring sammenkobling av Mühleisen-orgelet med Jensen-orgelet, men dette ble til slutt godkjent, og orgelet ble innviet den 11. juni 2017. | ||
Et så stort og gammelt bygg i tre krever godt vedlikehold, og selv om kirken har gjennomgått flere ansiktsløftinger, sies behovet for en ny restaurering å være stort. <ref>N.A. Ytreberg, Tromsø bys historie Bind 1</ref> <ref>O. Nicolaissen, Kirker i Nord-Norge, Tromsø Museums Aarshefter nr 38/39 1915 — 16</ref> | Et så stort og gammelt bygg i tre krever godt vedlikehold, og selv om kirken har gjennomgått flere ansiktsløftinger, sies behovet for en ny restaurering å være stort. <ref>N.A. Ytreberg, Tromsø bys historie Bind 1</ref> <ref>O. Nicolaissen, Kirker i Nord-Norge, Tromsø Museums Aarshefter nr 38/39 1915 — 16</ref> | ||