Veiledere, Administratorer
173 387
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
6. Tromsø i 1878, etter et samtidig litografi. Nå er den nye domkirka ferdig og dominerer sentrum. Ellers markerer alle bryggene seg. Ennå er alle hus bygget i tre. | 6. Tromsø i 1878, etter et samtidig litografi. Nå er den nye domkirka ferdig og dominerer sentrum. Ellers markerer alle bryggene seg. Ennå er alle hus bygget i tre. | ||
(Maleri av Karl Rudolf Gebhardt (1903 – 1990), Perspektivet museum. Hentet fra boka "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.)|thumb]] | (Maleri av Karl Rudolf Gebhardt (1903 – 1990), Perspektivet museum. Hentet fra boka "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.)|thumb]] | ||
'''[[Tromsø domkirke]]''', et av [[Tromsø]]s monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] | '''[[Tromsø domkirke]]''', et av [[Tromsø]]s monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]]. Den ble oppført som domkirke for [[Hålogaland bispedømme]], og er siden 1952 domkirke for [[Nord-Hålogaland bispedømme]]. | ||
== Håkon Håkonsson og pave Clemens 5 == | == Håkon Håkonsson og pave Clemens 5 == | ||
| Linje 98: | Linje 98: | ||
Kirken var uten tårn fram til flyttingen i 1861. Nytt tårn og sakristi ble bygget, kors-veggen ble rettet opp, og kirken ble høyere. Kirken ble vigslet 26.7.1863. | Kirken var uten tårn fram til flyttingen i 1861. Nytt tårn og sakristi ble bygget, kors-veggen ble rettet opp, og kirken ble høyere. Kirken ble vigslet 26.7.1863. | ||
Etter hvert ble kirken innebygget av større bygg i nabolaget, og det var lenge snakk om å flytte den. Forberedelsene til flyttingen startet i 1967, grunnsteinen på Elverhøy ble lagt ned 3. juni 1973, rivningen startet våren 1974, og gjenreisingen på Elverhøy ble fullført i 1975. Kirken ble gjeninnviet den 30. november 1975 av biskop Kristen Kyrre Bremer. | Etter hvert ble kirken innebygget av større bygg i nabolaget, og det var lenge snakk om å flytte den. Forberedelsene til flyttingen startet i 1967, grunnsteinen på Elverhøy ble lagt ned 3. juni 1973, rivningen startet våren 1974<ref>"Nordlys", tirsdag 5. mars 1974, side 2</ref>, og gjenreisingen på Elverhøy ble fullført i 1975. Kirken ble gjeninnviet den 30. november 1975 av biskop Kristen Kyrre Bremer<ref>"Nordlys", mandag 1. desember 1975, side 2</ref>. | ||
Stort sett ble bygningen gjenreist slik den stod på Strandveien, men en del endringer og moderniseringer ble gjort. | Stort sett ble bygningen gjenreist slik den stod på Strandveien, men en del endringer og moderniseringer ble gjort. | ||
| Linje 113: | Linje 113: | ||
Dette ble enstemmig vedtatt av bystyret 5. april 1860, og grunnsteinen ble lagt ned 24. april 1860, i nærvær av en stor folkemengde. Tømmeret ble hentet fra Målselv. Byggearbeidet gikk raskt, og utpå høsten var Kirken under tak. Den gamle kirken stod fortsatt vegg i vegg, med koret der hvor tårnet skulle stå. Først etter at den gamle kirken ble revet i 1861 kunne tårnet bygges. Alt det gamle inventaret fulgte med den gamle kirken, som nå står på Elverhøy, det nye er tilpasset kirken. | Dette ble enstemmig vedtatt av bystyret 5. april 1860, og grunnsteinen ble lagt ned 24. april 1860, i nærvær av en stor folkemengde. Tømmeret ble hentet fra Målselv. Byggearbeidet gikk raskt, og utpå høsten var Kirken under tak. Den gamle kirken stod fortsatt vegg i vegg, med koret der hvor tårnet skulle stå. Først etter at den gamle kirken ble revet i 1861 kunne tårnet bygges. Alt det gamle inventaret fulgte med den gamle kirken, som nå står på Elverhøy, det nye er tilpasset kirken. | ||
Kirken ble vigslet den 1. desember 1861 av den nye biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]], men da var den langt fra ferdig. Ennå var den ikke bordkledt eller malt utvendig. Tårnet ble først reist i 1862, kirkeklokkene, som var laget i [[Hamburg]], kom på plass i 1864, sammen med urverket fra den gamle rådstua. 6. juni 1864 kunne det ringes fra tårnet for første gang. Byens kjøpmenn bidro sterkt til at orgelet (bygget av | Kirken ble vigslet den 1. desember 1861 av den nye biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]], men da var den langt fra ferdig. Ennå var den ikke bordkledt eller malt utvendig. Tårnet ble først reist i 1862, kirkeklokkene, som var laget i [[Hamburg]], kom på plass i 1864, sammen med urverket fra den gamle rådstua. 6. juni 1864 kunne det ringes fra tårnet for første gang. Byens kjøpmenn bidro sterkt til at orgelet (bygget av Claus Jensen) kom i 1863, til at kirken fikk ovner i 1873 og til at altertavlen kom i 1884, en kopi av Tiedemands ”Opstandelsen” i [[Bragernes kirke]], utført av [[Christen Brun]]. | ||
I februar 1942 ble biskopen avsatt av de tyske okkupantene. Prestene fortsatte sine tjenester som menighetsprester. NS-domprost Sivertsen begynte sitt virke. Det var stor oppslutning om gudstjenestene når menighetens prester forrettet. NS-prost Sivertsen hadde derimot nesten ingen tilhørere. <ref> "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.</ref> | I februar 1942 ble biskopen avsatt av de tyske okkupantene. Prestene fortsatte sine tjenester som menighetsprester. NS-domprost Sivertsen begynte sitt virke. Det var stor oppslutning om gudstjenestene når menighetens prester forrettet. NS-prost Sivertsen hadde derimot nesten ingen tilhørere. <ref> "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.</ref> | ||