Tromsø domkirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 8. mar. 2013 kl. 13:54 av Einar Dahl (samtale | bidrag) (Ny side: Kirkegata 7 er adressen til et av Tromsøs monumentalbygg, Tromsø domkirke. == Håkon Håkonsson == I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Kirkegata 7 er adressen til et av Tromsøs monumentalbygg, Tromsø domkirke.

Håkon Håkonsson

I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Kong Håkon la meir vinn på å styrkje Guds kristendom i Noreg enn nokon annan konge før han etter den heilage Olav. Han let gjere ei kyrkje nord i Troms og kristna heile den kyrkjesokna». Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet.

Kirken nevnes sporadisk i pavebrev i middelalderen. I 1308 omtales kirken som «ecclesia Sanctae Mariae de Trums juxta peganos», «den hellige sankta Marias kirke i Troms nær hedningene». I 1486 kalles den «ecclesia ville seu oppidi Trumps», (kirken i landsbyen eller byen Troms). Fra seinmiddelalderen av var det en av kannikene ved domkirken i Trondheim som satt med sognekallet.

Refomasjonen

Ved reformasjonen i 1537 var det flere i Tromsø som holdt med erkebiskop Olav Engebregtssøn og disse ble hardt brannskattet. Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. En sogneprest bodde ved Tromsø domkirke og betjente annekskirken i Melvik. Det var dessuten residerende kapellanier i Torsvåg, Karlsøy og Skjervøy, med annekskirker. Ole Audunsen

Vi vet lite om kirkebyggene opp gjennom middelalderen, men det antas at kirken har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden. Reformatsen av 1589 sier ikke noe om tilstanden, men i 1621 klages det over at «prestegaarden i Tromsø og mange kirker i sognet stod til nedfalds».

I 1711 ble det bygd ny kirke etter initiativ fra sogneprest Ole Audunsen. Kirken var bygd som en kangkirke og var, koret i beregnet, 36 alen lang og 6 alen høy. Midt på 1700-tallet ble bygget utvidet med to kors, et på hver side av skipet, og et tårn med spir. Kirken lå litt lenger sør enn dagens domkirke, der hvor vi i dag har Kirkegata og Richard Withs plass. Denne kirka skal ha stått ennå i 1805, men var da ikke lenger i bruk. Ifølge Ytreberg ble gulvet stående igjen som danseplass etter at kirken ble revet.

Rasmus Schjelderup

Så sent som i 1770 ble Audunsøns kirke beskrevet å være i god forfatning, men så gikk det nedover med den. Prost Rasmus Schjelderup tok oppgaven med å bygge ny kirke og den sto ferdig i 1803. Byggmester var Johan Keyser. Det ble en rødmalt korskirke, plassert omtrent på plassen foran den nåværende kirka, mot Storgata. Den var bygd som korskirke, til sammen 39 alen lang og 37 alen bred, 10 ¼ alen høy. Av Gustav P. Blom omtalt slik i 1827: ” Hva der på Tromsø støter øyet, er kirken. Det er en mørk, uanselig bygning uten tårn, der stikker ubehageligen av mot dens pyntelige omgivelser”.

Steen og Evjen

I 1834 ble Tromsø bispesete og i byen utviklet seg kraftig i perioden. Det ble behov for en ny og større kirke og i 1855 ble det fattet vedtak om bygging. Den gamle kirken skulle flyttes over sundet til Tromsøsund. Lokaliseringsdiskusjoner er vanskelige og det endte med at kirken ble flyttet noen hundre meter sørover på øya, slik at den havnet i Tromsøsund kommune. Der ble «Landskirka» stående i langt over hundre år, til den ble flyttet opp på øya og ble dagens Elverhøy kirke.

En kraftig pådriver for den nye domkirka var Johannes Steen. Han var rektor på Latinskolen og byens ordfører, senere gjorde han en stor innsats som stortingsmann og statsminister. Tromsøs nye domkirke ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch og bygd av byggmester Ditlev Gunerius Evjen. Evjen og Steen fikk gjennomført en rekke store byggeprosjekter på få år; kirken, rådstua, latinskolen og lærerskolen ble alle bygd i perioden 1861-66.

Den nye kirken

Kirken ble vigslet den 1. des. 1861 av den nye biskop Carl Petter Essendrop, men da var den langt fra ferdig. Ennå var den ikke bordkledt eller malt utvendig. Tårnet ble først reist i 1862, kirkeklokkene, som var laget i Hamburg, kom på plass i 1864, sammen med uret fra den gamle rådstua. Byens kjøpmenn bidro sterkt til at orgelet kom i 1863, til at kirken fikk ovner i 1873 og til at altertavlen kom i 1884, en kopi av Tiedemands ”Opstandelsen” i Bragernes kirke, utført av Christen Brun. Kirken er en typisk norsk langkirke i tre, tømmeret ble hentet fra Målselv. I følge arkitektens tegninger skulle kirken være 49 alen lang, 23 ½ alen bred og gi plass til 984 personer. Senere ble det satt inn nye benker, med litt større avstand, slik at det nå er plass til ca. 700.

For innsamlede midler fikk korets gotiske vinduer glassmalerier i 1961, utført av Per Vigeland. Samme år ble kirken restaurert og fikk tilbake sin opprinnelige, lyse farger. Alt det gamle inventaret fulgte med den gamle kirken til Elverhøy, det nye er tilpasset kirken.

Et så stort og gammelt bygg i tre krever godt vedlikehold og selv om kirken har gjennomgått flere ansiktsløftinger sies behovet for en ny restaurering å være stort. I 2013 skal det bygges et nytt orgel.

Kilder Sturla Tordsson: Soga om Håkon Håkonsson. Omsett av Kr. Audne. Oslo, Samlaget, 1963. Blom, Gustav Peter: Bemærkninger paa en reise i Nordlandene og igjennem Lapland til Stockholm i Aaret 1827. Chra., Hviid, 1830. Ytreberg, N. A. : Tromsø bys historie. B. 1, Oslo, 1946